fbpx Om bruddet i Oslo kommune: – Vi må forberede oss på streik Hopp til hovedinnhold

Om bruddet i Oslo kommune: – Vi må forberede oss på streik

Fylkesleder Bård Eirik Ruud, NSF Oslo
STOR INNSATS: – Sykepleiere har gjort en særdeles stor innsats. At de har forventninger overrasker meg ikke, sier fylkesleder i Oslo, Bård Eirik Ruud. Foto: Marit Fonn

– Vi må forberede oss på å måtte gå til konflikt hvis ikke meklingen fører frem, sier Bård Eirik Ruud.

Natt til 16. september ble det brudd i lønnsforhandlingene mellom Oslo kommune og Unio.

– Vi var på god vei til å komme frem til en løsning. Men når alt kom til alt, så vi at vi måtte bryte, sier Bård Eirik Ruud.

Han er nestleder i forhandlingsutvalget i Unio Oslo.

Ruud ble nylig valgt som ny fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Oslo.

– Mange ting er på bordet underveis

– Hvorfor ble det brudd i lønnsforhandlingene?

– Vi så at det ikke var grunnlag for å komme til en løsning.

– Gjaldt det uenighet om penger?

– Det var en helhet. Mange ting er jo på bordet underveis, men der er noe vi ikke kan snakke om utenfor forhandlingsrommet, sier Ruud.

– Streik er et lovlig virkemiddel

– Nå skal vi videre i mekling. Og da har vi håp om at vi kan komme frem til enighet.

– Du ønsker ikke en streik?

– Det sier jeg ikke. Streik er et lovlig virkemiddel. Som organisasjon må vi jo forberede oss på å måtte gå til konflikt hvis ikke meklingen fører frem. Det skal vi i gang med.

Fristen for å bli enige i mekling er 14. oktober, ved midnatt.

Fersk som fylkesleder i Oslo

– Du er ny fylkesleder og risikerer å få en streik i fanget?

– Det kan skje. Jeg har tidligere vært streikeleder på Sykehuset Østfold. Det var da vi gikk fra å være fylkeskommune til helseforetak. Vi streiket i seks uker, sier Ruud.

Les også: Intensivsykepleier ble valgt som ny fylkesleder i NSF Oslo

Ruud (50), som er intensivsykepleier, forteller at han har vært tillitsvalgt hele yrkeslivet. Etter mange år som intensivsykepleier på Sykehuset Østfold, begynte han på Rikshospitalet i Oslo i 2009. I 2012 ble han tillitsvalgt på full tid.

– Nå må vi tenke hva vi skal gjøre videre

– Partene ble enige i KS-området, men NSF er ikke så fornøyd med resultatet?

Les mer: Enighet i KS: Mellom 1400 og 1900 kroner i lønnstillegg

– Jeg ser at de utfordringene vi har med å dekke behovet for kvalifisert arbeidskraft, klarer vi ikke å løse med det resultatet. Nå må vi tenke hva vi skal gjøre videre.

Han legger til:

– De har utvilsomt gjort det de kan for å komme til enighet.

– Mellom 1400 og 1900 kroner i lønnstillegg per ansatt, ble resultatet.

– Det var ikke mer, nei?

– Nei. Så da har dere et utgangspunkt …

– Ja, vi skal gjøre det vi kan for å få best mulig i mekling, sier Ruud.

Vil at utdanning skal lønne seg

Unios krav var, i likhet med i KS-området, sentrale tillegg.

– I tillegg krevde vi belønning av kompetanse, og at utdanning skal lønne seg.

– Det har blitt hausset opp hvor mye sykepleierne har stått på i koronatiden, og mange sier de fortjener mer lønn?

– Jeg syns ikke det har blitt hausset opp. Sykepleiere har gjort en særdeles stor innsats. De har vært i front, ikledd smittevernutstyr, til spesielle arbeidstider. At de har forventninger, overrasker meg ikke, sier Ruud.

– Politikerne må på banen

– Men det er ikke mye penger å hente?

– Frontfaget ligger til grunn. Arbeidsgivere hiver seg også på. Da er det ikke mye å gå på.

Les også: Om lønnsoppgjøret i KS: – Uansett er det småpenger

– Nå må sykepleiere bruke alle krefter før stortingsvalget neste år og fortelle om vårt bidrag. Uten sykepleiere stopper helsetjenesten. Politikerne må på banen.

– Du tror det blir mer å hente neste år enn i år?

– Det er umulig å si. Vi er helt avhengig av at politikere og arbeidsgivere innser alvoret og prioriterer sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere, sier Bård Eirik Ruud.

Les også:

Om lønnsoppgjøret i KS: – Uansett er det småpenger

NSF-leder SIlje Naustvik
VANSKELIG Å STREIKE I ÅR: – Det er et utrolig vanskelig år å gå i konflikt på. Jeg tror ikke vi ville fått mer ut av det, sier NSF-leder Silje Naustvik. Etter noen timers søvn er hun på plass på kontoret. Foto: Marit Fonn

– Jeg skjønner at sykepleierne ikke er fornøyde, sier Silje Naustvik, nestleder i NSF. Hun ser det ikke som unaturlig at medlemmene også vil rette misnøyen mot NSF. – Men vi er på lag med sykepleierne.

