– Første gangen jeg veileda en student, fikk jeg litt hetta

– Det er dessverre mange fagområder det ikke er plass til å belyse tilstrekkelig i sykepleierutdanningen. For eksempel faget veiledning, sier Marthe Lyngås Eklund, førstelektor ved sykepleierutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Hun kikker ut over en forsamling med 17 unge sykepleiere fra fem ulike avdelinger ved Drammen sykehus.

De er på dagskurs i veiledning på et lite møterom på et av byens hoteller og har akkurat fått vite hvilke oppgaver som hviler på praksisveiledere. Det er en 16 punkts liste utarbeidet i et nytt praksisprosjekt i Helse Sør-Øst.

Pedagogisk sol

Eklund og hennes makker fra samme universitet, Ingunn Vatnøy, hadde helst ønsket seg flere dager å snakke til sykepleierne om temaet på, men én dag er bedre enn ingenting, så de gyver løs.

De drar frem en god gammeldags flip-over og tegner ei sol. Den er bare det første av flere verktøy sykepleierne får presentert denne dagen.

– Dette er en pedagogisk sol, sier Eklund.

«Veiledning er for meg», skriver hun inne i sola.

Lektorene anbefaler sykepleierne å bruke den i sitt første møte med studenten de skal veilede for å avklare hverandres forventninger til veiledningen.

– Hva assosierer dere med veiledning? spør Eklund sykepleierne.

– Tidkrevende, sier en.

– Mye ansvar, sier en annen.

– Tålmodighet, kommer det fra en tredje.

Eklund noterer stikkordene som stråler ut fra sola, og forklarer at dette er et verktøy de kan bruke når de har en forventningssamtale med studenten. Sola kan dras frem ved hvert møte for å gå i dybden på de enkelte stikkordene.

– Et ansvar jeg ikke var klar for

– Vi har studenter hele tida, så dette veilederkurset trenger vi. Jeg har etterspurt det siden jeg begynte for to og et halvt år siden, sier Solvår Sund.

Hun jobber på Medisin 2 ved Drammen sykehus i Vestre Viken og har benket seg til i et hjørne på bakerste rad.

– Første gangen jeg veileda en student, fikk jeg litt hetta, betror hun Sykepleien.

Det var i 2020. Hun skulle veilede studenten i åtte uker bare et halvt år etter at hun hadde begynt ved avdelingen, og mindre enn ett år etter at hun selv hadde vært student.

– Det er mye ansvar å veilede, et ansvar jeg ikke var klar for. Jeg opplevde fortsatt at jeg hadde nok med meg selv som ny på avdelingen, så det å skulle ha ansvaret for en student føltes uoverkommelig. Jeg vet jo selv fra egen studietid hvor viktig det er å ha en veileder som har tid til deg, forklarer hun.

– En tilleggsoppgave

Sund etterspurte kurs, men fikk det ikke. I stedet fikk hun en kollega å dele veilederansvaret med, og da gikk det bedre.

– Men ingen har sagt til meg hva som forventes av meg som veileder. Det har gjort meg usikker i veilederrollen, sier Sund.

Hun synes det vanskeligste er å finne tid til å veilede. Bemanningen på avdelingen er for knapp.

– De sier veiledning er en del av det hele, men det blir en tilleggsoppgave. Man må være til stede for studenten, og det krever sitt. Den verste følelsen er å føle at du ikke har tid til studenten, sier Sund.

– En del av jobben

– Å veilede studenter og nyansatte er ikke en tilleggsoppgave for våre ansatte sykepleiere, det er en del av jobben. Det gjelder alle yrkesgrupper i spesialisthelsetjenesten, vi har et lovpålagt ansvar å drive med utdanning, minner Jarle Henriksen om på e-post til Sykepleien.

Han er avdelingsdirektør for utdanning hos Helse Sør-Øst, og ansvarlig for all utdanning det regionale helseforetaket er involvert i.

