En tom stol rundt familiebordet gjør vondt

Standardiserte sorgfaser er et utdatert syn på sorg. Hver eneste sorgprosess blir nå behandlet som unik. Og relasjonen til den vi har mistet, må ikke lengre avsluttes, men heller håndteres og leves videre med.

Vi har oppdatert forskning og kunnskap om sorg. Likevel så henger Norge langt etter når det kommer til tilrettelegging for folks sorgprosesser. Vi trenger ikke sykemelding, men sorgpermisjon når vi opplever tragiske hendelser.

Jula kan være en fantastisk tid med julemat, julepynt og kvalitetstid med flokken din. Jula kan også være en tøff tid. Særlig for dem som har mistet noen og som kanskje for aller for første gang skal ha julehøytiden med en tom stol.

Første jul med tom stol

Bestefar var alltid hos oss i jula. Han hadde fast plass ved spisebordet og deretter i stua foran TV-en fordi han brydde seg lite om juletre og gaver. Klokken åtte på kvelden dro han til den lille stuen sin på andre siden av veien, og vi kunne følge hans vei til sengs gjennom hvilke rom lyset ble slått av.

Han døde i september da jeg var 14 år. På julaften var stolen hans tom. Det var et savn, men i gamle folks død ligger også historier om et langt og godt liv og mange morsomme historier.

I adventstiden tenker jeg særlig på de familiene som i år skal feire jula med en tom barnestol. I 2021 døde 104 barn. De skal ikke ferie jul i år, og familiene deres skal ikke få ferie jul sammen med dem.

I en kronikk i Adresseavisen skrev nylig Linda Skjærvik hjerteskjærende om sorgen etter at babyen hennes døde brått og uventet. Om hvordan sorgen fylte hele henne, og om det sviktende systemet for sykemelding hos NAV.

Du kan nemlig ikke få sykemelding for sorg i Norge i dag. Helsepersonell som fastleger tvinges eventuelt til å være kreative eller finne et sykdomsbilde for å hjelpe dem som sørger. Denne «ordningen» kan ikke fortsette.

Vi trenger sorgpermisjon

Linda Skjærvik er i dag aktiv i Landsforeningen uventet barnedød (LUB). De foreslår en endring i systemet for sykmeldinger etter dødsfall. Kreftforeningen, Krisepsykolog Atle Dyregrov, forfatter Kristian Fjellanger og komiker Sigrid Bonde Tusvik er også blant dem som har tatt til orde for sorgpermisjon.

De har kommet lengre på dette feltet i flere av våre naboland. Danmark var det siste landet i rekken. De vedtok nylig å innføre en egen sorgpermisjon etter en traumatisk opplevelse.

Det finnes ikke noe som kan kompensere for det å overleve sitt eget barn. Noe er umistelig. Vi andre må tåle andres sorg. Vise at vi har plass til den. Være der på kort og lang sikt. Mye ligger i omsorg – uformell og formell omsorg.

Den tomme stolen forblir tom, men noe av det storsamfunnet og myndighetene kan bidra med, er å få på plass en sorgpermisjon i Norge. Vi kan ikke gå inn i 2023 med et NAV-system som svikter folk når de trenger det som mest.