Får migranter likeverdige helsetjenester? Dette mener sykepleierne

Personer med migrantbakgrunn er en svært sammensatt gruppe, også når det gjelder bruk av helsetjenester. Opprinnelsesland, årsak til migrering og hvor lenge de har oppholdt seg i Norge påvirker deres forhold til egen helse og helsetjenestene.

I en fersk spørreundersøkelse laget av Sykepleien, ble sykepleiere spurt om deres inntrykk av hvordan migranter blir behandlet i norsk helsevesen. 

Hele 78 prosent av respondentene i undersøkelsen har inntrykk av at migranter ofte eller alltid mottar likeverdige helsetjenester. Kun 2 prosent mener det sjelden eller aldri skjer.

Likevel har omtrent hver tredje sykepleier det siste året observert at pasienter med migrantbakgrunn har blitt forskjellsbehandlet i helsevesenet. Det dreier seg ikke alltid om negativ diskriminering. 3 prosent svarer at de har observert positiv forskjellsbehandling, mens 14 prosent har krysset av for at de har observert både positive og negative varianter.

Flere yngre enn eldre sykepleiere mener pasienter med migrantbakgrunn mottar likeverdige helsetjenester. Eldre sykepleiere oppgir oftere enn yngre at de har vært vitne til positiv forskjellsbehandling.

Ellers oppgir ansatte i spesialisthelsetjenesten oftere enn ansatte i sykehjem og hjemmetjenesten at de har observert forskjellsbehandling. Blant de 27 respondentene som har sin nåværende stilling på legevakt, er det kun ti stykker, det vil si 37 prosent, som oppgir at de ikke har opplevd forskjellsbehandling av innvandrere det siste året.

Når vi har spurt om antatte årsaker til slik forskjellsbehandling, pekes det først og fremst på språklige utfordringer, men også kulturforskjeller og atferden til pasienter og deres pårørende trekkes frem. 

En noe mindre andel mener at helsepersonells kompetanse og manglende ressurser i helsesektoren kan bidra til at personer med migrantbakgrunn ikke mottar likeverdige tjenester.

Gjennom fritekstsvar utdyper sykepleierne sine erfaringer:

• «En pasient med flyktningbakgrunn og dårlig norsk ble vurdert meldt til barnevernet fordi ingen tok seg tid til å ta en grundig samtale med tolk som ville ha klart opp mange misforståelser.»
• «Pasient med mye smerter ble møtt med holdningen fra lege om at det kanskje hører til kulturen å reagere på smerte på denne måten.»
• «Pasienten måtte vente uforholdsmessig lenge på hjelp på grunn av språkutfordringer. Pleiepersonell vegret seg for å ha ansvaret for pasienten.»
• «Pasient fikk ikke behandling fordi hun ikke ville ha tolk. Hun ville bare ha pårørende med.»
• «Det ble ikke respektert smittevernregler, og de tok seg til rette med matlaging og høyt lydnivå som forstyrret andre pasienter.»

Informasjon og veiledning

Språk trekkes som nevnt frem av mange som en utfordring i møter mellom migranter og helsevesenet. Det er derfor interessant å se nærmere på hvordan behovet for informasjon ivaretas.

I undersøkelsen svarer omtrent halvparten at informasjonen og veiledningen som denne pasientgruppen mottar på deres arbeidsplass, både er god nok, tilpasset pasientenes forutsetning og at den blir forstått. Rundt ti prosent mener dette skjer sjelden eller aldri.

Ifølge tolkeloven skal offentlige organer bruke tolk når det er nødvendig for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste. 17 prosent av respondentene beskriver tilgangen til tolketjenester ved deres arbeidsplass som dårlig eller svært dårlig. 45 prosent har krysset av for at tilgangen er god eller svært god.

Også her gir fritekstsvar et mer utfyllende bilde med eksempler på hva som kan skape utfordringer i hverdagen:

• «Vi opplever at ikke alle tolker kan medisinske uttrykk, slik at pasienten får all informasjon.»
• «Ofte følger det ikke tolk med pasienten inn på operasjonssalen.»
• «Små miljøer i byen gir stor sjanse for at pasient og tolk kjenner hverandre.»

Når vi ber sykepleierne vurdere sin egen kompetanse i møte med pasienter med migrantbakgrunn, er det svært få som mener den er dårlig, mens halvparten krysser av for god eller svært god. 43 prosent kategoriserer derimot sin egen kompetanse på feltet som verken god eller dårlig. Sykepleiere som selv oppgir å ha migrantbakgrunn, vurderer sin kompetanse på dette feltet enda høyere enn andre.