fbpx Måtte forlate gravid kone og to døtre for å komme til Norge Hopp til hovedinnhold

Måtte forlate gravid kone og to døtre for å komme til Norge

Reportasje om migrasjonshelse. Sykepleiere og asylsøkere. Khalil Meskan, flyktning fra Syria

Nå bor Khalil Meskan fra Syria sammen med familien i Fredrikstad. – Vi tenker å leve her for alltid.

Khalil Meskan (40) kom som flyktning til Fredrikstad i 2021. Han er kurder fra Syria.

Migrasjonssykepleier Aina Gundersen var med på helsekartleggingen av familien da de ble gjenforent i 2023.

Nå kommer Khalil Meskan til byens helsehus – rett fra grunnskoleeksamen for voksne i matte og norsk.

Han har vært her mange ganger, for det er her enheten migrasjonshelse holder til.

Forfulgt i Syria

Khalil Meskan hadde mange grunner til å flykte.

– Det var ikke bare på grunn av krigen. Det var ikke trygt der, sier han.

Kurderne regnes som verdens største etniske folkegruppe uten egen selvstendig stat. De er forfulgt blant annet i Syria.

Meskan valgte Norge for et bedre liv: 

– Hvorfor?

– Jeg visste at Norge passer på menneskerettighetene. Jeg leste mye om Norge, og en av brødrene mine bodde her fra før.

Han har fem brødre og fettere, og nå er alle her i Norge.

Dro fra døtre og gravid kone

Allerede i 2013 dro han fra Syria. Han bodde og jobbet i grenselandene Libanon og Tyrkia. Da han flyktet, dro han fra to små døtre og en gravid kone i Tyrkia.

Fluktruten gikk gjennom Hellas, Albania, Serbia, Sveits og Tyskland. Sammen med en av brødrene kom han til Hellas.

– Der mistet jeg ham, men vi fant hverandre igjen i Serbia. Så reiste vi sammen videre.

De gikk til fots hele veien:

– Natt og dag. Gjennom skogen. Jeg var sulten, kald og redd.

– Å vente på svar om gjenforening var ikke lett

– Hvordan bærer du reisen med deg nå?

– Nå er det bedre. Jeg tenker ikke så mye på det.

Men å reise fra kone og barn tok på:

– Å vente på svar om gjenforening var ikke lett. I nesten to år var vi langt vekke fra hverandre. Min kone fødte et barn jeg ikke fikk treffe, forteller Khalil Meskan.

Ekteparet kommuniserte via nett og mobil, på Snapchat og Whatsapp.

(Saken fortsetter under bildet.)

Reportasje om migrasjonshelse. Sykepleiere og asylsøkere. Khalil Meskan (t.v.), flyktning fra Syria og tolk Jyan Teher

Fikk mye hjelp av sykepleier

I februar 2023 kom familien hans til Gardermoen. Khalil lyser opp ved tanken.

– Yngste jenta hadde jeg bare sett på skjermen. Hun var skeptisk, jeg kunne ikke være så nær først. Nå er det mye bedre, hun er blitt avhengig av meg. 

Dalia er blitt over tre år. Søstrene Aya og Jenan er fem og sju.

– Da familien kom, fikk vi mye hjelp av sykepleier Aina.

De trengte tid til å bli familie. De fikk hjelp til å komme til lege og tannlege. Til å oversette papirer. 

– Trenger dere psykisk oppfølging?

– Jeg føler ikke behov for det. Vi er friske og har det bra. Har barna omgangssyke, kan vi kontakte fastlegen. Tannlegen har nettopp sjekket sjuåringen.

– Vi slipper å deppe i høytidene

– Når du er i et fremmed land, betyr det mye å ha familien rundt deg, sier Khalil Meskan.

Storfamilien besøker hverandre. Barna treffer hverandre.

– Vi slipper å deppe i høytidene.

Når han hører barna snakke norsk med hverandre, blir han glad. Men også redd:

– Jeg vil ikke at de skal glemme kurdisk.

Han legger til:

– Barna lærer oss norsk også. Det er fint.

– Vi tenker å bli integrert

Det er ikke så enkelt for en kurdisk familie å dra tilbake til Syria. 

– Nå har vi barn, og de skal gå på norsk skole. Vi tenker å bli integrert og leve her for alltid.

Meskan, som har bakgrunn som baker, har prøvd å få jobb her i Norge. Men arbeidsgiver krever bestått norskprøve på nivå B1.

Her til helsehuset er han alltid velkommen.

– Jeg kan ringe når som helst, sier Khalil Meskan.

Fakta
Psykisk helse og uhelse

900 relativt nyankomne syriske flyktninger har svart på spørreskjema om sin psykiske helse. Svarene viser:

  • De er mange ganger mer utsatt for posttraumatisk stresslidelse (PTSD) enn det den generelle norske befolkningen er. 
  • Dette gjelder også angst og depresjon, men i litt mindre grad enn PTSD.
  • Forekomsten av alvorlige muskel- og skjelettsmerter er over dobbelt så høy. Dette henger sannsynligvis sammen med psykisk uhelse.

Kilde: Alexander Nissen, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress  

Fakta
Individuell og kollektiv beskyttelse
  • I 2023 fikk 1 332 syrere individuell beskyttelse i Norge. Dette er den største gruppen av konvensjonsflyktninger.
  • En konvensjonsflyktning har flyktet fra hjemlandet grunnet frykt for forfølgelse som skyldes rase, religion, nasjonalitet, politiske overbevisning eller tilhørighet til en spesiell sosial gruppe. FNs flyktningkonvensjon definerer hvem som har rett til å få opphold som flyktning i et annet land.
  • I 2023 fikk 33 227 ukrainere som største gruppe kollektiv beskyttelse. Det kan gis midlertidig i en massefluktsituasjon. 
  • Det er regjeringen som kan vedta gruppevurdering i stedet for individuell vurdering.

Kilde: Utlendingsdirektoratet (UDI)

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse