Hva i himmelens navn er det som foregår, damer?

Jeg har lenge hatt en bok der jeg sirlig nedtegner saker som irriterer meg. Jeg kaller den «Bodils Encyklopedi over Ergrelser». Der skriver jeg blant annet ned floskler det har gått inflasjon i, som for eksempel «leverer», som i «Hellas leverer» under en Facebook-oppdatering fra nettopp Hellas, eller det enerverende «lag en god dag». 

Men nok om det, for nå har jeg fått nye ergrelser å sysle med som påvirker adrenalinnivået mitt mer enn e-poster som avsluttes med anglisismen «ta vare». Nå for tiden ergrer jeg meg mest over damer. Det vil si... ergrer og ergrer. Jeg lurer vel egentlig mest på om damer har mistet forstanden.

Aborttallene stiger

Før fantes det damer som Margaret Sanger (1879–1966). Sanger var sykepleier og en forkjemper for at kvinner skulle ha tilgang til prevensjon. Hun grunnla det som senere ble til Planned Parenthood Federation of America. Hun sonet til og med en fengselsstraff for å ha distribuert informasjon om prevensjon. 

I Norge ble p-pillen først godkjent året etter Sangers død, og kvinner fikk dermed mulighet til selv å bestemme om de ønsket å bli gravide. Men hva gjør enkelte av dagens unge kvinner? Jo, de lar seg inspirere av påvirkere på Tiktok og Instagram med tvilsom helsekompetanse som villig deler anekdoter om hvor vidunderlig de føler seg etter at de sluttet med p-piller og heller praktiserer «naturlig prevensjon». 

Og ikke overraskende stiger aborttallene i Norge. I 2022 økte antall aborter for første gang, og trenden fortsatte i 2023, ifølge Folkehelseinstituttet. For sånn går det gjerne hvis man bruker Tiktok-prevensjon.

Hva gjør enkelte norske unge kvinner?

Det finnes damer som ifører seg bunad for å protestere mot at fødetilbudet deres legges ned. Årlig dør 4,5 millioner kvinner, fostre og barn globalt under svangerskap, fødsel eller rett etter fødsel, ifølge FN-sambandet. De fleste dødsfallene kunne vært unngått ved tilstrekkelig svangerskaps- og barselomsorg. 

Men hva gjør enkelte norske, unge kvinner? Jo, de lar seg inspirere av Tiktok- og Instagram-mødre til å praktisere «naturlig fødsel» i hjemmet, helst uten jordmor til stede. Og hvis det er en jordmor til stede, så får hun ikke undersøke fødekvinnen fordi det er så forstyrrende. 

Jeg tipper de millioner av kvinnene som årlig dør eller mister sine barn i fødsel, eller kvinnene som føder i en taxi i Finnmark, gjerne skulle latt seg forstyrre av en jordmor, hvis de bare hadde hatt tilgang til en.

En viktig kvinnekamp

Før fantes det damer som Clara Zetkin. Zetkin var en av svært få kvinnelige delegater på Den andre Internasjonalen i Paris i 1889 der hun holdt en flammende tale om viktigheten av at kvinner deltar i arbeidslivet. Det skulle imidlertid ta tid før kvinner fikk innflytelse i norsk fagbevegelse.

Etter andre verdenskrig bidro kvinneorganisasjoner til økt oppmerksomhet om likelønn mellom kjønnene, og i 1959 ratifiserte Stortinget ILOs likelønnskonvensjon. Det var altså kvinnebevegelsen, og ikke fagbevegelsen, som først utøvde press på politikerne om likelønn. Senere har imidlertid fagbevegelsen spilt en helt avgjørende rolle i kampen for heltid. 

Men hva gjør enkelte norske, unge kvinner? Jo, de lar seg inspirere til å jobbe i reduserte stillinger, eller til ikke å jobbe i det hele tatt, av såkalte «tradwives» på Tiktok og Instagram. Tradwife-påvirkerne har overlatt ansvaret for å skaffe inntekt til familien til sine menn i bytte mot at de selv tar ansvar for hjem og barn. I statusoppdateringene om det glamorøse husmorlivet er refleksjoner over at de dermed også blir fullstendig avhengige av sine ektemenn, fraværende. Jeg er glad Clara Zetkin ikke har tilgang til sosiale medier der hun er.

Fremover, ikke bakover

Jeg vet selvsagt at prevensjonsskeptiske, hjemmefødende «tradwives» ikke er representative for en hel generasjon. Det finnes mange unge, progressive damer som ikke sitter med nesene i vekselvis navlene og smarttelefonene sine. Jeg nærer den dypeste respekt for unge damer som Malala og Greta Thunberg som er påvirkere som flytter verden fremover og ikke bakover i tid. 

Det finnes sikkert sosiologer som kan presentere nyanserte analyser og et balansert svar på hva det er som foregår blant enkelte unge damer. Men jeg er ikke sosiolog. Jeg er en gretten, gammel dame som lurer på hva som blir neste trend. En Tiktok-inspirert bølge av damer som vil tilbake til tiden før 1913 da kvinner ikke hadde stemmerett? Eller en Instagram-motivert bevegelse av damer som ønsker seg tilbake til tiden før loven om formuesfellesskap mellom ektefeller av 1888 som ga gifte kvinner rett til å råde over egen eiendom og inntekt?

Jeg er ikke bekymret for å gå tom for ting å skrive om i «Bodils Encyklopedi over Ergrelser». Mens jeg venter på den nye Tiktok-trenden, finner jeg trøst og fellesskap i Sigbjørn Obstfelders dikt «Jeg ser»: «Jeg er vist kommet på en feil klode! Her er så underligt …»