– Et mål er at kvinner kan stå lenger i arbeid

I mars 2021 ble Christine Meyer utpekt til å lede et kvinnehelseutvalget som fikk i oppdrag å lage en oversikt over kvinners helse. Arbeidet er utført, og 2. mars skal rapporten leveres til regjeringen. Først da blir innholdet offentlig.

Noe kan hun likevel si til Sykepleien på forhånd.

– Vi har ikke sett så mye på enkeltdiagnoser

– Er det noen overraskelser på lur i rapporten?

– Vi håper jo det, sier Christine Meyer.

Med seg i utvalget har hun hatt seks sykepleiere. Totalt har de vært 18. Selv er Meyer siviløkonom og politiker i Bergen.

– Men vi har hatt et overordnet blikk, ikke sett så mye på enkeltdiagnoser, sier hun.

Mediene, derimot, viser enkeltskjebner og enkeltlidelser, påpeker hun:

– Det hindrer oss i å se det store bildet og forstå hvorfor kvinnehelse ikke når opp på agendaen. Derfor har vi jobbet systematisk for å få en treffsikker rapport som berører halve befolkningen i Norge.

– Hva har dere brukt mest plass på?

– Mandatet var veldig vidt, men rapporten kunne ikke handle om absolutt alt, så vi snevret inn.

«Hva betyr kjønn» ble mest debattert

– Vi brukte også tid på å snakke om hva kjønn betyr. Og ikke minst hvilke tiltak vi skulle foreslå.

– Hva skapte mest debatt internt i utvalget?

– Diskusjonen om kjønn. Skulle vi tenke rent biologisk? Eller også ha med det psykiske og sosiale perspektivet? Vi endte med et balansert syn.

Hun føyer til:

– Ting henger sammen, og vi vet for eksempel at kvinner med diagnoser som endometriose og ME føler seg psykologisert. År etter år har de sagt at de ikke blir hørt. Så viser det seg at dette er alvorlige diagnoser.

Omtaler helsetjenester for transpersoner

– Ble det en hen-diskusjon?

– Utvalget ble bedt om å utrede kvinners helse, så det var utgangspunktet. Vi omtaler behovet for likeverdige helsetjenester for transpersoner, men det er ikke et hovedspørsmål. Vi har konsentrert oss om hva som utgjør de største helseutfordringene for kvinner.

Foreslår tiltak om overgangsalder

– Går dere inn for overgangsaldersvennlige arbeidsplasser?

– Overgangsalder har vi snakket mye om. Vi foreslår tiltak, men de er rettet mot behovet for mer kunnskap og hvordan den enkelte kvinne kan håndtere overgangsalderen. Vi har ikke sett på tilrettelegging på arbeidsplassen direkte. Her kan norske arbeidsgivere se til andre land.

– Ivrer dere for mer seksualundervisning blant de unge? For eksempel om hvordan jenter kan sette grenser? Og for at barn skal slippe å se porno?

– Ja, det gjør vi. Dette berører barn og unge. Det trengs mer kunnskap, og det må snakkes om dette innenfor trygge rammer.

– Osteoporose er oversett og utbredt

– Muskel- og skjelettlidelser er utbredt blant kvinner. Noe lys i tunnelen der?

– Dette har fått altfor liten oppmerksomhet. Flere av tiltakene vi foreslår, handler om hvordan helsetjenesten kan håndtere sammensatte sykdommer og lidelser bedre, sier Meyer.

– Slike lidelser ender ofte med sykefravær og uførhet. Det har store kostnader, både for den enkelte og for samfunnet.

Meyer legger til:

– Osteoporose er en oversett og utbredt lidelse, der potensialet for å forebygge er stort. Kvinner og menn har jo ulik beintetthet.

– Det handler om forebygging?

– Ja, og om møtet pasienten har med fastlegen. Mye stopper opp hos fastlegene. Mange med komplekse lidelser føler avmakt, for de får ikke en klar diagnose.

(Saken fortsetter under bildet.)

– Samhandling er en stor, stor utfordring

– Det er vanskelig å komme til i spesialisthelsetjenesten?

– Samhandling er en stor, stor utfordring. Vi er nødt til å sette inn kraftfulle tiltak for å løse dette.

– Psykiske lidelser fører også til mye uførhet. Hva kan motvirke dette?

– Utvalget har belyst noen av de psykiske lidelsene som oftest rammer kvinner, og hvilke konsekvensene de har for kvinners arbeidstilknytning, sier Meyer.

– Vi ser en stor økning av anoreksi

Hun påpeker at ifølge undersøkelser har selvrapporterte psykiske plager økt blant unge kvinner.

– Dette bekymrer oss. Vi ser også en stor økning av anoreksi etter koronapandemien. Vi trenger mer kunnskap om hva som ligger bak disse tallene, for å vite hvordan vi skal motvirke denne utviklingen.

