«Det verste er når fredagen kommer, halvveis uavklarte pasienter sendes hjem»

Nesten 90 prosent av hjemmesykepleierne som var med i Sykepleiens undersøkelse Hjemmesykepleie i endring (se faktaboks nederst i saken), svarte bekreftende på at de hadde opplevd å ta imot utskrivningsklare pasienter som har vist seg å ha problemstillinger de ikke har hatt kompetanse til å håndtere.

Her kan du lese hjemmesykepleierens beskrivelser av slike situasjoner:

Utskrevet fredag kl. 15 uten utstyr og medisiner

Et gjennomgående tema i besvarelsene er svikt i samhandlingen mellom sykehus og kommunene. Mangel på informasjon, prosedyrer og utstyr ved utskriving fra sykehuset skaper problemer for hjemmetjenesten, spesielt ved utskrivelse rett før helgen, da bemanningen er redusert.

«Det aller største problemet vi ofte har, er at pasienten ikke kommer hjem med enten epikrise og medisinliste, eller nye medisiner som sykehuset har satt brukeren på.»

«Ofte kommer det melding om utskrivningsklare pasienter fredag kl. 15.00. Mange av disse pasientene skal fortsette behandling hjemme. Det er problematisk da det ofte er prosedyrer som kun sykepleier kan gjøre. Vi opplever og ha «fulle» lister fra før, ofte sendes pasientene hjem uten tilstrekkelig utstyr for med. behandling også, slik at vi må bruke mye tid på å ringe sykehuset og få med. utstyr sendt med drosje.»

Det er ikke alltid pasientens tilstand stemmer overens med det som står i utskrivningsrapporten fra sykehuset. Flere skriver at de har opplev å ta imot pasienter som er betraktelig dårligere enn beskrevet.

«Ikke forsvarlig å ha dem hjemme»

«Det skjer at pasienter er utskrevet med behov som ikke stemmer med utskrivelses rapport. Pasienten har så store behov for ivaretakelse/vurderinger at ikke punktbesøk fra hjemmesykepleien er tilstrekkelig. Eks. forvirrende/ukritiske pasienter, fallfare, minimalt væske og næringsinntak, dårlige pasienter som ikke er reelt avklart, hvor reinnleggelse er nødvendig.»

«Det har hendt at pasienter har blitt utskrevet fra sykehus og vist seg å være i en slik dårlig tilstand at det ikke opplevdes som forsvarlig å ha dem hjemme.»

Mangler opplæring

Hjemmesykepleierne forteller at de mottar pasienter med hjelpemidler, prosedyrer eller problemstillinger det ikke er gitt opplæring i.

«Pasienter som kommer hjem med for eksempel ulike typer pumpe (smertepumpe, sondeernæring), som de ansatte på vakt ikke har hatt kjennskap og / eller kompetanse til å håndtere. Også situasjoner hvor brukere har fått innlagt PEG, sonde, VAP, CVK, PICC-LINE, MID-LINE o.l., og kommer hjem uten at sykepleierne på vakt har hatt tilstrekkelig med kompetanse. Planlagt hjemmedød og prosedyrer og retningslinjer rundt dette, veldig avhengig av hvem som er på vakt, og individuelt hvor mye man har vært borte i slike situasjoner tidligere.»

 «Jeg hadde en pasient med vakuumplaster hvor jeg fikk oppdraget uten å ha sett et vakuumplaster. Fikk opplæring over telefon fra sykehusavdeling mens jeg er hos pasienten.»

Flere forteller at de selv må søke opp prosedyrer på google eller YouTube.

«Plauratapping. Der vi måtte bruke YouTube som lærebok for å se hvordan det skulle gjøres.»

«Ofte må me Google eller bruke YouTube før me går til pasientene då ingen kjenner seg tilstrekkeleg trygg.»

«Det har også hendt at pasienter har blitt utskrevet med avanserte prosedyrer som vi i utgangspunktet ikke hadde hatt kompetanse til å håndtere, hadde det ikke vært for én sykepleier ved enheten med spesialkompetanse som kunne lære opp resten. Dette har f.eks. dreid seg om total parenteral ernæring og stell av SVK og PICC-line»

Kommer an på hvem som er på vakt

Det kommer også frem at mange av kommunene mangler rutiner for kompetanseheving. Dermed blir kvaliteten på tjenesten avhengig av hvem som er på vakt – alle har ikke fått opplæring på nødvendige prosedyrer.

