– Det skal være trygt å være på sykehjem

Flere enn 7 av 10 av de ansatte melder om vold og forsømmelser på sykehjem. Det skjer ikke fordi de er slemme. Det skjer fordi politikere og arbeidsgivere ikke har bidratt med rammebetingelser og folk nok til at de kan gjøre jobben sin.

Dette er et systemproblem på nasjonalt nivå. Det er et samfunnsproblem som krever nasjonal og tverrpolitisk innsats. Norge trenger et helseløft nå.

Mente ikke å være slem

Studien fra NTNU viser at i underkant av 10 prosent av de ansatte beskriver fysisk vold mot pasienter. Jeg mente ikke å være slem, men på den tiden hadde jeg for lite kunnskap.

Jeg har vært med på å presse ei skje med knust medisin blandet med syltetøy inn i munnen på ei dame som gråt. Jeg gråt selv etterpå.

Jeg har holdt fast en mann for å skifte bleie, selv om vi ikke hadde tvangstiltak. Det føltes ugreit, men det ville også vært ugreit å la ham gå med avføring i bleien over flere timer. Han nektet å skifte, og klemte på avføringen, puttet den i munnen og griste ut andre pasienters klær og fellesarealet.

En kollega av meg kjeftet høylytt på ei eldre dame fordi hun nøs, hostet og spyttet ved matbordet. Hun ble hardt og temmelig brutalt plassert i et hjørne langt borte fra de andre pasientene for å spise alene der. Jeg reagerte på det, men sa ingenting.

Videre beskriver 40,5 prosent av de ansatte at psykisk vold skjer. En annen pasient hadde vi tvangstiltak på, og under stell måtte han holdes fast av to pleiere for å unngå at han slo. Han ga meg blåøye flere ganger i løpet av det året jeg arbeidet med ham.

Min kollega kunne noen ganger håne ham under stellet. Han kunne si: «Oi, så sint du er. Har du lyst til å slå meg, nå? Nå er du ikke så stor og sterk, vel.»

Denne kollegaen meldte jeg inn. Han ble flyttet til en annen avdeling, men er fortsatt i helsetjenesten.

Mest vanlig er ulike former for vold pasienter imellom. Nesten 70 prosent beskriver fysisk vold utført pasienter imellom, og 89 prosent rapporterer om psykisk vold.

Pasienter med demens som ikke alltid forstår hva stol, skje eller hender skal brukes til. Pasienter med frontallappdemens med endret personlighet, økt sinne og manglende innlevelse i andres situasjon og følelser. Pasienter med depresjon og angst som reagerer annerledes fordi de er livredde.

Forsømmelsene er det verste

Vold er et sterkt ord som berører og skaper overskrifter. Vold skjer, også i denne sektoren. Helsepersonell er ikke engler. Noen har dårlige holdninger og personlige problemer som gjør at de aldri burde arbeidet i eldreomsorg.

Andre, og altfor mange i denne sektoren, har ikke utdanning nok til å forstå en sykdom som demens, komplekse symptomer, smerte, angst og bivirkninger av medikamenter.

Likevel, det som i grunnen er mest alvorlig, er at 47 prosent av helsepersonell beskriver forsømmelser. Forsømmelser som at de ikke kan beskytte pasienten, eller at de ikke oppfyller grunnleggende pleie- og omsorgsbehov.

Grunnleggende pleie- og omsorgsbehov, altså. Halvparten av helsepersonellet beskriver at de «unnlater» å hjelpe pasienter med mat, drikke, hvile, dobesøk, bevegelse, unngå liggesår eller til å puste godt.

Grunnleggende behov. Jeg fikk frysninger på ryggen da jeg leste rapporten. Det skal være trygt å være på sykehjem, og det er det ikke nå.

Mangelen er størst i eldreomsorgen

Slike unnlatelsessynder skjer fordi det er for få på jobb og for få med riktig og livsnødvendig kompetanse. Vi mangler 7000 sykepleiere og 1900 helsefagarbeidere i dag, og mangelen er størst i eldreomsorgen (1).

Når sykepleiere over tid må observere eller selv være ansvarlig for forsømmelser, så slutter de i jobben sin. Samvittighetskvaler og den emosjonelle belastningen blir for stor.