Vil bedre kvaliteten på praksisstudiene

Dagskurset har kommet til fordi Helse Sør-Øst, Norsk Sykepleierforbund (NSF) og andre fagforbund har satt i gang et storstilt opprydningsprosjekt rundt praksisstudiene i samarbeid med utdanningsinstitusjonene i regionen.

– Målet er å bedre kvaliteten på praksisstudiene og få en mer ensartet gjennomføring i regionen, sier Jarle Henriksen.

Organisering, ansvarsforhold, rolleavklaringer, læringsutbytte og veilederkompetanse er blant det som har blitt lagt under lupen i prosjektet.

NSF har bidratt

NSF og NSF Student har vært med i ulike grupper i prosjektet. NSF har også bidratt økonomisk i prosjektet.

Seniorrådgiver i NSF, Karin Kvande Anda, har vært med i arbeidsgruppa sammen med helseforetakene og Jarle Henriksen.

– Det har vært viktig for NSF å få med økt veiledningskompetanse hos praksisveilederne, avsatt tid til veiledning og anerkjennelse for veiledningsoppgaven i helseforetakene, sier hun.

Mest fornøyd er hun med å ha fått med at praksisveiledere som hovedregel skal ha formell kompetanse.

– Det var det faktisk full enighet om, sier hun.

Løpende skikkethetsvurdering

På dagskurset i Drammen opplyser universitetslektor Ingunn Vatnøy at praksisveiledere også skal gjøre løpende skikkethetsvurderinger av studentene. Det virker som om mange kursdeltakere ikke har tatt det opp som særskilt tema med studentene.

– Hva er det å være skikket? Er det et tabutema? spør hun og svarer selv:

– Skikkethet er knyttet til faglig og personlig egnethet og profesjonell yrkesutøvelse. Men det går an å ikke bestå praksis og likevel være skikket.

Vatnøy råder sykepleierne til å snakke åpent med studentene om dette i begynnelsen.

– Det er løpende skikkethetsvurdering av alle studenter i alle profesjonsgrupper i helse- og sosialsektoren. Formålet er å ikke sette pasientene i fare og skikkethetsvurdering er nøye beskrevet i felles forskrift, sier hun.

Hovedveileder ved hvert praksissted

I den nye rutinen for Helse-Sør-Øst vil hver student eller studentgruppe (avhengig av veiledningsmodell) få en praksisveileder. I tillegg skal det være en hovedveileder med hovedansvar for kvalitetssikring, koordinering og gjennomføring av praksis på praksisstedet.

– Hovedveileder er det bare enkelte steder som har hatt tidligere. Nå innfører vi det over hele linja, sier Jarle Henriksen.

Han legger til:

– Praksisveilederen vil få en dedikert kollega å drøfte utfordringer og muligheter med, og ikke minst vil etableringen av rollen som hovedveileder bidra til at ansatte som er engasjerte og dedikerte veiledere kan velge veiledning som en karrierevei.

– Gjør ikke hovedveileder at det blir et ledd ekstra mellom praksisveilederne og praksislærerne ved utdanningsinstitusjonene?

– All kontakt trenger ikke å gå igjennom hovedveileder, her må en finne gode lokale løsninger som passer det enkelte praksissted, påpeker Henriksen.

Sykepleierstudenter som prøvekaniner

I 2023 skal den nye organiseringen innføres i hele Helse Sør-Øst for alle bachelorutdanninger med minimum sju ukers praksis.

Men først skal opplegget prøves ut på bachelorstudentene i sykepleie som skal ha praksisstudier ved sykehus i Vestre Viken, Sørlandet sykehus og Sykehuset Østfold. Utdanningsinstitusjonene som er med i utprøvingen er Universitetet i Sør-Øst-Norge, Universitetet i Agder og Høgskolen i Østfold.

Utprøvingen startet opp i høst, og dagskurset i Drammen er bare et lite ledd i denne prosessen. Alt skal evalueres allerede før årsskiftet.

Henriksen er glad for å ha med arbeidstakersiden i form av NSF i dette arbeidet.