– Flere har både psykiske plager og muskel- og skjelettsykdom?

– Ja, det er ofte sammensatt. Går man med muskelplager eller andre plager i mange år, blir man gjerne også psykisk syk. Det kan være en stor påkjenning å ikke få satt en diagnose på de smertefulle symptomene man opplever. Samtidig kan det også være opplevelser i barndom eller tidligere i livet som setter seg i kroppen.

– Særlig mangler det jordmødre og fastleger

– Det er behov for at sykepleiere står lenger i jobb, har du sagt til Sykepleien. Hva kan sykepleierne som yrkesutøvere hente i rapporten?

– Vi tar opp at mangelen på helsepersonell, ikke minst utover i landet, er en utfordring. Særlig gjelder det jordmødre og fastleger. Og når det ikke er nok av dem, vil ikke kvinner bo i distriktene. Det vil også få konsekvenser for eldreomsorgen.

– Overgangsalder og geriatri er minst debattert

– Hvilke kvinnegrupper vil få mest ut av det dere foreslår?

– Vi har sett på hele livsløpet – unge kvinner, kvinner i etableringsfasen, kvinner midt i livet og eldre kvinner – med utgangspunkt i hvilke sykdommer, lidelser og plager som er viktig.

– Og hvilke aldersgrupper får mest oppmerksomhet?

– Vi har prøvd å være balansert i rapporten, men det som kanskje har fått minst oppmerksomhet i debatten om kvinners helse, er overgangsalder og geriatri.

Rapporterer om ulike minoriteter

Utvalgets rapport handler også om hvordan det er for kvinner å ha innvandrerbakgrunn, å være skeiv, være innsatt i fengsel eller ha funksjonsnedsettelse.

Det er også et eget kapittel om samiske kvinners helse og et om kvinnehelse og pårørendeomsorg.

– Det som går igjen, er at vi har lite systematisert kunnskap om disse kvinnene. Men ifølge den forskningen som fins, har noen av gruppene større helseutfordringer enn majoritetsbefolkningen, sier hun.

– Kvinnehelse skal ikke være kakepynt

– Dere risikerer å bli mindre slagkraftig når dere gaper høyt?

– For å kunne si noe om kvinners helse i Norge må vi reflektere mangfoldet i den norske kvinnebefolkningen.

– Vi kunne kanskje sagt mer om enkeltdiagnoser, men vi ville få på plass en systematikk som kan gjennomsyre hele helsefeltet. Kvinnehelse skal ikke være noe som skal strøs på kaken til slutt.

Overrasket over forskjellene i hjertesykdom

– Hva har overrasket deg mest i arbeidet?

– Hvor store forskjellene er mellom kjønnene når det gjelder ulike sykdommer og lidelser, for eksempel hjertesykdom, og hvor lite hensyn det tas til det. Og hvor forskjellig vi reagerer på medikamenter.

– Det mangler kunnskap om behandling av hjertesykdom hos kvinner. Hva er utvalgets viktigste råd om dette?

– Jeg er overrasket over at å kunnskapen ikke når frem, selv om vi vet mye om hvor forskjellig hjertelidelser arter seg. Legestudentene får ikke høre at kvinne- og mannshjerter er forskjellige, og legene oppfatter ikke kvinnenes «utypiske» symptomer.

– Vi har vært opptatt av at kjønn skal behandles likt

– Hvorfor blir kvinner fortsatt systematisk glemt når vi vet at det skjer?

– Vi har laget en diagnose i rapporten om hvorfor noe av kunnskapen ikke er på dagsordenen. Én årsak er at vi i Norge har vært opptatt av at kjønn skal behandles likt.

– Har du noen gode råd her?

– Ikke nå, men vi har mange gode forslag i rapporten som legges frem 2. mars. Særlig legger vi vekt på at kunnskap skal frem.

– Sykepleierne ser hele mennesket og det rundt

– Noe du vil si til sykepleierne?

– Å løfte kvinnehelse er en stor jobb. Her spiller sykepleierne en viktig rolle. Både fordi de er en viktig del av hele helsesektoren, og fordi de er flinke til å se hele mennesket og det rundt. Det trengs, for det dreier seg om mange komplekse lidelser.

– Tror du at du som utvalgsleder er med på å gjøre kvinner friskere?

– Ja, målet er å øke kvinners livskvalitet og gjøre at kvinner kan stå lenger i arbeid. Og å få ned unødig sykefravær og uførhet. Selv om kvinner lever lenger enn menn, har de færre funksjonsfriske leveår, sier hun.

I høst ba utvalget om hjelp til å finne et passende navn på rapporten.

– Hva ble navnet?

– Det kan jeg ikke si.

– Kort? Langt?

– Treffende, sier Meyer lurt.

Arbeidet er utført. Nå er det opp til regjeringen.