fbpx Lønnsoppgjøret: – Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine Hopp til hovedinnhold

Lønnsoppgjøret: – Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine

Jeg er svært bekymret for at årets lønnsoppgjør fører til at sykepleiermangelen vil vokse. Vi må slutte å bare tenke på å rekruttere. Vi må også beholde sykepleiere, skriver Martin Solbjørg.

Jeg våknet tidlig på onsdag og scrollet nedover Facebook. Det er noe jeg forøvrig gjør hver morgen. Jeg stoppet ved en av sakene Norsk Sykepleierforbund hadde lagt ut: «Enighet i lønnsoppgjøret i KS». Spent klikket jeg meg inn for å lese videre.

Da jeg så lønnstabellen, ble jeg så forskrekket at jeg holdt på å svelge snusen jeg hadde under leppa. Ett tusen sekshundre kroner? Og det i år? Jeg tok på meg brillene. Så begynte jeg å le. Alternativet var å grine av skuffelse.

Det skulle vært vårt år

2020 er sykepleiernes og jordmødrenes år. Det er 200 år siden Florence Nightingale ble født – damen som etablerte den moderne sykepleien, hun som satt hygiene i sykepleien i førersetet.

I år ble verden rammet av en nasjonal pandemi. Sykepleiere i alle ledd av helsetjenesten har stått samlet for å utføre samfunnsoppdraget vårt. Når Norge stengte ned, så gikk vi på jobb. Det ble også skrevet under på avtaler som gjorde at arbeidsgivere kunne bruke oss mer fleksibelt.

Vi stiller opp, og vi omstiller oss

I starten av pandemien var det usikkert hva vi forholdt oss til. Stemningen på jobb var til å ta og føle på. Hva om vi fikk viruset inn på avdelingen? Var det nok smittevernutstyr? Hva om jeg var asymptomatisk smittet? Ville vi ta med oss smitten hjem?

Vi skal kunne omstille oss på sekunder om situasjonen tilsier det.

Mange kolleger var syke eller i karantene på grunn av ordinære forkjølelser. Nye karanteneregler kom daglig. Vi byttet vakter og tettet hull i turnus. For det er det vi gjør! Vi stiller opp for arbeidsplassen, kolleger og pasienter. Sykepleiere er omstillingsdyktige. Vi skal kunne omstille oss på sekunder om situasjonen tilsier det.

Det mangler sykepleiere

Å stå i frontlinjen av en pandemi krever kloke hoder, kompetente sykepleiere og et godt klinisk blikk uavhengig om du jobber på intensiv, i akuttmottak eller i hjemmesykepleien.

Raskt meldte spørsmålet seg: Var det nok sykepleiere i Norge til å ta seg av alle syke i et worst-case scenario? Kampanjer ble lansert hvor helsepersonell utenfor yrket ble bedt om å melde seg til tjeneste. For vi trengte den kompetansen vi kunne få tak.

Vi vet at vi i dag mangler om lag 5000 sykepleiere i Norge. Dessverre viser undersøkelser fra NSF at én av fem sykepleiere slutter i yrket etter få år. Lønnsnivået oppgis å være en av de viktigste årsakene til frafallet.

Jeg er svært bekymret

Jeg er svært bekymret for at årets lønnsoppgjør fører til at sykepleiermangelen vil vokse. Vi må slutte å bare tenke på rekruttering. Vi må også beholde sykepleiere. I en krise som denne, trengs det sykepleiere som har vært ute en vinternatt før. Sykepleiere som er faglig trygge og som kan stå fjellstøtt i sin kompetanse når det blåser som verst.

Jeg arbeider i kommunehelsetjenesten. For nyutdannede sykepleiere er denne delen av helsetjenesten den minst attraktive å arbeide i. Da hjelper et lavt lønnsnivå kontra sykehus på å rekruttere og beholde sykepleiere.

Sykepleierne har stått i front

Før årets lønnsoppgjør kom det klare signaler fra arbeidsgiver om at årets lønnsoppgjør ikke kom til å bli så bra som først antatt. Med tanke på antallet mennesker som er blitt permittert eller står uten jobb, kan man forstå det. Samtidig har sykepleierne i alle ledd av helsetjenesten gjort en stor innsats under pandemien.

Ansatte i hjemmesykepleien har reist hjem til brukere uten smittevernutstyr, og man aner ikke hvem som har vært innom tidligere.

Sykepleiere på sykehjem og KAD-avdelinger har tatt seg av koronasyke i kommunen. Sykepleiere i legevakt har tatt seg av mennesker med koronasymptomer. Og ansatte i hjemmesykepleien har reist hjem til brukere uten smittevernutstyr. Og man aner ikke hvem som har vært innom tidligere.

Resultatet bør vurderes

Forbundsledelsen gikk friskt ut og sa at de forventet et lønnsoppgjør som anerkjenner vår kompetanse, og streik var et virkemiddel de ikke kunne utelukke. Overraskelsen min var derfor stor når jeg leste at dette var et oppgjør de kunne være enige om. Heldigvis har jeg registrert at forbundsledelsen har gått ut og gitt uttrykk for sin skuffelse over lønnsoppgjøret. Og jeg både håper og tror at NSF ikke mener at lønnsoppgjøret anerkjenner vår kompetanse og innsats det siste halve året.

Personlig mener jeg resultatet hadde vært enklere å svelge om vi hadde stått samlet som organisasjon og sagt nei til oppgjøret. Etter min mening hadde vi da sendt et tydelig signal om at vi ikke er fornøyd med resultatet.

Håper på en grundig vurdering

For den vanlige, ordinære, sykepleieren er kanskje tallet på lønnsslippen det viktigste. Hvor mye har kjøpekraften min økt? Bare for moro skyld regnet på dette med to kolleger. Årets lønnsoppgjør rekker knapt nok til en utepils etter at skatten er trukket. Dét er ikke noe å rope hurra for. 

Jeg håper dere går for et «nei» eller en uravstemning.

Siden covid-19 utbruddet i begynnelsen av mars, har jeg og mine kolleger stått samlet. Statsministeren sa at vi hadde hennes og befolkningens tillit til at vi kunne gjøre jobben, og den tilliten har vi vist oss verdig. Jeg håper så inderlig at noen også tar kampen for mine kolleger i andre yrkesgrupper. Fordi også de fortjener mer enn de blir tilbudt.

Til alle dere som sitter i forbundsstyret: Jeg håper dere vurderer resultatet grundig. Og jeg håper dere går for et «nei» eller en uravstemning.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse