fbpx Pleiere kjefter på, krangler med og klyper pasientene Hopp til hovedinnhold

Pleiere kjefter på, krangler med og klyper pasientene

Anja Botngård
– Mange pleieansatte legger sin sjel i jobben de gjør. Men ikke alle er like egnet til å jobbe i eldreomsorgen, eller har nok kompetanse til å forhindre at uønskede hendelser oppstår, sier Anja Botngård. Foto: Lena Knutli

– Det er særlig under forsømmelser vi finner de høyeste tallene. Her antar vi at mye skyldes systemsvik, sier sykepleier og stipendiat Anja Botngård.

Nesten 8 av 10 pleieansatte har observert kolleger utsette sykehjemsbeboere for mishandling eller forsømmelser.

Det viser en undersøkelse utført på NTNU.

6 av 10 har rapporterte at de selv hadde utsatt beboere for det samme ved minst én anledning det siste året.

Menn rapporterte flere tilfeller av fysisk vold, mens kvinnelige ansatte rapporterte flere forsømmelser.

Aftenposten omtalte denne undersøkelsen 2. februar.

– De med helsefaglig utdanning rapporterer mer

– Dette er en kartleggingsstudie, som gir oss noen tall på omfanget av vold, overgrep og forsømmelser mot beboere i norske sykehjem, forteller Anja Botngård.

Hun er stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie på NTNU.

– Den sier ikke noe spesifikt om sykepleiere?

– Nei, alle pleieansatte deltok i studien. Men vi ser en sammenheng mellom tallene våre og utdanning. De som har helsefaglig utdanning, rapporterer flere episoder enn ufaglærte, sier Botngård, som selv er sykepleier.

– Hva forteller det?

– Vi vet det ikke, men vi drøfter om folk med helsefaglig utdanning generelt har en mer kritisk holdning til eget arbeid, og derfor rapporterer mer enn sine ufaglærte kolleger, sier Botngård.

Se hva NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen sier lenger nede i saken

Kjefting, krangling, fysisk vold og forsømmelser

Undersøkelsen er gjort på 100 sykehjem i hele landet. Nesten 3 700 har svart.

Les også: – Vold mot eldre på sykehjem er underrapportert

Her er noen av funnene:

Om kjefting:

  • Nesten 50 prosent av de ansatte har observert at kolleger har kjeftet på beboerne.
  • Nesten 30 prosent har innrømmet at de selv har kjeftet på beboerne.

Krangling:

  • 37 prosent sier at de har observert kolleger krangle med beboerne.
  • 22 prosent sier at de har gjort det selv.

Fysisk vold:

  • 13 prosent har observert at kolleger har dyttet, grepet hardt tak i eller kløpet.
  • 6 prosent sier de har gjort det selv.

Forsømmelser:

  • 36 prosent har observert at kolleger har forsømt munnpleien på en beboere.
  • 30 prosent sier de har gjort dette selv.

Tror mest på selvrapportering

Anja Botngård har mest tiltro til tallene for selvrapportering.

– Blant annet fordi flere ansatte kan ha rapportert om den samme hendelsen.

– Hvem har svart?

– Alle ansatte som har jobbet i direkte pleie av beboere. Det vil si sykepleiere, vernepleiere, helsefagarbeidere, hjelpepleiere og ufaglærte.

De uønskede hendelsene har de definert som vold, overgrep, og forsømmelser.

– Antar at mye skyldes systemsvikt

– Det er særlig under forsømmelser vi finner de høyeste tallene. Her antar vi at mye skyldes systemsvikt, sier Botngård.

Det kan være for lite tid, for lite bemanning, dårlig kultur og/eller dårlig ledelse ved sykehjemmet.

Hun understreker at pleieansatte i studien ble bedt om ikke å rapportere handlinger som var helsefaglig begrunnet.

– Vi vet at forsømmelser er noe mange pleiere føler på. De syns ikke de får gjort en god nok jobb, og ofte handler dette om systemsvikt, som at de ikke har tid til å skifte på en inkontinent beboer eller foreta munnstell. Denne tidsmangelen går ofte på bekostning av beboerne, men det er likevel en forsømmelse, selv om årsaken er systemsvikt.

– Ikke alle er like egnet

Anja Botngård har med interesse lest kommentarfeltene når avisene skriver om uønskede hendelser på sykehjem.

– Mange kjenner igjen seg selv og hverdagen sin, men for noen er funnene overraskende, sier hun.

– Vi vet at veldig mange pleieansatte gjør en meget god jobb i norske sykehjem. Mange institusjoner drives godt, og mange ansatte legger sin sjel i jobben de gjør. Samtidig må vi erkjenne at ikke alle er like egnet eller motivert til å jobbe i eldreomsorgen, eller har nok kompetanse til å forhindre at slike hendelser oppstår.

De som har opplevd vold, utøver oftere uønskede hendelser tilbake

– Hva fant dere ut om vold og overgrep?

– Tidligere forskning viser at pleiepersonell som selv har opplevd vold eller seksuelle tilnærmelser på jobb, i større grad utøver uønskede handlinger tilbake.

