– Dette er den beste praksisen vi har hatt

Mens Ullern helsehus i Oslo har fått mye pepper den siste tiden for å gi slett pasientbehandling, høster Solvang helsehus skryt for hvordan de organiserer praksisperioden for studentene fra Oslomet.

Før jul hadde institusjonen også selebert besøk: Daværende byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo, Robert Steen (Ap) tok turen innom helsehuset for å høre om hvordan de har organisert praksisstudiene for sykepleierstudentene på en ny måte.

Siden 2022 har helsehuset nemlig innført både tospannmodell og studenttett sengepost, i tett samarbeid med Oslomet.

Tospannmodell halverer veilederbehovet

I stedet for en-til-en veiledning, har Solvang slått sammen to og to studenter som samarbeider i praksis. To slike tospann, altså fire studenter, deler på en primærveileder og en sekundærveileder.

På den måten økonomiserer helsehuset med sykepleierressursene som blir brukt til veiledning, samtidig som de kan ta imot flere studenter.

– I en-til-en veiledermodell ville det vært behov for fire sykepleiere for å veilede fire studenter, sier Monika Vartdal, institusjonssjef Solvang helsehus.

De praktiserer også kollegaveiledning. Det vil si at alle ansatte som er på vakt, har et ansvar for å følge opp studentene.

Studenttett sengepost

I tillegg til tospannmodellen har Solvang helsehus også organisert studentene på en og samme avdeling, i en såkalt studenttett sengepost. Det dreier seg om avdeling 2B, som består av 21 korttids- og rehabiliteringsplasser.

I høst hadde avdelingen til sammen tolv studenter i to perioder på åtte uker hver, det vil si seks studenter om gangen.

Tospannene følger hverandre gjennom praksisperioden på denne avdelingen, som også er en mottaksavdeling for alle nye pasienter til helsehuset. Lindrende plasser og kjente rulleringspasienter går ikke gjennom mottaksavdelingen.

Hvert tospann får hovedansvaret for faste rom på avdelingen.

– Man sa gjerne tidligere at studenter er et hår i suppa. Det er de overhodet ikke her. Og vi har fått gode tilbakemeldinger fra de studentene som har vært her på at de føler seg sett og ivaretatt, sier Monika Vartdal.

– Den beste praksisen vi har hatt

I andre etasje på helsehuset er to tredjeårsstudenter i gang med å klargjøre dagens dialysebehandling til en pasient som har vært der i fem dager. De skiller seg ut fra de andre ansatte med sine lyseblå uniformer, så pasientene skal se forskjell.

De er snart ferdige med sin åtte ukers ledelsespraksis, og blir veiledet av fagsykepleier Glenda Garvida som har trådt inn i funksjonen som hovedveileder mens den egentlige hovedveilederen er på ferie.

– Dette er den beste praksisen vi har hatt, den vi har lært mest på, er de begge enige om.

– Hva er hovedforskjellen fra de andre praksisene dere har vært i?

– Vi får mer ansvar og tillit og føler oss mer inkludert, sier Kaja Berg-Moen.

– Vi har større selvstendighet her, sier Sorayya Bapiraghaei som kom til Norge fra Iran i 2014 og har kurdisk og persisk som morsmål.

– Tør både å spørre og å gjøre mer

– Jeg har jo språkutfordringer, og det er mye tryggere for meg når Kaja hjelper meg. Før turte jeg ikke spørre så mye, men nå kan jeg spørre om hva som helst, sier hun.

– Sorayya er jo veldig god i norsk, så det går bra. Når man er sammen to stykker, tør man å spørre mer, men også å gjøre mer, sier Berg-Moen.

– Får dere nok veiledning eller kan det bli for mye selvstendighet?

– Vi får tildelt noen å spørre ved hver vakt. For eksempel kan Gerica være komplisert, så det må vi ofte spørre om, sier Berg-Moen.

– Men vi spør alltid hverandre før vi går videre, hvis vi står fast, sier Bapiraghaei.

Tavle til hjelp

På vaktrommet står fagsykepleier Glenda Garvida på en krakk for å komme til øverst på den gigantiske magnettavla som er satt opp med navnene på alle som er på vakt.

– Glenda er stjerna vår. Hun har stålkontroll på alle studentene, sier institusjonsleder Monika Vartdal.

Tavla viser blant annet hvilke prosedyrer som skal gjøre i løpet av vakta, hvem som er studenter og hvem de kan spørre, hvem som er ansvarlig sykepleier og hvem som skal gå legevisitt sammen med legen.

Studentene går turnus med dag- og kveldsvakter på ukedagene med fri i helgene.

– Tospannmodellen er mer robust

– En-til en-modellen er veldig sårbar. Tospannsmodellen er mer robust, sier Marit Kirkevold, instituttleder ved Oslomet, som har samarbeidet med Solvang helsehus om de nye praksisplassene.

– Studentene opplever større trygghet og føler seg ikke alene på vakten, legger hun til.

Også studenttett sengepost er et gode, mener hun:

– Å ha flere studenter på samme sted medfører mindre reising for lærerne og gir økte muligheter for å planlegge praksisperioden i samarbeid med praksisstedet. Det blir også lettere å veilede praksisveilederne, noe som gir en høyere kvalitet på praksisfeltet.

– Vi synes det er så strålende og gøy at de gjør dette, og vi heier på dem. Vi gleder oss til å videreutvikle nye praksismodeller i samarbeid med Solvang i tiden fremover og også med andre institusjoner og tjenester både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Da er erfaringene fra Solvang gull verdt, konkluderer Kirkevold.

– Kreves god planlegging

– Er det ingen bakdeler med denne måten å ha praksis på?

Sykepleien spør de to studentene som blir svar skyldig.

Vi modererer spørsmålet til institusjonssjef Monika Vartdal:

– Hva er utfordringene med modellen hos dere?

– Det kreves god planlegging. Modellen krever også en god lederforankring og at avdelingsleder er tett på. «Svake» studenter kan lettere gjemme seg i denne modellen, så det er viktig at fagansvarlig sykepleier har et overordnet blikk og veileder veilederen slik at alle blir sett og fulgt tett opp, sier hun.

– Dere er modige

Mellom kaffekopper og marsipankaker snakket byråden med både studenter og ansatte på besøket før jul, og ble begeistret.

– Vi blir flere eldre, omsorgsoppgavene øker og samtidig blir vi færre i yrkesaktiv alder. Regnestykket går ikke opp. At dere tør å prøve nye ting er med på å løse fremtidens utfordringer. Dere er modige, konkluderte Robert Steen etter besøket.

Til Sykepleien legger han til:

– Bystyret i Oslo har allerede vedtatt en strategi for rekruttering og kompetanse som tar på alvor at det ikke vil være mulig å rekruttere seg ut av det arbeidskraftsbehovet som vil oppstå i fremtiden.

Strategien slår fast at vi må tenke nytt i møte med den demografiske utviklingen og finne nye løsninger på morgendagens oppgaver.

– Det blir helt nødvendig å finne nye måter å jobbe på, bruke ny teknologi, utnytte tilgjengelige ressurser og styrke fokuset på ledelse. Kommunen må sørge for å være en attraktiv arbeidsplass som beholder og rekrutterer dyktige folk med rett kompetanse.