«Kommunen har ikke sertifiseringsprosedyrer for vedlikehold av ferdigheter og kunnskap. Som sykepleier plikter vi å holde oss oppdatert og skaffe ny kunnskap, men det er ikke like stor pliktfølelse hos alle dessverre. Det blir derfor personavhengig hvordan utfordringene møtes. Den ene dagen blir ikke de mest åpenbare behovene sett, mens neste dag blir det sett og gjort tiltak.»

«Pasienter med ulike type smertepumpe skrives ut hele tiden, tilfeldig hvem som er på jobb og tilfeldig hvem som er kjent med utstyret»

Opplæring i å utføre selv prosedyren er bare en side av saken, nevner flere. Man må også kjenne til mulige komplikasjoner og ha tid til å gjøre observasjoner.

«Mottar pasient som skal ha dialysefire ganger daglig. Ingen med erfaring fra dialyse. En kort opplæring på sykehuset for prosedyre med dialysesykepleier, og så ut og gjennomføre. Dette er en prosedyre jeg mener jeg kunne lært en apekatt, MEN hva når prosedyren ikke går som normalt, oppdager vi dette? Håndterer vi dette godt nok? Er dette forsvarlig?»

«Ledelsen legger opp til å følge bruksanvisninger og prosedyrer og lære opp hverandre fortløpende. Opplever at ledelsen tar altfor lett på dette, og at de mangler kompetanse til å forstå hva vi står i av prosedyrer og kompleksitet.»

Ikke alt man kan gjøre hjemme

Flere beskriver å ha mottatt pasienter som kommer med problemstillinger, prosedyrer og medisinske tilstander som krever overvåkning som det ikke er mulig å gi innenfor hjemmesykepleiens rammer.

«En pasient kom hjem, vi fikk melding fra sykehuset om å dra hjem til ham og legge ned en ernæringssonde, samt undervise ham i bruk av pumpa, samme kveld han kom hjem.»

«Pasient utskrevet, vært innlagt grunnet elektrolyttforstyrrelse. Har ikke mulighet å overvåke elektrolytter hjemme. Pasienten var fortsatt kvalm og uvel og kastet stadig opp, selv etter utskrivelse. Fikk væske intravenøst, men grunnet manglende overvåkning av elektrolytter er det vanskelig å gi god behandling.»

«Kompleks pasient kom hjem med nyoppstartet O2-behandling, c-pap og tobramycin-inhalasjoner uten at noe av personalet var opplært i noen av apparatene, og uten at det fulgte med prosedyrer for behandlingen pasienten skulle få.»

 «Det viser seg mange ganger at det er tatt for dårlig vurdering av pasientene før de sendes hjem. Alvorlig syke kreftpasienter som trenger tett oppfølging av sykepleier hele døgnet. Vi har ikke hatt sykepleier på mange kveldsvakter og nattevakter.»

«Når sykehuset sender hjem pasienter som ikke er godt nok smertelindret, og likevel setter de som utskrivningsklare. Er da vanskelig å få ordinert og behandlet brukerne ordentlig hjemme.»

«Det gjelder brukere med en demenssykdom som kommer hjem etter lårhalsbruddoperasjon. Disse pasientene har visse restriksjoner (slik som å unngå visse vinkler, bruke prekestol osv.). Dette glemmer pasientene, og personalet er ikke tilgjengelig nok til å oppfølge dette. Det har hendt at pasienter har måttet reoperere på grunn av lite tilstedeværelse av personal.»

Uavklarte problemstillinger

Flere har også opplevd at selv om pasientene er meldt utskrivningsklar, er ikke pasienten godt nok utredet, og mange problemstillinger er uavklart.

 «Opplevd fleire gongar å få utskrivingsklare pasienter som ikkje har vore skikkelig utreda. Endar ofte med reinnleggelsar og unødig stress og påkjenning for pasient og pårørande …»

«Nyoperert pasient sendt hjem med operasjonssår som hadde sprukket opp, ble oppdaget på sykehuset, men pas. ble sendt hjem. Henvist til fastlege av hjemmesykepleien, ble sendt tilbake til sykehus samme ettermiddag.»

«Pasient som ble fraktet hjem i ambulanse rett før høytid med påvist sannsynlig ALS, uten at pasienten og pårørende var informert, uten at hjelpemidler var på plass og uten at viktige spørsmål relatert til diagnosen var avklart. Pasienten døde hjemme noen uker senere.»