– De er viktige aktører når vi skal få til en endring i sykepleierutdanningen. Vi er avhengige av drahjelp både av interesseorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner og arbeidstakerorganisasjoner i slikt endringsarbeid, sier han.

Tidsnøden

Solvår Sund er ikke alene om å savne tid. Tilnærmet alle på kurset nevner det.

– Det blir litt sånn: «Heng deg på og se hva vi gjør. Vi snakker om det senere», sier en av kursdeltakerne.

De to lektorene lar sykepleierne diskutere problemet og mulige løsninger i smågrupper.

En kursdeltaker spør om ikke de midlene som helseforetakene får for å drive opplæring kan gå til å øke bemanningen, slik at tid til veiledning kan frigjøres.

– Nei, de midlene kan ikke gå til lønnsmidler, sier Annelie Johansson. Hun er intensivsykepleier og prosjektleder for Vestre Vikens del av praksisprosjektet.

– Men det trenger ikke være hogd i stein, påpeker lektor Eklund og pepper opp kursdeltakerne:

– Dere kan mye om veiledning, men får ikke gjort det fordi rammene ikke ligger til rette. Dere kan melde om behov for økt bemanning mens studentene er der.

Annelie Johansson opplyser:

– I prosjektet har vi sett på hvordan vi kan synliggjøre bruken av tid, og vi tenker at turnusadministreringssystemet GAT kan hjelpe oss med det.

Veilederkompetanse

For sykehusene i Vestre Viken planlegges det for dagskurs for veiledere i forkant av hver praksisperiode.

– Vil disse dagskursene være et krav?

– Jeg vil ikke uttale meg på vegne av Vestre Viken. Gjennom prosjektet legger vi til rette for kompetanseheving hvor dagskurs er et av tiltakene, sier Johansson.

Jarle Henriksen legger til at Helse Sør-Øst som arbeidsgiver er opptatt av at sykepleierne bygger gradvis opp en veilederkompetanse.

– For noen kan det kanskje bli en karrierevei. Det kan bidra til arbeidsglede og derigjennom være med å redusere turnover, sier han.

– Vil det følge med høyere lønn?

– Det er en faktor å vurdere, men det er ikke mitt ansvar. Som arbeidsgiver ville jeg ha prioritert dem med kompetanse på veiledning, sier Henriksen.

NSF vil ha særskilt godtgjørelse

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen understreker for Sykepleien at det er viktig at man får kompetanse som praksisveileder.

– Det er også viktig at dette godtgjøres særskilt. Det må også gjelde dem som ikke har formell utdanning, men som likevel gjør jobben, skriver hun i en e-post.

Larsen påpeker at tilleggene bør være høyere for dem med formell utdanning.

Hun fortsetter:

– Gode praksisveiledere og gode praksisplasser har stor verdi både for kvaliteten i utdanningen og for å rekruttere studenter etter endt utdanning.

– Ikke noe revolusjonerende, men nyttig

På bakerste rad i Drammen samler Solvår Sund sammen notatene og snusboksen. Sekstimerskurset er over, og hun skal gå tilbake på jobb, forhåpentlig litt faglig sterkere enn da hun kom.

– Vi lærte ikke noe revolusjonerende nytt, men det var et nyttig kurs. Blant annet var det fint å få klarhet i hva som ligger i veilederrollen og viktigheten av forventningsavklaring, sier hun.

Men Sund savner fortsatt svar på hvordan de skal få bedre tid til å veilede studentene.

– Uansett hva de sier, ser jeg nok dessverre fortsatt på veilederrollen som en tilleggsoppgave. Den er viktig, men den krever mye.

– Disse utfordringene kjenner vi godt til og de er også en av grunnene til at vi har igangsatt prosjektet. Vi tror at en bedre organisering og struktur på gjennomføringene av praksisstudiene på sikt vil bidra til en bedre arbeidshverdag for veilederne, sier Annelie Johansson.