Det som tidligere var sykepleie, er nå redusert til et forsøk på å dekke over systemets svik
Sykepleiere mister nå troen på yrket de en gang valgte med stolthet. Utdanningen og etikken kolliderer med en virkelighet preget av svikt og avmakt.
Jeg ble sykepleier fordi jeg ønsket å gjøre en forskjell. Fordi jeg ville være der når livet vakler. For å gi trygghet, lindring og verdighet. Jeg utdannet meg i et fag hvor omsorg, kunnskap og etikk står i sentrum. Et fag som bærer mennesket, ikke bare kroppen, men hele mennesket gjennom sykdom og krise. Nå føler jeg at hele dette grunnlaget er i ferd med å kollapse.
Jeg jobber ved kirurgisk/ortopedisk sengepost på Hammerfest sykehus. De siste månedene har arbeidsforholdene blitt uutholdelige. Omstillinger og bemanningskutt har gjort hverdagen uforutsigbar, helseskadelig og farlig for ansatte og pasienter. Pasientsikkerheten svekkes, og helsehjelpen er ikke lenger forsvarlig.
Verst av alt: Det strider mot alt jeg står for som sykepleier.
Viktige prinsipper undergraves
Grunnlaget for sykepleie bygger ikke på prosedyrer og rutiner, men på verdier. Helt fra første dag i utdanningen blir vi lært opp i respekt, medmenneskelighet, helhetlig omsorg og faglig ansvar. Vi lærer at vårt fremste oppdrag er å sikre pasientens verdighet, integritet og trygghet, uavhengig av tidspress, økonomi eller ledelsesstruktur.
I Norge har vi NSFs (Norsk Sykepleierforbund) yrkesetiske retningslinjer. De er vårt faglige kompass, våre «10 bud» og vår profesjonelle Grunnlov. Her står det blant annet:
«Sykepleieren har et selvstendig ansvar for å utøve faglig forsvarlig og etisk sykepleie.»
«Sykepleieren skal ikke la økonomiske, administrative eller kollegiale hensyn gå foran pasientens behov for sykepleie.»
«Sykepleieren skal si ifra om uforsvarlige forhold og bidra til forbedring.»
Dette er ikke pynt på en nettside. Det er grunnlaget for vår autorisasjon, vår tillatelse til å ta ansvar for liv og helse. Likevel ser jeg daglig hvordan disse prinsippene undergraves.
Samvittigheten slår sprekker
Et øyeblikksbilde:
Tidlig i vakten går jeg inn til en pasient som bryter ut i gråt. Personen uttrykker redsel, utrygghet, og opplevelsen av å ikke være ivaretatt. Hun hadde ringt på i lang tid før noen kom. Jeg setter meg ved siden av henne, holder henne i hånden og forsøker å berolige og gjenopprette trygghet og tillit. Men det finnes ikke tid. Jeg må videre. Samvittigheten slår sprekker i det jeg forlater henne i et menneskelig øyeblikk.
Neste rom. En helt annen energi. Pasienten er sint. Hever stemmen. Hever nevene. Aggresjonen må avverges. Jeg kjenner kroppen reagerer på trussel. Kroppen er på vakt, i beredskap, samtidig som hjertet banker med sorg. Jeg ber om unnskyldning på vegne av systemet. Jeg bærer uniformen, sykehuset og strukturen som har sviktet. Og pasienten vet dette, for etter utbruddet bryter også han sammen i gråt og sier: «Jeg vet det ikke er din feil. Jeg er bare så redd.»
To møter. To mennesker. To responser på samme svikt.
Kontrastene er brutale
Kontrastene er brutale. Det krever mye av et menneske å romme både trøst og frykt i samme åndedrag og likevel stå stødig. Vi er mennesker. Vi kjenner, vi bærer, og vi påvirkes. Vi er ikke laget av stein, men vi brytes ned som om vi var det.
