Mammografi reddet mitt og mange andres liv
Mammografi-screeningen har reddet livet mitt to ganger. Den første gangen i år 2000 og den andre i år. Min lykkeskjebne deler jeg med mange hundre kvinner i hele Norge, skriver Gunn Pound.
Mammografi-screeningen har reddet livet mitt to ganger. Den første gangen i år 2000 og den andre i år. Min lykkeskjebne deler jeg med mange hundre kvinner i hele Norge, skriver Gunn Pound.
Som hønene trives vi best med å måtte jobbe litt for å holde oss selv og dem rundt oss i live.
– Bildene kan være skremmende. Pasientene er koplet til masse utstyr, er opphovnet av medisinering og kan derfor se litt ugjenkjennelige ut. Jeg ble derfor overrasket over at de reagerte positivt på bildene, sier Ann-Cathrin Melby.
Denne forskningen har skapt et vitenskapelig fundament for fremtidig forskning og kvalitetsforbedring ved bruk av data fra Norsk hjertestansregister (NorCAR-data), både lokalt og nasjonalt gjennom påvisning av god dekningsgrad og egnethet til monitorering av behandling og helseovervåking.
Når prognosene er dystre og håpet tynt, er informasjon en utfordring.
– Mennesker blir revet fra oss. Ofte brått og uventet. Sykdommen dukker opp i menneskers liv og river dem fra oss. Men de er ikke tapere, skriver Lene Slungård Fundtaunet.
Filmskaper Maria Sødahl synes det er en hån mot andre kreftsyke å påstå at viljestyrke bidro til at hun overlevde. Hennes personlige drama er nå blitt til filmen «Håp».
Norske sykepleiere har lenge skrevet dagbøker for intensivpasienter for å gi dem innsikt i eget sykdomsforløp, men velvalgte ord fra sengeleiet kan også få stor betydning om pasientene dør før de får lese dem.
Helsepersonell deltar ikke i en dugnad. De gjør jobben sin. Og de bør verdsettes i form av hard valuta. Betaling kan ikke veksles inn i applaus, ikke engang om den kommer fra statsministeren.