«De pasientene vi får nå, var de som fikk behandlingen på sykehuset tidligere»

Hele 1425 av dem som har svart i Sykepleiens undersøkelse, bekrefter at de opplever at brukerne som får hjemmesykepleie, har mer komplekse problemstillinger nå enn for noen år siden. Bare rundt 30 av de 1425 respondentene svarer «nei» eller «både og» på påstanden. Her kan du lese hjemmesykepleiernes beskrivelse av utviklingen.

Lå før på intensivavdeling

«Jeg har jobbet i hjemmesykepleien i over 20 år. Pasientene i dag er betydelig sykere og har mer komplekse helsetilstanden enn bare for få år siden. Dette krever mer kompetanse blant de ansatte, det krever mer planlegging og samarbeid med andre yrkesgrupper, og ikke minst; mer administrasjon og dokumentasjon. Hadde en samtale med sykepleier på lindrende team for noen uker siden. Hun kommenterte at de pasientene/problemstillingene jeg stilte spørsmål om, var for få år siden innlagt på intensivavdeling, til overvåkning, og nå er de hjemme og hjemmesykepleien må håndtere dem uten apparatet rundt.»

«De pasientene vi får nå, var de som fikk behandlingen på sykehuset tidligere. Vi opplever at sykehusene har et enormt press for å få skrevet ut pasientene, vi får melding om innlagt og utskrivningsklar pasient med bare timers mellomrom. Det krever bedre kompetanse blant sykepleierne og at de er trygge på sine arbeidsoppgaver, for å kunne ivareta og trygge pas. og pårørende.»

Koordinerer tjenester

Det kommer også frem at hjemmesykepleien har fått flere organisatoriske oppgaver, som koordinator mellom ulike deler av helsetjenesten:

«Pasientene er sykere og følges opp flere steder på en gang. Ansvarsrollen fra oss i hjemmesykepleien blir vag, da sykehusene og de forskjellige spesialistene følger opp pasienten på forskjellige problemer pasienten har, mens vi ser og observerer pasienten daglig. Hjemmesykepleien blir i midten av dette og står egentlig med all kunnskapen og sammenhengene til syvende og sist om pasienten. Blir et slags samlingspunkt for komplekse problemstillinger.»

Tidsklemma

Flere av hjemmesykepleierne mener kompleksiteten har økt uten hjemmesykepleiens rammer er endret. De opplever tidspresset som en utfordring for den faglige forsvarligheten.

«Største problemet er tidsklemma. Kommunene strammer mer og mer inn for hvert år som går. Det kreves at sykepleiere har lengre lister, med flere pasienter, samtidig som tiden man kan bruke per oppdrag blir redusert. Avansert behandling i seg selv er ikke ett problem. Det beriker yrket og gjør hjemmesykepleie enda mer spennende. Men det krever mer fra sykepleiere, både «guts» og kunnskap.»

«Mange pasienter er multimorbide pasienter som krever tilsyn fra flere enheter i spesialisthelsetjenesten. Med det enorme arbeidspresset vi har samt lav dekning på sykepleiere er det tidvis uforsvarlig å ta imot slike pasienter fordi det ikke er garantert oppfølging fra en sykepleier i tiden etter hjemkomst. Hjemmetjenesten består av helsefag, sykepleiere og ufaglærte. Stort sett er ressursene fordelt riktig og etter forsvarlighet. Men dette utgir en del av problemer. La oss da si at vi har 10 slike pasienter i tjenesten som alle krever jevnlig tilsyn og oppmerksomhet fra en sykepleier mye oftere enn de får. Og hvis vi er heldig er vi tre sykepleiere på dagvakt og en sykepleier på kveldsvakt. Det sier da seg selv at disse ikke får kontinuerlig oppfølging av samme person, eller i hele tatt en sykepleier. Det er ekstremt urovekkende hva slags utvikling Helse-Norge har og hvilke alvorlige konsekvenser utviklingen fører med seg. Det virker ikke som at det er tatt høyde for at pasientene som nå bor hjemme faktisk har økt hjelpebehov og at dette behovet må dekkes dersom de skal få lov eller mulighet til å være hjemme så lenge som mulig. Jeg vil påstå at dette er en utfordring som vil bli økende og mer synlig.»

