Stamcelletransplantasjon: – Lurte på hvor raskt vi måtte komme til sykehuset

– Skepsisen min handlet om hvor fort vi måtte komme til sykehuset når han fikk feber.

Det sier Grethe Aune. Hun var til stede hele tiden ektemannen Claude Olsen hadde avansert hjemmesykehus i leiligheten rett bak Frognerparken i Oslo. Han var en av de første pasientene som fikk tilbud om denne tjenesten.

Får sine egne stamceller

Olsen, som har myelomatose, eller benmargskreft, fikk autolog stamcelletransplantasjon.

I motsetning til allogen stamcelletransplantasjon, der pasienten får stamceller fra ukjent donor, fikk han tilbakeført sine egne stamceller. Etter å ha fått medisiner som stimulerte benmargen til å produsere ekstra mange stamceller, så mange at de ble presset ut i blodbanen, ble de høstet og frosset ned. Så fikk han høydosebehandling med cellegift mot myelomatosen.

Dosene var så høye at ikke bare kreftcellene, men også de bloddannende stamcellene ble ødelagt. Derfor fikk han i etterkant transplantert tilbake de høstede stamcellene. Via blodet fant de vei til benmargen, der de begynte å produsere nye blodceller.

Å bruke pasientens egne stamceller er mindre risikofylt enn å bruke stamceller fra ukjent donor. Transplantat mot vertreaksjon er for eksempel ikke et problem.

Ble dårlig

Men før de transplanterte stamcellene begynner å fungere, er immunforsvaret nede og pasienten sårbar for infeksjoner. Ved feber er det viktig å komme raskt i gang med behandling.

Noen dager etter transplantasjonen ble Claude Olsen dårlig. Han ble kvalm, mistet matlysten og fikk soppinfeksjon i munnhulen.

Fra første dag etter transplantasjonen fikk han antibiotika i pilleform for å forebygge infeksjoner. Men nå ble det vanskelig å svelge dem.

Han fikk kvalmestillende intravenøst av sykepleier hjemme, men var fortsatt kvalm og dårlig. Så dårlig at kona Grethe begynte å håpe at han skulle få feber, så de kunne avslutte hjemmetilværelsen.

– Da var jeg litt fortvilet, sier hun.

– Jeg tenkte «nå vil jeg ikke ta ansvaret mer».

– Ble du da hørt?

– Ja.

Fire dager på sykehus

Hun snakket med avdelingen og skulle først se det an. Så ble de enige om at han skulle på sykehuset. Hun kjørte ham opp, og sykepleier ventet med rullestol ved hovedinngangen.

– Og det passet godt, for på kvelden spratt feberen opp, sier Claude Olsen, som da måtte bli der.

– Det var to helt forferdelige dager. Så begynte jeg å komme meg, sier han.

Etter fire dager på sykehus ble han sendt hjem. Under to uker etter transplantasjonen hadde stamcellene funnet frem til benmargen og begynt å produsere blodceller.

– Det var helt fantastisk, sier han entusiastisk.

Ønsket innleggelse før

Både Claude Olsen og Grethe Aune opplevde at de ble godt informert på forhånd.

– Hvordan syntes dere det var med avansert hjemmesykehus?

– Det fungerte bra, men jeg skulle ønske at han ble lagt inn tidligere, sier Grethe Aune.

– Ble dere trygge på at dere ville rekke frem til sykehuset hvis han måtte legges inn?

– Vi fikk beskjed om at feberen ikke ville utvikle seg så fort, og det stemte, sier Grethe Aune.

Claude Olsen sier han særlig i ettertid ser hvor mye mer behagelig det var å være hjemme enn på sykehuset.

Grethe Aune ser maten som en av fordelene.

– Hjemme kunne han få akkurat den maten han ønsket, sier hun.

Men kaster et blikk på Claude:

– Selv om det er utrolig hvor lite du spiste, uten å gå ned i vekt.

Må være sikker på å få svar

De hadde et telefonnummer de kunne ringe, når som helst. Å være sikker på å få svar opplevde de som veldig viktig.

– Fungerte det?

– Ja, bortsett fra én gang, sier Grethe Aune.

– Da var ikke sykepleieren tilgjengelig.

I ettertid har avdelingen ordnet det sånn at nummeret går til to telefoner. Det for å sikre at den som ringer, alltid får svar.

Claude Olsen roser helsevesenet for rask behandling og god informasjon.

– Sa jeg noe til en sykepleier, var sykepleieren neste dag informert, trekker han frem som eksempel.

– Det var det mest fantastiske oppi dette.

Både han og Grethe Aune syntes det gikk greit å få sykepleiere inn i hjemmet.

– De var hyggelige og flinke til å forklare hva de gjorde, sier han.

Lege hadde han kontakt med på telefon.

Kanskje de med størst gevinst

Astrid Eidesvik Lie, konstituert seksjonsleder på Avdeling for blodsykdommer, sier pasienter som Claude Olsen kanskje er de som har størst gevinst av hjemmesykehuset. Tidligere ble de sendt hjem etter transplantasjonen, og der ventet de på feberen, som ville komme. Når den kom, ble de lagt inn. Med hjemmesykehus får de mer oppfølging, og noen vil også unngå innleggelse.

– Behandlingen er tøff, men med autolog stamcelletransplantasjon er det mindre alvorlige og færre infeksjoner enn ved allogen stamcelletransplantasjon, sier hun.

– I mange tilfeller kan infeksjoner og andre komplikasjoner være overkommelig å håndtere hjemme.

Er i jobb

Claude Olsen fikk stamcelletransplantasjon rett før påske i 2019. Han sier det gikk bedre enn fryktet. Noen måneder senere var formen ikke så verst. Fra sommeren har den vært mer og mer normal. Nå er han tilbake i halv jobb.

– Bortsett fra de to dagene på sykehuset, da jeg ble innlagt fordi jeg var så dårlig, har det gått ganske greit, sier han.