Ørnes sykehjem i Meløy kommune har hatt tilsyn av Arbeidstilsynet. Listen over lovbrudd er lang.

Sykehjemmet hadde frist til 2. januar om å komme med innsigelser til de ti lovbruddene Arbeidstilsynet påpeker. Det har ikke sykehjemmet gjort.

Haster med å rette opp

Det er grunnen til at Arbeidstilsynet nå har fattet vedtak i alle lovbruddene. Sykehjemmet må rette opp i forholdene innen 1. april. Gjør de ikke det, risikerer de dagbøter.

– Dette er graverende, sier Fylkesleder i Nordland, Gjertrud Helene Krokaa, som har lest rapporten.

– At Meløy kommune har hatt utfordringer, er noe vi har visst om lenge. Men at det var så alvorlig, var vi ikke klar over, sier Krokaa til Sykepleien og legger til:

– Det er sjelden jeg ser en rapport med så mange alvorlige feil. Samlet sett viser rapporten at sykehjemmet driftes uforsvarlig. Jeg tenker da både på pasientene som bor der, og de ansatte som prøver så godt de kan å gjøre jobben sin under forhold som høres helt uakseptable ut.

Du kan lese hva kommunedirektøren for helse sier lenger nede i saken.

– Direkte uforsvarlig

Krokaa har hatt kontakt med tillitsvalgte i kommunen og prøver i disse dager å få til et møte.

– Meløy er en liten kommune som lenge hatt stor utskiftning av ledere, og stått i mange omstillingsprosesser. I tillegg er det en Robek-kommune. Utfordringene og belastningen på de ansatte har nok vært stor, og etter hva rapporten fra arbeidstilsynet beskriver, direkte uforsvarlig, sier hun.

Seksjonsleder i avdeling for tilsyn i Arbeidstilsynet, Harald Gran, sier til Sykepleien at det ikke er antall pålegg som er avgjørende for hvor alvorlig en sak er, selv om det kan gi en indikasjon.

– Vi må også se på type brudd som er avdekket. Slik vi vurderer saken er det alvorlige mangler som ble avdekket ved sykehjemmet, sier Gran.

Verneombud uten opplæring

Totalt har Arbeidstilsynet slått fast at Ørnes sykehjem enkelt forklart bryter loven på ti alvorlige områder.

Du kan lese mer om alle lovbruddene i faktaboksen nederst i saken.

I rapporten beskrives en arbeidshverdag preget av omstillinger, nedbemanning og høyt tidspress. Videre står det at «ansatte er slitne, sykefraværet er høyt, og det er utfordrende å rekruttere kvalifiserte fagpersoner».

Mange har sluttet, og sykehjemmet har i større grad måttet bruke ufaglærte og yngre arbeidstakere.

– Spesielt alvorlig at de har så mange unge ansatte

Under tilsynet kom det frem at sykehjemmet har 13 ansatte under 18 år. Arbeidsgiver har ikke gjennomført lovpålagt risikovurdering for denne gruppen. 

Det mener fylkesleder Gjertrud Krokaa er spesielt ille.

– Vi ser at det stadig brukes flere ufaglærte. Det er ikke uvanlig. Men jeg har aldri før sett ett sykehjem som bruker så mange unge under 18 år. Dette er problematisk når det i tillegg kommer frem at de ikke får opplæring og at språkutfordringene er store, sier hun og legger til:

– Det er også problematisk i forhold til taushetsplikten. Er du under 18 år kan du ikke skrive under på taushetserklæring fordi du ikke er myndig, sier hun.

– Arbeidsgiver må ta spesielle hensyn når det gjelder unge arbeidstakere

Seksjonsleder i avdeling for tilsyn i Arbeidstilsynet, Harald Gran, sier det ikke er ulovlig for unge under 18 år å jobbe på sykehjemmet.

– Men det er da noen forhold som arbeidsgiver må ta spesielt hensyn til. Unge arbeidstakere er av flere grunner en sårbar gruppe og skal ivaretas særskilt, sier han.