«Listene er alltid fulle»

«Listene våre er alltid fulle og vi opplever at sykepleiere må prioritere å rekke å ta på strømper, varme middag, gi medisiner etc. mens vi har svært syke pasienter som krever at vi helst bør bruke tiden hos dem. Vi må også gå alene og kople til ernæring og væske i SVK/VAP slik at det vi kopler opp blir ikke kvalitetssjekket av 2 sykepleiere. Vi gir også morfin til kreftsyke uten at dette blir dobbeltkontrollert fordi vi må gå alene. Jeg mener at sykepleiere i hjemmetjenesten må få mer opplæring/ kurs og ikke minst mer tid til de sykeste. Vi er ofte selv ansvarlig for å rydde våre lister når vi kommer på vakt for å få satt av nok tid til de sykeste. Det at vi kommer på vakt og har full liste samtidig med en svært syk pasient fører til stress. Man stresser hos den syke for å rekke å varme middager og slike ting hos andre. Etter min mening fører dette stresset til dårligere pleie og rom for å gjøre feil.»

Vanskelig å få sykehjemsplass

Flere peker på at terskelen for sykehjemsplass har blitt svært høy.

«Ja, pga. mangel på plass på sjukeheim så blir pas sendt heim Opplever at dersom pas klara å flytta seg frå ei seng til toalettstol så kan dei reisa heim. Blir ofte sendt heim fredags ettermiddag. For nokre år sidan hadde det ikkje vore aktuelt å senda dei heim pga. det ikkje hadde vore faglig forsvarlig. Her har det skjedd ei endring. Opplever forvaltningskontoret manglar kompetanse, det er ikkje snakk om eit menneske, men pengar. Det er skammelig»

«Det er svært få sykehjemsplasser, og demente må bo hjemme. Dette krever store ressurser fra hjemmesykepleien mtp oppfølging. De fleste demente har ikke innsikt i sin egen sykehistorie, og det kan være vanskelig å endre eller starte opp på ny medisinsk behandling. Det er krevende å ha ansvar for demente som er urolige og vandrer, velferdsteknologien kan være et verktøy her. Likevel blir Pårørendebelastningen stor, og hjemmesykepleien må bruke mye ressurser på samarbeid med pårørende. Vi opplever utrygghet i hjem der den ene av partene er dement, ønsket om sykehjemsplass kan være stor- men det finnes ikke plasser å oppdrive. Vi opplever fall og skader hyppigere, økt medisinering mot uro øker fallfare. Dette skjer fordi pasienten ikke kan følges opp døgnet rundt i en institusjon. Hjemmetjenesten har ikke anledning til å kartlegge fullstendig hjelpebehov hos disse pasientene. Når vi får avslag på ønsket korttidsplass for å kunne observere pasientens hjelpebehov over flere døgn, blir det problematisk for både pasient og pårørende og hjemmesykepleien. Vi har også flere og mer krevende oppgaver ift. palliativ og terminal pleie i hjemmet. Prosedyrer som før var forbeholdt sykehuset er nå kommet inn i hjemmet. Det finnes snart ikke prosedyrer som ikke kan utføres hjemme. Dette krever tid og ressurser, og sykepleiermangelen er et stort problem.»

«De brukere som for 6 år siden fikk plass på sykehjem, bor nå hjemme. Det vil si brukere som har sterkt nedsatt evne til å bevege seg, dvs. forflytningene skjer vha. personløfter, brukere som er sengeliggende/sitter i rullestol og trenger hjelp til all personlig hygiene, hjelp til tilbereding av mat, administrering av medisiner, toalettbesøk etc. Og nei fordi jeg har først etter å ha tatt videreutdanning i geriatrisk vurderingskompetanse nylig, at jeg fikk opp øyne for hvor dårlige brukere vi har hjemme. Mange er multimorbide og har polyfarmasi og er ikke i stand til følge med på endringer i medisiner, avtaler hos fastlege, poliklinikker i spesialisthelsetjenesten, blodprøvekontroll, skaffe fysioterapi eller involvere ergoterapitjeneste. »

Ikke god nok opplæring

Over 30 prosent angir i undersøkelsen at de ikke får god nok opplæring på nye oppgaver og prosedyrer. De ansatte i hjemmesykepleien er ofte alene hos pasienten og kan ikke rådføre seg med kolleger, som man kan om man jobber på sykehus.