«Spesielt kreftpasienter blir ofte sendt hjem med komplekse og avanserte prosedyrer mange ikke har hatt opplæring i. Vi opplever at syke kreftpasienter blir sendt hjem uten resepter og plan for smertelindring, psykisk syke pasienter (suicidale) som kommer hjem uten informasjon eller oppfølgingsplan fra sykehus. (Vi har ingen psykiatrikompetanse på døgnvakt). Mye bunner i dårlig kommunikasjon og dårlig opplæring av sykepleiere i hjemmesykepleien grunnet manglende tid.»

«Har ikke kompetanse til å håndtere det psykiske»

Psykisk helse er et felt som peker seg ut som utfordrende for hjemmesykepleien. Flere rapporterer om at alvorlige syke blir sendte hjem uten at hjemmesykepleien har fått gode føringer for hvordan de skal forholde seg.

«Svært psykisk syke pasienter der vi ikke har hatt nok kompetanse til å gi forsvarlig hjelp.»

«Suicidale blir sendt hjem uten et fungerende, nærværende team rundt seg.»

 «Dette gjelder for det meste psykiatri med selvskading, og pasienten ringer inn trusler om suicid til hjemmesykepleien. Opplever at vi ikke strekker til og har lite kompetanse på dette området. Det er også blitt flere pasienter med rusproblematikk og dobbeltdiagnoser.»

«En pasient ble utskrevet fra psyk uten plan og uten noen form for diagnose eller ordentlig notat. Pasienten ble skrevet ut til hjemmet sammen med sin samboer, som for øvrig ikke fikk ha tilsyn med pasient uten personell til stede. Hun ble da sendt hjem katatonisk, uten språk, motorisk urolig og ikke kontaktbar. Vi i hjemmesykepleien fikk ikke noe videre plan eller oppfølging fra sykehuset men kun et notat at pas var ferdigbehandlet»

«Suicidale pasienter som har vært innlagt med selvmordsforsøk og trenger hjelp til det somatiske (Sårstell, ernæring, personlig hygiene). Vi har ikke kompetanse til å håndtere det psykiske.»

«Vi er heldige og kan ofte støtte oss på ambulerende team fra sykehuset i forhold til somatiske prosedyrer. Men psykisk syke er et trist kapittel. For noen uker siden fikk vi hjem pasient etter suicid-forsøk med tabletter. Hun har masse somatiske lidelser og store smerter både fysisk og psykisk. Psykiatrisk team skulle komme på hjemmebesøk. Fikk ingen tilbakemelding fra dem. Ingen fastlege bryr seg. Hun nekter all behandling og vil absolutt ikke ha kontakt med lokal psykiatrisk tjeneste. Hjemmesykepleien står helt alene»

Har kompetanse, men ikke kapasitet

Flere understreker at kapasiteten er et større problem enn kompetansen.

«Vi har ikke hatt sykepleier på vakt i hjemmesykepleien hver vakt, også har vi fått pasienter som er skrevet ut med intravenøs antibiotika. Årsaken har da ikke vært at de sykepleierne som er på jobb, ikke har hatt kompetanse til å håndtere det, men at vi ikke har hatt nok sykepleiere.»

Uavklarte problemstillinger ved utskrivelse er tidkrevende for hjemmesykepleien som ikke har tilgang til lege og medisiner som på sykehus. Komplekse medisinske problemstillinger kan være tidkrevende å sette seg inn i.

«Det kommer ofte ikke an på kompetansen, da vi i min enhet er borti svært mange prosedyrer som vi må kunne, det verste er når fredagen kommer. Halvveis uavklarte pasienter sendes hjem, ofte flere stk., og de to sykepleiere som er på vakt gjennom helgen må stå i alt dette, pluss alle de som er på oppdragene fra før.»

«I hjemmesykepleien har man i det siste hatt et hav av sykepleieroppgaver, og ikke lett å få fulgt opp alle godt nok. Er også ofte satt av for lite tid til hver enkelt. Ved komplekse problemstillinger trenger man nok tid til å sette seg skikkelig inn i hver situasjon. Fort at ting ikke fanges opp når tidspresset gjør seg gjeldende.»

«Vi mottar flere yngre pasienter som ønsker å dø hjemme. Ofte med kompleks sykdom, som gjør det utfordrende med lindrende behandling og store utfordringer rundt det psykiske og ofte unge pårørende. Det har da vært tilfeller hvor vi har kun hatt usikre nyutdannede sykepleiere som og vikarer til å ta imot disse en fredag kveld. Opplever at dette ikke har vært forsvarlig, og pasienten har også selv blitt redd og usikker. Opplever at ledelsen tenker økonomi og stadig prøver å spare inn på vakter.»

Les også: «De pasientene vi får nå, var de som fikk behandling på sykehuset tidligere.»