Gran viser videre til et eget skriv Arbeidstilsynet har laget om Barn og ungdom i arbeid.

– Jeg har ingen kommentar til «taushetserklæring», for det er ikke innenfor vår myndighet, legger han til.

Utsettes for vold og trusler

Ifølge rapporten deltar de unge i stell og pleie av pasienter. 

– Vi ble i tilsynet fortalt at unge ansatte deltar i stell og pleie, og kan komme i situasjoner hvor de har risiko for å bli utsatt for vold og trusler om vold, skriver Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet understreker at arbeidsgiver har en særskilt plikt til å vurdere risikoen når personer under 18 år settes i arbeid.

– Vi kan ikke utsette så unge mennesker for slike arbeidsforhold, de har ingen kunnskap og heller ikke livserfaring nok til å ha forutsetninger til å vite hva de skal gjøre og konsekvensene av det som blir eller ikke blir gjort, sier fylkesleder Gjertrud Krokaa.

Når de i tillegg ikke får tilstrekkelig opplæring og ikke har tryggheten av kompetent personell sammen med seg, gjør det noe med dem, mener hun. 

– Ufaglærte utfører arbeidsoppgaver de ikke er kvalifiserte for, og de får i tillegg ansvar for opplæring av nye ansatte, heter det i rapporten.

Dette øker risikoen for feil.

– Dette er svært alvorlig, sier Krokaa.

Språkproblemer gjør opplæring vanskelig

Samtidig beskrives språklige barrierer som en utfordring i arbeidshverdagen. Ifølge rapporten fører dette ofte til «misforståelser og usikkerhet rundt om beskjeder blir riktig forstått».

– Dersom de som jobber på sykehjemmet ikke forstår hverandre, er det en kjemperisiko for feil og skaper mye usikkerhet, sier Krokaa.

Hun mener det medfører risiko for manglende opplæring.

– Både kommunikasjon og journalføring gjør da at informasjon kan misforstås. Pasienter på sykehjem i dag er ofte alvorlig syke mennesker med sammensatte og kompliserte lidelser, kunnskap og korrekt informasjon er vesentlig i en forsvarlig helsetjeneste. God kommunikasjon er avgjørende for pasientsikkerheten, fastslår Krokaa.

Språk er vanskelig å snakke om

Krokaa forteller at språkutfordringer ikke er noe nytt.

– Derfor er det viktig at arbeidsgiver tar sitt ansvar og sørger for at alle som skal jobbe i helsetjenesten kan gjøre seg forstått og forstå norsk. Ved Ørnes sykehjem er det ikke tilfelle slik det beskrives av Arbeidstilsynet, sier Krokaa.

Fylkeslederen vet dette er vanskelig for enkelte å ta ordentlig tak i.

 – Alle er velkomne til å jobbe i helsevesenet. Det handler ikke om nasjonalitet, det handler om språk som er tilstrekkelig til å ivareta pasientsikkerheten. 

Krokaa mener det for pasientene er viktig at de kan formidle sine behov slik at de kan få nødvendig hjelp. At så mange er ufaglærte og svært unge, mener Krokaa gjør det hele enda verre.

– Mangler kunnskap og livserfaring

– Rapporten trekker frem at sykehjemmet har 13 hjelpere under 18 år ... Hva blir de utsatt for? spør Krokaa retorisk.

– De har verken kunnskap eller livserfaring til å forstå hva de er med på. Vil vi virkelig utsette så unge mennesker for dette? Hva om noe går riktig galt og en pasient dør, eller det oppstår akutte og dramatiske situasjoner? Har de ballast nok med seg, eller blir de preget for livet? Det er en grunn til at arbeidsgiver har en spesiell plikt til å risikovurdere arbeidet for unge under 18 år. Å ikke gjøre det er direkte uansvarlig, mener hun.