I dag bidrar ikke systemet til forbedring. Det bidrar til utmattelse, nedbryting og avmakt. Hver dag forsøker vi å utføre sykepleie som ikke lenger likner på det vi har utdannet oss til. En faglig sterk og etisk forankret praksis er byttet ut med overlevelsesmodus. Pleiere er utslitte. Tilliten mellom pasient og system er i ferd med å bryte sammen.
Jeg er ikke lojal mot et system som har glemt sitt formål. Min lojalitet ligger hos pasientene. Hos menneskene. Hos fellesskapet vi alle er en del av og som en dag selv kan havne i den sykehussengen.
Nok er nok
Jeg elsker mitt yrke. Jeg møter hver vakt med høy faglig integritet og omsorgskraft. Men den siste tiden har jeg forlatt sykehuset i tårer. Det som tidligere var sykepleie, er nå redusert til et forsøk på å dekke over systemets svik. Jeg kjenner det på kroppen. I magen. På samvittigheten. Det er ikke lenger gjenkjennelig som forsvarlig eller etisk helsehjelp.
Flere av mine kolleger har allerede sagt opp som direkte konsekvens av omstillingsprosessen. Andre står på randen. Sykefraværet er høyt. Sykepleiere som før var stabile bærebjelker i avdelingen, er nå sykmeldte, utbrent, nedbrutt og tappet for krefter.
Arbeidsmiljøet preges av uro og usikkerhet. Vi ser hverandre slite, men rekker knapt å løfte blikket og være til støtte for hverandre. Når vaktplaner ikke går opp, og vi strekkes over det forsvarlige, skaper det konflikter og en følelse av håpløshet. Det er ikke bærekraftig.
Jeg kan ikke lenger tie. Jeg varsler fordi jeg må. Fordi det er mitt ansvar.
Jeg varsler fordi det er min etiske plikt.
Jeg sier ifra fordi stillhet i møte med urett er medvirkning.
Vi trenger handling. Ikke retorikk. Ikke slagord.
Vi trenger ledelse med mot til å prioritere mennesker fremfor marginer.
Vi trenger et sykehus som faktisk bærer sitt samfunnsansvar.
Vi er mange som ikke taler mer. Men det finnes en grense. Og den er nådd.
Nok er nok.
Relatert
Systemet ødelegger helsevesenet innenfra
Jeg har stått i fødsler og dødsfall, tålt stress og sorg i 15 år i helsevesen
Hvor skal vi skjære og kutte i år, da, Helse Nord?
Hvert år kuttes det, og hvert år loves det at det ikke skal gå utover pasient
Staten svikter – de eldre i Karasjok står rettsløse
Vi pårørende roper varsko om en eldreomsorg som skaper frykt.
Sykepleiere bærer helsetjenesten på skuldrene
I dag feirer vi sykepleiere over hele verden.
Moralsk stress er en usynlig fiende som undergraver våre viktigste velferdstjenester
Altfor mange går hjem fra jobb med en klump i magen og følelsen av å ha svikt
Mest lest
38 Kommentarer
Mathias Tore Frøyen
,Bøyer meg i støvet for de velvalgte ord. Snakk om å treffe hodet på spikeren.
Rigmor Elisabet Ottesen
,Godt skrevet Tora! Stiller meg bak alle dine velvalgte ord! Nok er nok!
Vibeke
,Er så hjertens enig!♥️
Anne Kristine
,Spikeren på hodet var riktig sagt, og igjenkjennbart fra sør til nord og i dei fleste, om ikkje alle, instanser innenfor helse.
Ann Monica Fredheim
,Velvalgte ord og en ærlig beskrivelse av en sykepleiers arbeidshverdag!
Vi har det helt likt i Vadsø dessverre!
Unni Hestsveen
,Så leit å lese, sykepleiere har ropt varsku lenge, når skal de bli hørt?
Dette var spot on! Takk!
Bente Gran
,Tusen takk for et flott debattinnlegg. Nedskjæringer, tidsmangel, mangel på trygghet og verdighet i helseomsorgen har ødelagt for mange pasienter og pårørende, og de som jobber rundt dem, lenge nok.
