Staten svikter – de eldre i Karasjok står rettsløse

Dette debattinnlegget er sendt som et åpent brev til helseminister Jan Christian Vestre:

Jeg skriver til deg som pårørende med en dyp bekymring for rettssikkerheten til de eldre i Karasjok kommune.

Mange eldre i Karasjok uttrykker i dag en reell frykt for å bli gamle. Ikke på grunn av alderdommen i seg selv, men fordi de er redde for å bli overlatt til eldreomsorgen slik den fungerer i Karasjok kommune. Dette er et alvorlig varseltegn som må tas på største alvor på øverste politiske nivå.

Pårørende er maktesløse

Vi og mange pårørende opplever at velferdssystemet som skal sikre innbyggernes rettssikkerhet i Karasjok, svikter. 

Når pårørende anmelder forhold til politiet, blir sakene mest sannsynlig henlagt. 

Når Statsforvalteren åpner tilsyn, kan det gå mange måneder før rapport foreligger. 

Selv når Statsforvalteren avdekker alvorlige avvik, får det ofte få eller ingen konsekvenser fordi de mangler reelle sanksjonsmuligheter overfor kommunen.

Hva skal vi gjøre når politiet ikke griper inn? Når Statsforvalteren ikke følger opp? Når kommunen ikke tar ansvar? 

Hvem beskytter da våre eldre? Svaret er like opprørende som det er enkelt: Ingen. 

Som pårørende står vi igjen maktesløse og uten reell rettssikkerhet for de mest sårbare i samfunnet vårt.

Et konkret tragisk eksempel er pårørende som varslet Karasjok kommune. Åtte år senere frøs moren i hjel. Videre åpnet Statsforvalteren tilsyn som viste systemsvikt i alle ledd.

Våre behov og vår verdighet skal ivaretas

Dette er ett av flere alvorlige hendelser i kommunen. Som pårørende har vi også selv erfart alvorlige episoder. Mens vår mor har vært på avlastning, har vi oppdaget at hun ved flere tilfeller har fått blåmerker. Disse opplevelsene gjør det vanskelig å ha tillit til at hun får den omsorgen hun har krav på.

Vår mor er nå fast beboer ved sykeavdelingen i Karasjok, og vi bekymrer oss daglig om hun får nødvendig omsorg og stell. Hva skjer om hun våkner på natta? Er det noen der som passer på henne om hun faller? Får hun medisinene sine? Denne uroen er konstant, og den sliter på oss som pårørende. Det er en stor belastning å leve med en grunnleggende usikkerhet fordi vi ikke har tillit til systemet.

Vi trenger hjelp

Jeg er kjent med at du, Jan Christian Vestre, skal besøke Sametinget i Karasjok den 24. juni i år. I forbindelse med ditt besøk, ønsker jeg å invitere deg til en åpen panelsamtale med innbyggere i Karasjok hvor du kan forsikre de eldre og oss pårørende om at det skal være trygt og godt å bli gammel her. At våre behov og vår verdighet skal ivaretas og at fremtiden ikke skal preges av bekymringer og uro, men av tillit.

Samtidig ønsker jeg å invitere deg til å besøke Karasjok sykehjem. Jeg håper du vil sette av tid til å møte vår mor og de andre beboerne og se hvilke forhold de lever under. Bygget og lokalene er i svært dårlig stand både fysisk og atmosfærisk. Det er så ille at det oppleves ubehagelig å oppholde seg der over tid.

Ditt parti har hatt politisk styring i Karasjok i store deler av etterkrigstiden og har hatt styringen også det siste tiåret. Likevel ser vi ingen forbedringer. Derfor ber jeg deg nå om å bidra til at situasjonen tas på alvor – og at nødvendige tiltak iverksettes.

Vi trenger hjelp. Og vi trenger handling.

Velkommen til Karasjok.

*

Sykepleien har tilbudt Karasjok kommune å kommentere innlegget, men det har kommunen takket nei til.