Har ikke tid til dobesøk eller spisepause

Flere ansatte ved sykehjemmet har ifølge Arbeidstilsynet utviklet stressplager som følge av arbeidssituasjonen. Sykefraværet er høyt og inkluderer både fysiske og psykiske belastninger over tid, samt at de utsettes for vold og trusler uten at det blir tatt fatt i. 

– Høyt tidspress har ført til at ansatte i perioder ikke får tatt spisepauser eller gått på toalettet i løpet av arbeidsdagen, skriver Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet peker også på at det systematiske HMS-arbeidet ikke har blitt prioritert over tid, at verneombud ikke har nødvendig opplæring og at det ikke foreligger noen risikovurdering av arbeidet som utføres.

– Rapporten fra arbeidstilsynet er svært alvorlig og dypt bekymringsfull med tanke på både pasienter og personell, sier hun.

Kommunen går i overskudd

Krokaa kan fortelle at det nylig var et oppslag i Avisa Nordland. En skikkelig «gla'nyhet»:

– I avisen skrives det at Meløy kommune går med overskudd for første gang siden 2021. De satser på å være ute av Robek-lista i 2028. Da tenker jeg det overskuddet bør brukes til å sørge for å sikre at lovpålagte tjenester er forsvarlige, og rette opp i de ti påleggene fra arbeidstilsynet, sier Krokaa. 

Hun mener de ansatte har gjort sitt beste, og stått på under uakseptable forhold.

– Det er prisverdig, men ansatte skal ikke måtte risikere helsa for å gjøre jobben sin, og pasientene skal ikke føle seg utrygge fordi sykehjemmet mangler både kompetanse og nødvendig opplæring, legger hun til.

Arbeidstilsynet og Harald Gran velger å være positiv.

– Vi har tro på at kommunen svarer innen fristen. Om de ikke svarer innen fristen for oppfyllelse, så vil de kunne få brev med varsel om tvangsmulkt. Vanligvis er virksomheten i dialog med oss før vi ender opp med et slikt pressmiddel, sier han.

– Vi fikk nyttige innspill

Kommunalsjef for helse og mestring i Meløy kommune, Hanne Lore Rosting Sagen, sier til Sykepleien at Arbeidstilsynets tilsyn i november ga dem nyttige innspill til hvordan de kan styrke både arbeidsmiljø og tjenestekvalitet.

– Vi har jobbet systematisk med oppfølgingen, og ligger godt an til å oppfylle alle pålegg innen fristen 1. april, forsikrer Sagen.

Måløy har rettet opp de fleste lovbruddene

Et pålegg fra Arbeidstilsynet er manglende opplæring av verneombud.

– Verneombudet som manglet HMS-kurs er påmeldt Meløy kommunes årlige HMS-kurs, i tråd med kravene i forskriften, opplyser Sagen.

Det ble også påpekt mangler i kompetanse hos ledelsen. På dette punktet sier kommunalsjef Sagen at øverste leder ved Ørnes sykehjem er påmeldt og gjennomfører lovpålagt HMS-opplæring.

Risiko- og sårbarhetsanalyse av muskel-, skjelett- og psykiske plager er ifølge Sagen nesten fullført.

– Tiltak som iverksettes er blant annet: jevnere arbeidsfordeling, implementering av TØRN i 3. etasje og opplæring og oppfriskning i manuelt arbeid i samarbeid med fysio- og ergoterapitjenesten, oppsummerer hun.

Kurs i manuelt arbeid gjennomføres 16. og 19. mars i samarbeid med bedriftshelsetjenesten.

– 18. mars har alle ansatte gjennomført kurs, sier Sagen.

Kartlegging av tids- og arbeidspress er også krysset av på listen over pålegg. Bedriftshelsetjenesten deltar i alle pålegg og bistår med kartlegginger, opplæring og tiltaksutforming.

– Kun en under 18 år per vakt 

Ifølge Sagen har også sykehjemmet gjort tiltak for å sikre at unge under 18 år skal få bedre arbeidsvilkår.

