Debatten om hormonell prevensjon er ubalansert

Aborttallene i første halvdel av 2023 økte med seks prosent. VG skrev i sommer at bare i løpet av én uke økte antall utførte aborter på Oslo universitetssykehus fra 44 til 70. Dette er en utvikling norske helsemyndigheter ser på som uheldig. 

En abort kan være en påkjenning for den det gjelder. Det er også uheldig fordi mye tyder på at bak disse tallene, kan det forekomme medisinske råd fra mennesker som ikke er helsepersonell. 

Hormonell prevensjon utsettes for kritikk, og helsepersonell kritiseres for ikke å fortelle hele sannheten om mulige bivirkninger i sosiale medier. Mange influensere hevder at unge jenter er reddere for bivirkninger av hormonell prevensjon enn for å bli gravide. 

På landets mange helsestasjoner for ungdom og i skolehelsetjenesten på videregående skole utføres antakeligvis majoriteten av prevensjonsveiledning til unge jenter (og noen gutter). Helsesykepleiere og jordmødre som jobber innen dette fagfeltet, har spisskompetanse på prevensjon. Så hvorfor deltar de ikke mer i debatten på Tiktok?

Det er ubalanse i debatten

Så langt har debatten verken vært likeverdig eller likestilt. «Livet skal leves naturlig», hevder flere influensere. Naturlig i denne sammenhengen beskrives ofte som å være fri for hormoner, bivirkninger, plager og ubehageligheter. 

Ubalansen i debatten består både i hva enkelte influenser ytrer seg om og fravær av råd fra helsepersonell, særlig på Tiktok. I tillegg kommer den inngående kjennskapen influensere ofte har om denne digitale plattformen og om helsepersonells noe mer begrensede kjennskap.

Hvis helsepersonell skal komme tettere på, må vi være til stede på de samme plattformene som ungdom og influensere er. Den plattformen som har suverent flest unge brukere, er Tiktok. En regner med at så mange som en milliard mennesker er på Tiktok hver dag. 

Jentene bærer ansvaret

Unge mennesker søker trygge råd, og i vår digitale tid får de svar mange steder, men fra Tiktok er det ofte lyden av helt feil svar.

I kjølvannet av uttalelser fra influensere har det også dukket opp noen viktige samfunnsspørsmål. Spørsmålene kan både hver for seg og samlet belyse noe av skepsisen flere av dem har til hormonell prevensjon.

Først og fremst fremholdes ønsket om å være sunn og naturlig. Individuell livsstil og opplevelsen av å være unik ser ut til å være viktig. Det å velge bort prevensjon kan ha blitt en del av en livsstil som medfører monitorering i apper av nær sagt alt vi gjør: søvn, antall skritt vi går, hjerterytmen vår, skjermtid og overvåkning av kvinnens syklus. 

Dernest kommer likestilling. Jentene i dagens samfunn bærer i stor grad ansvaret for prevensjon.

Må få reversert aborttallene

En tredje årsak til skepsis mot hormonell prevensjon kan være en slagside fra pandemien. Vaksinemotstand og synet noen kan ha på legemiddelindustrien, kan tenkes å styre holdninger og handlinger når det kommer til bivirkninger. 

Influensere bretter ofte demonstrativt ut lange ark med oversikt over alle bivirkninger (pakningsvedlegget) i videoene sine på Tiktok. Hvis ungdom til stadighet møter denne skråsikre informasjonen, er det lett å forstå at holdninger til prevensjon blir deretter.

Mitt håp for å få reversert aborttallene hos kvinner er at likestillingskampen i mye større grad må rette seg mot gutter og menn og deres holdninger til bruk av kondom.

Naturlig livsstil betyr tydeligvis mye for mange, men ikke la det bety fri for hormonell prevensjon. 

Trenger riktig støtte og veiledning

Alle får ikke alle bivirkningene i pakningsvedlegget. Noen får noen. De fleste får ingen. Helsepersonell skal informere om fordeler og ulemper ved alle de hormonelle prevensjonsmidlene som finnes. Noen må imidlertid prøve ut ulike prevensjonsmidler før de finner det som passer best for dem. 

Gjennom utprøving og god støtte og veiledning på, for eksempel, helsestasjon for ungdom vil de aller fleste jenter finne et alternativ som passer godt for dem.

Helsemyndighetene må snarlig utrede sikkerhet kontra behov for kvalitetssikret informasjon med hensyn til hvordan, for eksempel, helsesykepleiere i kraft av sin profesjon trygt kan uttale seg faglig i sosiale medier. 

Bør prioritere digitale plattformer

Helsepersonell må også selv prioritere digital aktivitet og anerkjenne at det er et viktig supplement til stedlige tjenester. Slik utviklingen er nå, er tilgangen til å dele informasjon fragmentert. 

Det kan ikke være sånn at en kommune godkjenner denne digitale aktiviteten på Tiktok for sine ansatte mens en annen kan si nei. Slik informasjonen på Tiktok fremstår i dag, er den ensidig og full av personlige preferanser nesten på linje med hvilken foundation influensere foretrekker. 

Skepsisen som enkelte influensere har til hormonell prevensjon, kommer antakelig ikke fra et betalt samarbeid, men unge jenter ender ofte opp med å betale den høyeste prisen.