FINNØY (Sykepleien): Pasienten var på hytta på ei øy uten fastlandsforbindelse. For å komme til ham måtte utsendingen fra hjemmesykepleien ta ferje med firehjulstrekkeren og åpne og lukke syv grinder underveis.

Over 1000 hytter

Avdelingsleder Rose Iren Settem kan smile av dette minnet. Men å yte hjemmesykepleie til hyttefolk og andre ferierende er til tider utfordrende i hennes distrikt, øyriket Finnøy, som er en del av Stavanger kommune. Der finnes det over 1000 hytter, mange av dem uten fastlandsforbindelse. Hvis det går ferje eller hurtigbåt, kan avgangene være sjeldne.

– Ringer noen et par dager før de skal på hytta og ber om hjemmesykepleie på ei øy uten fastlandsforbindelse, hender det vi må si nei. I så fall tilbyr vi pasienten å komme og få hjelp på sykehjemmet på Judaberg på selve Finnøy. Noen står da over fordi det blir for brysomt, forteller avdelingsleder Settem.

Ekstrafolk

Hvis de får litt tid til planlegging, strekker hun og kollegene seg langt, for eksempel ved å leie inn en ekstra medarbeider for å dra til hyttefolk. Men siden behovet blir størst i helger og ferier, da bemanningen er lavere enn ellers, stundom uten sykepleiere, kan det bli vanskelig å få noen i en stab på bare 17 til å stille opp. Selv om forespørslene om hjemmesykepleie på hytta ikke er mange, kan de altså medføre både bry og ekstrautgifter.

Lovbestemt

At folk kan be om hjemmesykepleie på hytta i en annen kommune enn den de bor i, kall det gjerne bortesykepleie, står i helse- og omsorgsloven: «Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester».

Man kan likevel ikke bare knipse med fingrene for å få en sykepleier eller helsefagarbeider til å rykke ut. Fra Helse- og omsorgsdepartementet får Sykepleien denne tolkningen av loven: «I tilfeller med stor etterspørsel må kommunene prioritere dem med størst behov for tjenester.»

I en av landets kommuner med stort areal, få innbyggere og rundt 3000 hytter ønsker medarbeiderne i hjemmesykepleien minst mulig blest om tilreisendes rett til hjelp. Derfor vil ikke ledelsen si navnet på kommunen overfor Sykepleien. I påsken tidobles folketallet her, og da blir det svært besværlig om den lille staben skal reise langt for å betjene hyttefolk.

Ringer et par dager før

Lillesand i Agder har nærmere 2000 hytter, en god del av dem på øyer uten veiforbindelse. Også tilreisende der kan få hjemmesykepleie, men da må de komme til et avtalt sted på fastlandet, opplyser Marie Dahl Vikeså, avdelingsleder for hjemmebaserte tjenester. Brukerne må søke i god tid, men pågangen er ikke stor, legger hun til.

Trysil i Innlandet har rundt 7300 hytter, det vil si litt færre enn kommunen med aller flest, nemlig Ringsaker i samme fylke. Det skal søkes skriftlig og i god tid om hjemmesykepleie, men det hender noen ringer et par dager før, forteller Kirsten Abild Neby, enhetsleder i avdeling for hverdagsmestring.

– Vi avviser aldri noen, men av og til må vi stille visse betingelser. Hvis brukeren for eksempel trenger spesialseng eller annet utstyr, trenger vi litt tid, sier Abild Neby.

– Selv om pågangen ikke er veldig stor, skulle jeg ønske at kommunen brukeren bor i, betalte våre ekstrautgifter, legger hun til.

Påsken er sårbar

I Ringsaker ligger hyttene tett i tett på Sjusjøen, men behovet for hjemmesykepleie blant tilreisende er ikke noe som velter lasset, sier Kari Vik, enhetsleder for hjemmebaserte tjenester i kommunen. Påsken er riktignok sårbar. Så sant det er forsvarlig, blir det da gjort litt mindre for fastboende brukere, siden også hyttefolk må betjenes. Det hender dessuten at kommunen må betale for assistenter tilreisende har med.

– Vi tenker ikke så mye på skillet mellom fastboende og hyttefolk, oppsummerer Vik.

Ønsker endring

Kjersti Toppe (Sp) leder Stortingets helse- og omsorgskomité. Hun ser det store problemet med at en del hyttekommuner til tider har mange flere brukere av hjemmesykepleien enn ellers. Men samtidig er det viktig prinsipp at folk skal få nødvendige helsetjenester, uansett hvor de oppholder seg, mener hun.

Derfor er det nok mest rasjonelt at disse kommunene får kompensert de årlige ekstrautgiftene gjennom inntektssystemet, altså at de får en årlig sum til dette. Å fakturere enkeltoppdrag vil bli for tungvint og ressurskrevende, mener Toppe.

– Helse- og omsorgskomiteen er blitt kontaktet av kommuner om dette problemet, og vi satser på å arbeide sammen med kommunalkomiteen for å få til en løsning, sier Toppe.