– Ørnes sykehjem har per i dag åtte unge arbeidstakere som tilkallingsvikarer. Fem av dem fyller 18 år i år, og tre er 17 år. De er fordelt på fem avdelinger. Flere av disse går på helsefagarbeiderlinjen på videregående, og dette skjer da også som en viktig del av kommunens rekrutteringsarbeid, forteller Sagen.

Ifølge henne har kommunen sørget for at risikovurdering for ungdom nå inngår systematisk i alle ROS-prosesser og handlingsplaner.

– Vi har også etablert konkrete tiltak. For eksempel at det maks er én arbeidstaker under 18 år per vaktlag, at de får veiledning av erfarne ansatte og at oppgavene er tilpasset kompetanse og alder.

– Taushetsplikten er ivaretatt

– Hvordan ivaretar dere taushetsplikten for ansatte under 18 år?

– Taushetsplikten gjelder fullt ut uavhengig av alder, og dette er tydelig forankret i helsepersonelloven paragraf 3, sier Sagen.

Hun legger til at alle som utfører helsehjelp, eller har pasientkontakt på Ørnes sykehjem, regnes derfor som helsepersonell – også elever, lærlinger og andre under 18 år. De omfattes av samme lovpålagte taushetsplikt som øvrige ansatte.

– Selv om signering av taushetserklæring ikke er et lovkrav for at taushetsplikten skal være gyldig, velger vi likevel å la alle ansatte – inkludert de under 18 år – signere taushetserklæring ved oppstart. Dette er et bevisst tiltak for å tydeliggjøre ansvar, etikk og profesjonell rolleforståelse, sier Sagen.

Får opplæring

– I tillegg har vi etablert en rekke tiltak som sikrer trygg håndtering av taushetsbelagt informasjon, sier Sagen og ramser opp følgende punkter:

• opplæring i taushetsplikt både skriftlig og muntlig ved oppstart
• klare rutiner for håndtering og oppbevaring av pasientopplysninger
• tett veiledning og faglig støtte til unge arbeidstakere
• regelmessig fokus på taushetsplikt i møter, fagopplæring og intern informasjon

– Med god opplæring og veiledning ser vi at unge arbeidstakere håndterer dette ansvaret på en trygg og profesjonell måte, forsikrer hun.

Har tatt tak i språkutfordringer

– Dere fikk også påpekninger når det gjaldt språk og kommunikasjon – hvordan håndteres dette?

– Partsgruppen har kartlagt språk- og kommunikasjonsutfordringer sammen. Dette er ikke en utfordring som gjelder hele personalgruppen, men enkelte situasjoner hvor misforståelser kunne oppstå. På bakgrunn av kartleggingen har vi iverksatt flere tiltak:

• tydeliggjøring av rutiner, roller, faglige forventninger og arbeidsflyt
• mer strukturert og repetert opplæring, tilpasset den enkelte
• bruk av verktøy og metoder som sikrer felles forståelse av beskjeder
• styrket introduksjon og oppfølging av nyansatte

– Tiltakene er utarbeidet i samarbeid mellom ledelse, verneombud, tillitsvalgte og ansatte – og oppleves allerede som virkningsfulle, forsikrer Sagen.

– Vi har styrket kvaliteten, pasientsikkerhet og arbeidsmiljøet

– Er helsehjelpen på sykehjemmet forsvarlig i dag?

– Ja. Tilbudet ved Ørnes sykehjem er forsvarlig, og vi har samtidig iverksatt en rekke tiltak som ytterligere styrker både kvalitet, pasientsikkerhet og arbeidsmiljø. Vi har nå stabil nærledelse, tydelige strukturer og gode rutiner for oppfølging, kvalitet og faglig utvikling, sier hun.

– Hvor mange avvik er registrert fra og med 2025 til i dag? 

– 288 avvik fordelt på sju avdelinger. Dette er inkludert to storkjøkkenstjenester, opplyser Sagen. 

– Hvor mange alvorlige hendelser er meldt til Statsforvalteren eller Helsetilsynet?

– Ingen, svarer kommunaldirektøren.