«Det kan være tøft for noen sykepleiere å stå hjemme alene hos en pasient en søndags kveld, som eneste sykepleier på avdeling og noen ganger hele distriktet, med en komplisert prosedyre som han/hun har gjort få ganger før. Da er det mye tryggere å gjøre den samme prosedyren når man jobber på sykehus, hvor man alltid er «omringet» av kollegaer. Det trengs god opplæring, trygge kollegaer og viktig at ferske sykepleiere ikke blir overlatt til seg selv.»

Hva skal til?

På spørsmål om hva respondentene mener skal til for at disse tjenestene skal holde forsvarlig kvalitet er tid, kompetanse og bemanning ord som går igjen i sykepleiernes fritekstsvar.

«Først og fremst det med bemanning. Avansert behandling i hjemmet er tidkrevende, og bemanningen i dag er helt marginal. Man er hele tiden et skritt foran seg selv med tanke på å få tid til alle pasientene. Da kan feil oppstå.»

«Ressurser! Som vakthavende sykepleier er det ikke rom for å bistå/vurdere alarmer når man står i komplekse pasientsituasjoner, pasienter fra spesialisthelsetjenesten som har prosedyrer av større omfang. Jeg opplever at de komplekse prosedyrene/pasienter går utover sykepleie til andre pasienter.»

«Avansert behandling tar ofte tid, og det er det mangel på i hjemmetjenesten. Det er i tillegg vanskelig i situasjoner når en har behov for en lege å se på bruker raskt, og en istedenfor må sende en sliten bruker tilbake til sykehuset for å få en vurdering.»

«Det er ikke vår kompetanse det står på, vi er sykepleiere som er borti alt. Problemet er at vi er for få sykepleiere på jobb, det er for mye å gjøre for alle og enhver og det er vanskelig å delegere når alle har like mye å gjøre. Det forventes for mye av oss. Vi skal gå egen liste, følge opp primærpasienter, deres pårørende, kontakt med fastleger og andre aktører som hjelpemiddellager, fysioterapeuter, helsehuset, tjenestekontoret og spesialisthelsetjenesten, vi skal ha kartlegginger av pasienter, ha team møter, risikotavlemøter, ernæringstavlemøter, følge opp ernæring, ha ernæringssamtaler og lage personlige ernæringsplaner, følge opp de dusinvis av medisinendringer, legge dosetter og kontrollere multidoser til langt over hundre personer, lage sårprosedyrer, endre iplos-er, endre oppdrag, revurdere tiltak … »

Flere trekker frem at alvorlig syke pasienter også krever observasjon, ikke bare tid til å gjennomføre prosedyre.

«Tid til observasjon og tilstedeværelse, ikke bare utførelse av prosedyren. Umiddelbar nærhet dersom vedkommende skulle være i behov av dette er meget vanskelig å opprettholde. Det er alltid en kjøretur unna, det er minstetiden det tar for å komme seg ut. Det er ikke like lett å dra til noen som akutt trenger det dersom man fra før står i en situasjon en ikke kan forlate.»

«TID -TID – TID Tid til gjennomgang av epikrise Tid til diskusjon/gjennomgang med kollegaer Tid til pasienten; til å trygge, utføre oppgaver og likevel tid til nestemann»

Utskrevet før helga uten nødvendig utstyr

Samhandlingen med spesialisthelsetjenesten er det også behov for å forbedre. Flere trekker fra manglende utstyr og pasienter som skrives ut rett før helga som et tilbakevendende problem.