Benedicte Barco-Barón
,Debattinnlegget ditt sier alt. Du viser akkurat hvor skoen trykker. Pasientmøtene du forteller om burde være en tankevekker for sykehusledelsen.
Jeg håper virkelig på en bedre fremtid for norsk helsevesen.
Hilsen ufør sykepleier som fortsatt brenner for yrket.
Rita Dahlen
,Så bra skrevet, det er vel dessverre slik veldig mange sykepleiere opplever dagens arbeidshverdag.
Benjamin
,Jeg vil berømme ditt mot til å sette ord på utfordringene i fagfeltet. Dette bekrefter for meg hvor viktig da av disse emnene er i den utdanningen jeg tar og tiden som er. Håper på å fortsette å stå pasienter og sykepleiere i ryggen når det blir sagt ifra
Gunveig Halden
,Meget godt skrevet.Jeg tror på deg ,som sliter med å få tid nok til pasientene.Opplever det samme .jobber på sykehjem. og er redd for hvordan det skal gå med norsk helsevesen og den begynnende ,kommende eldrebølgen .Men generelt også. Så trist at det skal bli sånn...
Pål Okkenhaug
,Bra Tora 💪at du ikke er redd for å si i fra.
Godt beskrevet. Flere kommer etter. Og vi får håpe på endring.
Det må komme, ellers vil enda flere slutte.
Frode Sjursen
,Fantastisk skrevet! Dessverre stemmer alt.
Bytt jobb, bytt arbeidssted.
Det hjalp ihvertfall for meg!
Dora Rasic
,Fantastisk tekst!!! Tusen takk!!!
Karen
,Så utrolig bra skrevet, jeg følger deg så vel i dine tanker. Sykepleie er ikke det som det en gang var. Jeg lurer på når politikere skal våkne, når skal vi få tid og ikke minst mulighet til å arbeide med omsorg?? For det er det som er grunnpilaren i vår utdanning, vise omsorg , være en trygghet. Ha tid tul den gode samtale men dagene går i at vi løper vi krysser av og som du skriver en forlater arbeidsplassen i tårer det er ikke bra.
Oddny B Hall
,Flott skrevet. Politikerne har ikke skjønt at du kan strekke en sykepleier så langt, men ikke lengre, da rakner det. Du kan ikke være på to plasser samtidig, og selv om du hopper over lunsj og toalettbesøk, blir det ikke tid nok. Been there, done that. Det som er skremmende er at det har ikke bedret seg de siste 60 åra, vi hadde pasienter på korridor og bøttekott da jeg gikk på sykepleie skolen, og ikke sykepleiere nok til å ta seg av dem på den måten du ønsker å bli tatt vare på hvis du havner på sykehus.
Britt v Bjerkevold
,Tusen takk for en virkelighetsbeskrivelse. Tusen Tusen takk for at du står i det.
Guro Falk
,Utrolig godt skrevet.Tusen takk for at du deler dine opplevelser og virkeligheten med oss!
Kjersti Bergstrøm
,Veldig bra beskrevet...har tenkt de samme tankene selv og er så enig med deg. Det gjelder ikke bare somatikken, men vel så mye i psykiatrien. Innsparinger.ansettelsestopp. ingen økonomiske midler for å videreutvikle seg. Når 10 faktor undersøkelser blir gjennomgått og resultatet er mangel på indre motivasjon hos flertallet av de ansatte på mange avdelinger..sier det
ganske mye!🤣
Sissel Haga
,Så godt at du finnes. Å så viktig at du ikke tier, men deler din virkelighetsoppfatning og det med et etisk perspektiv.
Takk!
