I gjennomsnitt jobber sykepleiere nesten fulltid. Raymond fyller opp med deltidsstillinger

– Teknisk sett jobber jeg deltid, sier Raymond Randen.

Han har 75 prosent fast stilling i akuttmottaket på sykehuset på Hamar.

Men han har også 23,31 prosent fast stilling på legevakten i samme by. I tillegg tar han ekstravakter.

– Så målt i antall timer jobber jeg fulltid, sier han.

Som sykepleier er ikke Randen alene om å jobbe deltid. Så mange som en av tre i pasientrettet arbeid har deltidsstilling. Men det er ikke dermed sagt at de er ubrukt arbeidskraft. For enkelte av dem som jobber deltid, har, som Randen, flere arbeidsforhold.

I gjennomsnitt jobber sykepleiere samlet sett nesten fullt: 91 prosent.

Dette kommer frem i en fersk forskningsartikkel publisert i Sykepleien.

Fikk fleksibilitet

Randen har jobbet deltid helt siden han var ferdig sykepleier i 2015. Først hadde han 75 prosent stilling på en sengepost på sykehus. Da jobbet han kun de 75 prosentene.

– Det var så høyt trykk på jobb at det holdt å jobbe 75 prosent, sier han.

– I tillegg gikk det greit økonomisk, fordi vi hadde en billig leilighet.

Da han byttet jobb til akuttmottaket, begynte han å ta ekstravakter i tillegg, slik at han i praksis jobbet 100 prosent.

– Ville du helst hatt 75 prosent stilling i akuttmottaket?

– Det var 75 prosent stilling som ble lyst ut da jeg søkte. Og når det senere har vært hele faste stillinger, har jeg ikke søkt fordi det som oftest var nok ekstravakter å ta av, og det å jobbe deltid ga meg fleksibilitet, forteller han.

– Jeg jobbet også mye kveld og natt og fikk frigjort dager til å gjøre ting sammen med kona eller få unna andre gjøremål.

Men så begynte prisene å stige. Han og kona kjøpte ny bolig. Renten gikk opp. Og de ble foreldre.

Ville ha forutsigbarhet

Randen skulle ta ut sine 15 uker i foreldrepermisjon fra slutten av mai 2023. Og siden inntekten i permisjonstiden tar utgangspunkt i lønnen de siste månedene før permisjonen starter, ble det å basere seg på ekstravakter for lite forutsigbart.

Da han så en fast stilling på 23,31 på legevakten, søkte han og fikk den.

Det er en helgestilling, med jobb hver fjerde helg. Den lar seg kombinere med jobben i akuttmottaket, fordi han der også jobber hver fjerde helg. Men det innebærer at han jobber annenhver helg og i lange vakter på tolv timer.

– Inntil videre kommer jeg til å beholde begge stillingene, sier han.

– Men jeg har ikke lyst til å jobbe annenhver helg resten av livet.

– Ville du ideelt sett jobbet 100 prosent i akuttmottaket?

– Det ble lyst ut en full stilling like før jeg så annonsen fra legevakten, men jeg søkte ikke på den. Jeg var for sen med å planlegge for permisjonen, og burde vært tidligere ute. Ideelt sett er det bedre å jobbe ett sted hvor man slipper å jobbe annenhver helg. Det er mer forutsigbart og gir flere frihelger.

Får prøvd noe nytt

En fordel ved å jobbe to steder er at han får utvidet fagfeltet. 

– Jeg har mye med legevakten å gjøre i jobben på akuttmottaket, og det er interessant å erfare hvordan de gjør det. De grovsorterer pasienter, og har en helt annen måte å jobbe på.

En annen fordel er at han nå kan ta ekstravakter to steder. Er det skrint med vakter i akuttmottaket, er det gjerne noen på legevakten. Og selv om den ene arbeidsplassen er statlig, og den andre kommunal, er de begge offentlige, så har han de samme rettighetene.

Nå er de femten ukene med foreldrepermisjon slutt, og han tar ut ferien fra akuttmottaket. I oktober er han tilbake på arbeidsplassen.

Eller det vil si: Han har allerede vært litt tilbake på den andre arbeidsplassen, på legevakten. For der begynte han i februar og hadde derfor ikke tjent opp feriedager til å ta ut i år.