Fordrer et tett og godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten for å sikre gode overganger fra sykehus til hjemmet, viktig å kartlegge hva bruker trenger av hjelpemidler, utstyr, medisiner osv. før bruker blir skrevet ut. Spesialisthelsetjenesten må stadig minnes på at HBT ikke har et lager av medisiner tilgjengelig og at dette må sendes med pasienten for et par virkedager frem til resepter osv. er tilgjengelig. Ofte utfordrende å få hjem brukere rett før helgen, f.eks. hvor de skal ha medisiner som enten er vanskelig å få tak i på lokalt apotek, eller at resepter ikke foreligger. Tidvis sendes ikke utskrivningsnotat eller epikrise med bruker og PLO har vært mangelfull – går med mye unødvendig tid til å få samstemt og korrigert medisinlister og innhente nødvendig informasjon.

Pas kommer hjem som regel på fredag kveld. Kommer da gjerne hjem uten medisiner, uten utstyr, uten prosedyrer. Pas kommer ofte hjem engstelige, usikre og pårørende likeså. For at pas med mer avansert behandling skal få forsvarlig helsehjelp må faktorer som god opplæring, nok utstyr, riktig medisinoversikt, medisiner sendes med, prosedyrer legges ved. Det bør holdes et, om så et raskt, informativt møte ang. pas og dens utfordringer. Og pas bør skrives ut tidlig i uka

Opplever ofte at jeg som sykepleier må være et ledd mellom sykehus, fastlege, lindrende team osv. Man bruker vanvittig mye tid på dette, etterlyse nødvendige resepter, utstyr og hjelpemidler. Det må bremses på sykehusfronten, at de må vente og forstå at hjemmetjenesten må klargjøre en god deg før pas. kan komme hjem. Er til stor ulempe for pas. og pårørende at lite er klart. Pluss mye ekstraarbeid for hjemmetjenesten. Sykehuset tenker mest på livet til pasienten – på sykehuset. Fastlegen tenker at sykehuset har ordnet. Hjemmetjenesten står i midten, og bruker masse tid på å sette sammen puslespillet – for pasientens beste.

På tide å tenke nytt

Flere påpeker at selv om tjenesten har endret seg mye de seneste årene, er det lite nytenking rundt hvordan hjemmetjenesten er organisert.

«Jeg tror det er en svakhet at det ikke har vært en stor endring i måten vi jobber på før og etter samhandlingsreformen. Jeg tror det er vanskelig for politikerne og lederne i kommune å ta inn over seg endringen som har skjedd og som skjer kontinuerlig. Vi jobber allerede under press fra ledelsen om å være effektive og håndtere flest mulig pasienter på færrest mulig ansatte. Vi har et budsjett med en bemanningsplan som ble utarbeidet for over ett år siden og som ikke tar høyde for veksten vi har hatt det siste året mtp økning i antall pasienten og den økende kompleksiteten hos pasientene som trenger hjemmesykepleie.»

«Jeg tror vi er i en overgangsfase nå, der færre skal (og bør) ligge på sykehuset, og flere skal (og må) få komme hjem, kanskje mindre friske enn de var tidligere. Utfordringen ligger i å akseptere at dette er framtida, sjøl om vi akkurat nå står i en tid det ikke er helt avklart hva som vil være rollen vår i hjemmesykepleien.»

«Jeg tenker at organiseringen av hjemmesykepleien er noe av problemet, mye fremstår tilfeldig og at det noen ganger er flaks som gjør at ting går bra. Det mangler ofte systematisk gjennomgang og vurdering av tjenesten; hva får vi til og hva må bli bedre? Planlegging av tjenesten fremstår som svært krevende og man er alltid «bakpå», og slukker brannene i stedet for å forhindre at de oppstår. Dersom hj.spl i fremtiden skal ta imot flere dårligere pasienter med mer kompleks behandling må organiseringen av hj.spl bli mye bedre.»

Les også: «Det verste er når fredagen kommer, halvveis uavklarte pasienter sendes hjem.»