– Det kan til en viss grad være forståelig når man selv blir krenket?

– Men ingen unnskyldning. Strengt tatt er det ingenting som kan forsvare at helsepersonell «tar igjen». Dette handler om kunnskap og profesjonalitet, sier Anja Botngård.

NSF-leder: – Vil fortsatt skje til noen ser alvoret av for lite folk

– Sånne typer hendelser har skjedd og vil fortsette å skje til noen ser alvoret av altfor lite folk, og for få folk med riktig kompetanse i tjenesten, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Hun forteller at hun selv reagerte på slike hendelser allerede før hun ble sykepleier. Hun jobbet om ufaglært på sykehjem på 1990-tallet.

– Du trenger ikke sykepleierkompetanse for å skjønne at dette ikke er greit.

Turnus er én ting – realiteten noe annet

Larsen mener at kompetanse om symptomer på sykdom, om virkning og bivirkning av medikamenter, men også mestring og omsorg, vil kunne redusere hendelser som studien omtaler.

– Det er likevel viktig med nok folk på jobb, og folk med riktig kompetanse.

– Og hva er riktig kompetanse?

– Sykepleiere og helsefagarbeidere vil være særlig viktig. Sykepleiere leder faglig annet støttepersonell, som er relevant for tjenestene.

Hun viser til at NSF over flere år har hatt undersøkelser om planlagt og faktisk bemanning.

– Vi ser at der det egentlig skulle være sykepleiere på jobb, og hvis de ikke er der, tar ikke engang ledelsen inn en helsefagarbeider, men en assistent. Selv om det ut fra turnusen ser ut som kompetansen er på plass, så er realiteten noe helt annet.

Hun legger til:

– Vi trenger sykepleiere og vi trenger helsefagarbeidere.

– Ser man noe galt, må man reagere

– Hva gjør man når man ser at kolleger kjefter eller klyper? Hvordan håndtere det?

– Vi har alle et individuelt ansvar. Ser man noe galt, må man reagere. Reaksjonen nå være ut fra hva man ser, sier NSF-lederen.

– Man kan gjøre det direkte og trekke personen til siden, og forklare. Man kan levere avvik, eller snakke med leder. Faglige refleksjoner i fellesskap, som er mangelvare i dag, vil hjelpe en del. Slike hendelser skjer ofte på grunn av tidsnød eller frustrasjon i en presset tjeneste, og det har sjelden bare én løsning. Det er et lederansvar å sørge for riktig bemanning.

– Kritikk er en mulighet for endring

– Det er ikke lett å kritisere en kollega?

– Ingenting i sykepleien er lett. Vi skal alltid handle ut fra det vi har lært og ut fra hva som er best for pasienter og pårørende. Med faget i front kan vi beskytte pasient og pårørende.

Larsen legger til:

– Kritikk er ikke nødvendigvis negativt. Det er en mulighet for endring. Å kritisere gir en mulighet for å lære noe nytt.

– For den som blir kritisert?

– For begge parter. Det åpner opp for endringsprosesser.

– Økt frustrasjon hos dem som står i det

– Hva var det du syns ikke var greit da du var ung og uutdannet?

– Jeg husker for eksempel at en pleier ble temmelig irritert på en pasient som var urolig og bråkete ved matbordet. Pleieren plasserte pasienten i et hjørne og sa at «du må sitte her, du kan ikke forstyrre alle andre», sier Larsen.

– Dette var på 90-tallet. Jeg mener vi har kommet så mye lengre i dag. Om slike hendelser fortsatt skjer på dagens sykehjem, så må sykepleiere si fra i kraft av de yrkesetiske retningslinjene.

– Jeg tror ikke de fleste har dårlige holdninger. Jeg tenker slike hendelser oppstår på grunn av mangel på folk, manglende kompetanse og økt frustrasjon hos dem som står i det, sier NSF-lederen.

Les også:

13 000 voldsepisoder på norske sykehjem i fjor

Eldre kvinne med gåstol i korridor fotografert bakfra.
UTAGERING: 98 prosent av volden utøves av eldre, hovedsakelig mot ansatte, men også mot medpasienter ved for eksempel å kjøre på andre med rullator. Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix

Aftenposten har gransket 128 000 avvik på norske sykehjem fra i 2018. 13 000 av dem handler om vold, trusler og utagering.

Avvik blir registrert når det skjer noe uønsket på sykehjem. De 13 000 episodene inkluderer alt fra kvelertak og knyttneveslag til spytting og verbal trakassering, skriver Aftenposten.

98 prosent av sykehjemsvolden ble utført av eldre. 74 prosent av volden var rettet mot ansatte. 19 prosent var rettet mot andre eldre.

Mye blir ikke rapportert

Flere sykehjem registrerer ikke avvik, og mange hendelser blir aldri rapportert. Andre sykehjem registrerer over hundre avvik knyttet til vold.

4 av 5 demenssyke

I fjor hadde 40 000 nordmenn sykehjemsplass fordelt på 942 sykehjem rundt om i landet. Fire av fem beboere er rammet av demens, noe som kan føre til angst og utagerende oppførsel.