Frivillighet kan redde liv ved hjertestans

Frivillighet fremheves som sentralt for å justere ubalansen mellom andelen yrkesaktive og andelen med tjenestebehov i fremtiden, spesielt innen helse- og omsorgstjenestene. 

Et godt eksempel på frivillighet er non-profit prosjektet «Hjertesikker sone» fra Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL). Jeg har troen på at prosjektet vil redde liv, øke tryggheten for samfunnets borgere og bygge robuste lokalsamfunn som inngår i den norske helseberedskapen – basert på frivillighet. 

Hjelpen må komme raskt

Hjertestans betyr at hjertet plutselig slutter å pumpe blod. Noen har en hjerterytme hvor hjertet bare vibrerer, og disse kan vanligvis startes igjen med en hjertestarter. Noen har et hjerte som står helt stille. I begge situasjoner er det viktig med rask igangsetting av hjerte- lungeredning (HLR). 

En hjertestarter kan også avgjøre om hjertet trenger strømstøt eller ikke. I 2023 ble 3036 personer forsøkt gjenopplivet av ambulansepersonell etter hjertestans utenfor sykehus. Av disse var det 79 prosent som fikk HLR, og 18 prosent som fikk tilkoplet en hjertestarter før ambulansen kom. Cirka 67 prosent av hjertestansene skjedde i pasientens hjem, ifølge Norsk hjertestansregister.

Skal gjøre hjertestarter lett tilgjengelig

«Sammen redder vi liv» var en nasjonal førstehjelpsstrategi i perioden 2017–2023 med særlig fokus på opplæring i HLR. I forbindelse med strategien ble tilgjengelige hjertestartere først synlig for akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (1-1-3) og etter hvert inkludert i det nasjonale hjertestarter registeret. 

Til tross for at det er registrert 10 500 hjertestartere i Norge, og det anslås at det reelle antallet er så høyt som 80 000, har det ikke gitt utslag i bedre overlevelse. Noe av grunnen kan være at mange av hjertestarterne er innlåst og utilgjengelige og ikke nødvendigvis plassert nært pasientens hjem. 

Med utgangspunkt i dette initierte LHL prosjektet Hjertesikker sone. Formålet med Hjertesikker sone er å øke overlevelsen ved uventet hjertestans og skape trygghet i samfunnet. Oppstart av pilot med hjertesikre soner ble påbegynt i Østfold hvor det er etablert 20 soner i Fredrikstad- og Hvalerområdet. Prosjektet innebærer utplassering av hjertestarter utendørs og lett tilgjengelig i lokalmiljøer med tett befolkning. Hjertestarteren oppbevares i varmeskap, og statusinformasjon (om noen åpner skapet, om den brukes, batteristatus og så videre) overføres til LHLs system. 

Frivillige stiller som hjertevakter

En suksessfaktor for Hjertesikker sone er de lokale hjertevaktene. De består av frivillige medlemmer av LHLs lokallag som vedlikeholder hjertestarterne. Om en hjertestarter har vært i bruk, vil de rykke ut etter varsel fra LHLs system for å bytte «pads» (klistrelappene som festes til pasientens bryst) eller batteriet. De vil også rykke ut dersom det kommer inn andre feilmeldinger i systemet. 

Til nå har det ifølge prosjektleder John Olav Nicholson ikke vært vanskelig å rekruttere hjertevakter fra lokallagene. Han forteller at flere av hjertevaktene har gitt uttrykk for at de finner dette arbeidet motiverende og nyttig. LHL har totalt 240 lokallag med rundt 54 000 medlemmer i Norge, noe som sannsynliggjør at dette kan videreutvikles etter pilot. 

Oppretter hjertesikre soner

Prosjektet er i tråd med Regjeringens helseberedskapsplan som vektlegger mobilisering av ressurser, samvirke på tvers av sektorer og samarbeidet med frivillige og næringslivet. 

En «hjertesikker sone» koster 60 000 for en åtteårs periode, noe som burde være overkommelig for, for eksempel, et borettslag. Foreløpig driftes prosjektet via midler fra LHL. 

«Sammen redder vi liv» ble sett på som en nasjonal dugnad som mottok støtte fra blant annet Gjensidigestiftelsen. Jeg har et håp om at flere melder interesse for å etablere Hjertesikker sone i Østfold som en del av piloten. Prosjektet vil følges med forskning på blant annet opplevd trygghet (befolkning), opplevd nytteverdi (hjertevakter) og utnyttelse og eventuelt overlevelse.