Kondomet – penisens munnbind?
I løpet av noen uker under pandemien fikk det offentlige Helse-Norge de fleste nordmenn til å bruke munnbind for å unngå å bli syk. Ingen tvil om at det var et viktig tiltak og hadde effekt. Men hvordan fikk man det til?
Jeg kommer tilbake til spørsmålet ovenfor.
Norsk ungdom og unge voksne er desidert dårligst på kondombruk i Europa. Det er også den samme gruppen som har mest tilfeldig sex. Dette kan ha store menneskelige og samfunnsøkonomiske konsekvenser.
Hvilke grunner kan det være til at ungdom ikke bruker kondom?
- Mangel på kunnskap: Noen ungdommer er ikke klar over hvordan kondomer fungerer eller hvor viktig det er å bruke dem under samleie. De forstår heller ikke risikoen for graviditet eller seksuelt overførbare infeksjoner (SOI).
- Stigma eller pinlighet: Noen ungdommer synes det er flaut å kjøpe eller ta opp bruk av kondom. De kan også bekymre seg for at det vil gjøre sex mindre romantisk eller intimt.
- Press fra partneren: Noen ungdommer føler seg presset til å ha sex uten kondom av sin partner, eller de tror at deres partner ikke ønsker å bruke kondom.
- Tilgang: Det kan være vanskelig for ungdom å få tak i kondomer, eller de har ikke råd til å kjøpe dem.
- Utvalg: Utvalget av gratis kondomer, der disse finnes, tilfredsstiller ikke ungdommens krav og behov.
De må skjønne risikoen
Det er viktig at ungdom «blir utdannet» og får kunnskap om seksuell helse og hvor viktig det er å bruke kondom under sex.
Foreldre, skole og helsepersonell spiller en sentral rolle i opplysningsarbeidet om risikoen ved ubeskyttet sex.
Vi må Snakke om det!
Mer kunnskap, ressurser og politisk vilje må til
Som helsesykepleier har jeg et ansvar for at barn og ungdom får god opplysning og undervisning om seksualitet og seksuell helse. Svært mange ungdom og unge voksne er ikke fornøyd med undervisningen de har fått om temaet, og de har ikke følt seg godt nok rustet til å beskytte seg og møte press og krav.
Det må skje en endring og forbedring. Det trengs kunnskapsoppdatering, kompetanseheving, tid og ikke minst økte ressurser og herunder politisk velvilje.
Smittetallene stiger
Klamydia- og gonorétallene i Norge stiger til himmels hos unge, heterofile av alle kjønn. Tall fra Folkehelseinstituttet viser 1700 rapporterte tilfeller av gonoré i 2019, en økning fra 1232 tilfeller i 2015. I 2022 ble det meldt 1857 tilfeller.
Bekymringen er sterk for at økningen er spesielt stor hos unge kvinner, og vi vet dessuten at forekomsten av gonore er et følsomt barometer for å fange opp eventuelle endringer i seksuell atferd.
Munnbind og kondom
Det er også bekymring for økende resistens mot antibiotika som brukes til behandling av gonoré.
Det er her munnbind-sammenlikningen kommer inn:
Selv om både kondomer og munnbind er gjenstander som kan brukes for å beskytte mot sykdommer, er de ikke direkte sammenliknbare på grunn av sine forskjellige funksjoner og bruksområder. Jeg drister meg likevel til, i denne sammenheng, å foreslå at kondomet er penisens munnbind.
Vis samme vilje som under pandemien
Og tenk hvis myndighetene kunne se og anerkjenne at gonoré-bakterien forårsaker alvorlig infeksjoner og helseutfordringer og kan føre til infertilitet som koster samfunnet millioner av kroner. Og tenk hvis de i tillegg kunne satse på forebyggende tiltak slik som bedret undervisning og opplysning om seksualitet og seksuell helse. Det hadde gjort en forskjell.
Under pandemien sparte man ikke på midler og ressurser for å opplyse og beskytte. Myndighetene øste ut informasjon, ressurser og midler til helsepersonell og til folket.
Vis oss vilje til å gjøre det samme nå! La oss få en helsestasjon- og skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom som har kapasitet til å oppfylle de nasjonalfaglige retningslinjene. Også når det gjelder seksuell helse og rettigheter.
Oppfordringen går til FHI, helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, helsedepartementet og mange flere:
Smi nå, mens gonoreen er varm!
0 Kommentarer