Ing-Marie Svensson
,SÅ bra skrevet SÅ sant Så trist at leseDet er virkelig trist at det blitt så
Har jobbet med glede i mitt fag i ca 40 år men har det nå lidt på samme måte som du Jobber også på det samme sykehuset
Det må virkelig til en endring i personal pilitiken ellers nytter det ikke med nytt fint tekniskt sykehus
Ddt er faktiskt mennisker =personell som pleier pasienten og teknikken
Jeg som Barnsykepleier er feks i akutte situasjoner avhengig av at intensiv har 1 sykepleier at sende Som det nu er her på vårt sykehus bkir det ikke alltid så
Holddr med om at nå må det bli slutt på dette Er sikker på at det trengs fler pasient pleiende personell og en betydelig mindre administrasjon
Benedicte
,Amen! Takk for du gidder og orker! Der de fleste lar det bli på vaktrommet åpner du døren og roper det ut! Tusen takk!
Liv Rollgeim
,Tusen takk for at du skriver dette. Godt skrevet, og så viktig!
Vigdis Hagan
,Jeg var en sånn pasient du beskriver ved Unn sist høst. Postoperativt hjerteinfarkt, sårbar og redd.
Jeg merket at sykepleierne og hjelpepleierne sprang og at det var kaos i avdelingen. De dekker over systemets svikt, som du sier. Jeg var hjelpeløs og følte på en enorm avmakt.
Takk for din presise og viktige fortelling!
Anne
,Veldig godt innlegg! Problemene er dessverre slik jeg ser det, knyttet til en generell samfunnsutvikling der penger, makt, kvantitet og enkeltindividers status er mye viktigere og blir prioritert fremfor etikk, kvalitet og fellesskapets beste. Dette gjennomsyrer dessverre også utdanningssystemet i sykepleie gjennom lederes og politikeres prioriteringer. Skal en få til endring må nok politikere våkne og andre lederegenskaper prioriteres når ledere velges og opplæres. Takk for motet ditt til å si i fra! Stå på!
Helen Staubo
,Veldig godt skrevet!!! Innlegger bør distribueres i aviser rundt i landet!
Ann Elin Augustinussen
,Veldig godt skrevet! Vi må aldri glemme hvorfor vi valgte sykepleieryrket🌸
Sterk-stolt og tydelig💪
Meghan
,Utrolig bra skrevet. Vi trenger flere som deg. Fortsett å si fra!
Paul Esbern Snare
,Tusen takk. En vekker for oss sykepleiere som i stillhet har blitt en del av systemet.
Frode
,Wow- så godt skrevet! ❤️
Ida
,Meget godt beskrevet..!
Liv Valbjørg Apeland Bakke
,Utrolig bra artikkel. Beskriver virkeligheten ved mange sykehusavdelinger i dag.! Jeg håper virkelig administrasjon og politikere forstår hva som skjer og at denne negative utviklingen stanses.
Eivor
,Så godt skrevet!
Det er ikke menneskene som gjør meg sliten. Det er systemet.
Heidi
,Så modig du er! Takk for at du skriver rett ut. Takk for at du er en sykepleier som jeg ønsker å møte når jeg skulle bli syk.
Jeg føler så likt deg… er helt utslitt. Etter 25 år orker jeg ikke mer. Empati, etikk, yrkesstolthet har blitt tomme ord som er skrevet ned en gang for lenge siden. Min sykepleier verdier er å gi omsorg og trygghet. Mine verdier bli trampet på. Jeg har blitt en brikke i å skaffe penger og spare tid.
Marit Stavrum
,Meget godt skrevet! Jeg kjenner meg absolutt igjen, fordi det kunne vært min arbeidsdag du beskriver. Alt oppgaver skal tilsynelatende ivaretas, men tiden, kompetansen og ikke minst menneskene som skal utføre alt er ikke tilstede. Pengene og fagre ord styrer alt, men de fsgre ordene er ikke gjennomførbare.
Jorunn Lervik
,Håper dette som skrives her blir dokumentert og rapportert. Så bør det besvares før varsel sendes videre til tilsynsmyndigheten. Dette er hjemlet I helsepersonelloven paragraf 16 og 17. Ledere har ansvar og er godt lønnet for jobben.
eirik
,<3