• 1 av 5 sykepleiere slutter å jobbe som sykepleier i løpet av de første årene av sin yrkeskarriere (2).
• 1 av 5 vakter hvor det er nødvendig med sykepleierkompetanse, blir erstattet av ufaglærte (3).
• 1 av 4 ledere i helse- og sosialtjenester oppgir til Nav at de ikke fikk ansatt personer med rett formell kompetanse (1).
• 3 av 4 ordførere beskriver sykepleiere som den vanskeligste yrkesgruppen å rekruttere eller beholde (3).

Om kun 14 år er mangelen på sykepleiere og helsefagarbeidere beregnet til 40 000. Hvordan vil rapporter fra eldreomsorgen se ut da?

Dette går ikke lenger. Sykepleiere og helsefagarbeidere kan ikke lenger bufre for et system som er underbemannet, feilbemannet og underfinansiert. Konsekvensene bærer pasienter og pårørende på helseinstitusjoner som burde være trygge og verdige.

Eldreomsorgen trenger en bemanningsnorm

Som sykepleiere er vi innmari lei av at regjeringen – uansett parti – peker på kommunenes ansvar. Kommunene peker videre på underfinansierte tjenester, og ingen endring skjer.

Vi har utallige lover, forskrifter, veiledninger, prosedyrer og kurs som skal gjøre det trygt å være på sykehjem. Utallige gode intensjoner båret frem av politikere og en befolkning som vil sikre eldreomsorg. Men vi mangler folkene som skal gjøre jobben – og på det punktet viser både politikere og arbeidsgivere skremmende lite vilje til handling.

Norsk eldreomsorg trenger en bemanningsnorm som sikrer en minstestandard – som uansett vil være milevis over dagens situasjon for de fleste institusjoner. Eldreomsorgens ansatte trenger nærledelse, slik at lederne får mulighet til å lede og ikke kun drive administrasjon. Ledere er over år «spart bort», slik at de i dag er satt til å lede i gjennomsnitt 93 ansatte. Noen har lederansvar for opp mot 300 ansatte (4).

Det sier seg selv at dette ikke er ledelse. Ledere må få beslutningsmyndighet og rammevilkår til å ansette dem de mener er best egnet, selv om det koster eksempelvis 20 000 kroner mer. De må også få mulighet til å drive langsiktig kompetansehevingstiltak på avdelingene, og ikke kun ut fra kortsiktige og urealistiske budsjettrammer.

Ærlig, faktabasert debatt

Det er i hovedsak trygt på norsk sykehjem fordi fagpersoner strekker seg så langt som de gjør. Når de er på ferie, eller mangler, så kan avvikene bli for mange og store.

Vi må ha en ærlig og offentlig debatt basert på fakta. Frykt for represalier og trusler om nedskjæringer vil ikke bidra til løsninger.

Erkjennelse av sykepleiermangel, og fokus på et helseløft, kan peke ut retningen for løsninger. Norge må ta grep før vi mister den kontrollen og sikkerheten vi i dag tross alt har på norske sykehjem.

Referanser

1.         Nav. Bedriftsundersøkelsen. Nav; 03.05.2016 [oppdatert 20.05.2021; sitert 09.07.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd/bedriftsundersokelsen

2.         Skjøstad O, Hjemås G, Beyrer S. 1 av 5 nyutdanna sykepleiere jobber ikke i helsetjenesten. Statistisk sentralbyrå; 2017. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/1-av-5-nyutdanna-sykepleiere-jobber-ikke-i-helsetjenesten (nedlastet 09.07.2021).

3.         Gautun H. En utvikling som må snus. Bemanning og kompetanse i sykehjem og hjemmesykepleien. Oslo; Velferdsforskningsinstituttet Nova; 2020. NOVA Rapport 14/20. Tilgjengelig fra: https://www.nsf.no/sites/default/files/2020-12/nova-rapport-14-20_en-utvikling-som-ma-snus.pdf (nedlastet 09.07.2021).

4.         Holte KA, Holmås TH, Monstad K, Øygarden O. Leiarspenn og organisering: Samanhengar med sjukefråvær og turnover. NORCE Norwegian Research Centre: 2019. Tilgjengelig fra: https://hdl.handle.net/11250/2755572 (nedlastet 09.07.2021).