Forhandlingslederne i Unio ble enige med motparten KS i lønnsoppgjøret noen timer på overtid. Det vil si tidlig morgen 16. september.

Les mer: Enighet i KS: Mellom 1400 og 1900 kroner i lønnstillegg

– Dere ble enige, men du er ikke fornøyd?

– Nei, det er jo så lite penger at det blir nesten litt latterlig, sier Silje Naustvik, nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Hun er nestleder i forhandlingsutvalget i Unio kommune.

KS er kommunenes arbeidsgiverorganisasjon, mens Unio er NSFs hovedorganisasjon.

Se hva partene ble enige om nederst i saken.

– Medlemmene har rettmessige forventninger om økt lønn

– Vi er veldig langt unna for å kunne løse de utfordringene kommunesektoren har knyttet til å beholde og rekruttere sykepleiere. Egentlig alt personell med høy utdanning, sier Silje Naustvik til Sykepleien.

Hun er på kontoret i Oslo sentrum, etter å ha fått noen få timer på øyet.

– Koronakrisen har skapt forventninger om mer lønn hos sykepleierne – men også motsatt, på grunn av landets økonomi?

– Våre medlemmer har rettmessige forventninger om økt lønn, for nå har folk sett hvor viktig vår jobb er. Så er dette det de får. Men det handler også om realitetene i norsk økonomi, sier NSF-nestlederen.

– Det er småpenger

Naustvik viser til frontfagsrammen på 1, 7 prosent.

Det var resultatet for lønnsoppgjøret i privat sektor, som er retningsgivende for oppgjørene i offentlig sektor.

– I KS er det veldig lite, fordi vi har brukt noe fra før. Pengene som ble avtalt i fjorårets lønnsoppgjør, har virkning for dette oppgjøret. 1,7 prosent i KS blir derfor mellom 1400 og 1900 kroner i lønnstillegg til hver arbeidstaker med høyere utdanning.

Hun legger til:

– Uansett er det småpenger, sier Naustvik.

– Vi vurderte alternativet som like dårlig

– Hvordan tror du sykepleierne reagerer på forhandlingsresultatet?

– Jeg tror de sier: «Hvorfor godtok dere det?»

– Ja, hvorfor?

– Fordi vi vurderte alternativet som like dårlig. Det er et utrolig vanskelig år å gå i konflikt på. Jeg tror ikke vi ville fått mer ut av det. Og da spørs det om det ville vært riktig å utsette medlemmer og samfunnet for en eventuell streik.

– Men i Oslo ble det brudd?

– Det er de skuffet over, vet jeg. De hadde forhåpninger om å bli enige.

– Er det noe som er bra med resultatet i lønnsoppgjøret?

– Det må være at vi opprettholder kjøpekraften.

– Viktig å rette misnøyen rett vei

– Det er ikke utenkelig at medlemmene retter misnøyen også mot NSF?

– Nei, det er ikke unaturlig. Men vi er på lag med sykepleierne, og nå er det viktig at vi retter misnøyen rett vei. Mot arbeidsgiver og myndighetene, sier NSF-nestlederen.

– Hva vil du si til medlemmene nå?

– Vi er heller ikke fornøyde. Jeg forstår godt at medlemmene ikke er det. Nå må vi lage en plan for hvordan vi skal sørge for at sykepleierne blir i offentlig sektor.

Vil utfordre regjeringen

– Vi må rett og slett utfordre regjeringen for å løse bemanningskrisen på lang sikt.

– Med de økonomiske rammebetingelsene som Stortinget har lagt, er det ikke mulig å løse utfordringene i helse- og omsorgssektoren. Dette handler om hvordan vi skal opprettholde kvaliteten i tjenesten, og sånn sett også om velferdsstaten.

Kommunene må få tilført de midlene som skal til for å styrke sektoren, mener Silje Naustvik:

– Den kommunale fattigdommen har vi snakket om lenge. Ja, alle er enige om hva som er utfordringene, men hva gjør vi med det? Det blir så mye ord. Det har jeg kjent på i mange år, og jeg vet at medlemmene også er lei av ord, sier NSF-nestlederen.

Dette er partene enige om:

  • Kommunesektoren har samlet sett fått en ramme på 1,7 prosent.
  • Alle får et sentralt tillegg fra 1. september 2020 på mellom 1400 og 1900 kroner. Dette beløpet får den enkelte på toppen av sin inntekt. Ny garantilønn justeres tilsvarende.
  • Alle ledere i kapittel 4 får et generelt prosentvis tillegg på 0,3 prosent av egen grunnlønn per 31. august i år. Tillegget får virkning fra 1. september 2020.
  • Det er ikke avsatt midler til lokale forhandlinger i år.
  • Det nedsettes et partssammensatt utvalg om kompetanse. Dette utvalget skal se på ulike temaer knyttet til kompetanse, læring, utvikling og omstilling.
  • Det nedsettes et partssammensatt utvalg om heltidskultur. Utvalget skal særskilt arbeide med ulike avklaringer vedrørende langvakter og fleksiressurs.