Verdig eldreomsorg koster penger og krever nok folk – hele tiden

Denne våren kom regjeringen Solbergs kvalitetsreform for eldre mennesker. Intensjonen er god og oppriktig, og beskrives slik: Leve hele livet handler om mennesker. Det som er viktigst i livet. Fellesskap, aktivitet, god mat og helsehjelp.

Mange politikere har sagt det samme før, likevel får vi det ikke til. Hva skyldes det?

LES:  Eldreministeren vil spre kommunenes beste helseideer til hele Norge

Provoserende lesning

Tidligere reformer har ofte handlet om systemer, denne handler om mennesker, står det i stortingsmelding 15, « Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre ». Videre står det at det er første gang en regjering har samlet og systematisert arbeidet i noen av de kommunene som har funnet nye og bedre løsninger for eldre mennesker.

Vi bør kanskje ikke henge oss opp i slike formuleringer, men for oss som de siste tiårene har jobbet for en god eldreomsorg, er det provoserende å lese.

Vi har hatt Kvalitetskommuneprogrammet. Det ble etablert i 2006 som et samarbeid mellom staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene. Mange kommuner deltok, og et av hovedmålene var nettopp bedre kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. Erfaringsutveksling og deling av gode ideer var en viktig del av arbeidet.

Gjennom årene er det vedtatt kvalitetsstandarder og forskrifter. I 2010 ble den rødgrønne regjeringens Verdighetsgaranti i eldreomsorgen fastsatt. Alt har handlet om hvordan eldre mennesker skal få en verdig, trygg og meningsfull alderdom.

Langreist mat

I løpet av noen få dager denne sommeren har vi lest to avisoppslag som handlet om uverdig eldreomsorg. I begge tilfeller var det pårørende som sa fra. Det ene oppslaget handlet om kritikkverdig behandling av en eldre kvinne på et sykehjem i Oslo.

Den andre artikkelen forteller om dårlig kvalitet på maten som serveres på et sykehjem i Sørum kommune. Historien toppet seg da det kom frem at sykehjemmet hadde lagt ned sitt eget kjøkken og fikk langreist mat fra Bergen. To ganger i uken kommer det vakuumpakket, kald mat til sykehjemmet, for så å bli varmet opp og servert de gamle.

Tenk deg sjøl å leve på oppvarmet posemiddag, dag ut og dag inn. Likevel forsvarer de praksisen, både ordfører og virksomhetsleder ved sykehjemmet.

Skandale

Underernærte eldre på institusjon er dessverre utbredt. Pårørende er blitt flinke til å si fra. Dårlig mat og for lite pleiepersonell på jobb er gjennomgående i deres kritikk. Lite aktivitet, få tilbud og dårlig renhold er andre tema som går igjen.

At så mange eldre mennesker på sykehjem blir underernærte, er en skandale:

• I 2006 viste en undersøkelse fra Sosial- og helsedirektoratet at mellom 20 og 50 prosent av gamle på sykehjem er underernært.
• I 2009 ga Helsedirektoratet ut retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Da skrev de at opptil 60 prosent av eldre på sykehjem er underernært.
• 2015-tall fra Helsedirektoratet viste at mellom 20 og 60 prosent eldre som mottar kommunale tjenester, er underernærte.
• I august 2017 skrev Dagbladet at 36 prosent av sykehjemsbeboerne risikerte underernæring.

Tallene forteller oss at vi står på stedet hvil. Hvorfor?

LES:  Eldre fortjener bedre mat

LES:  Hvorfor svikter ernæringsoppfølgingen?

Plasseres foran TV-en

Historier om dårlig mat, lav bemanning, lite aktivitet, neddoping, våte bleier og eldre som passivt plasseres foran TV-en i mange timer, er gjengangere. Vi vet at det er slik, både ansatte, politikere og pårørende.

Vi lager planer, reformer, garantier, forskrifter og rapporter. Likevel har situasjonen, med noen få positive unntak, ikke blitt vesentlig bedret i eldreomsorgen.

Høyresiden beskylder de rødgrønne partiene for alltid å ende med at det trengs mer penger dersom vi skal få bedre kvalitet i velferdstjenestene. Vi må se på organiseringen, effektiviteten og være innovative, sier de. Selvfølgelig, vi gjør det vi også.

Det er bare det at en ansatt på nattevakt som har ansvar for 20 beboere, ikke har noe å gå på når det gjelder effektivitet.

De jobber i ett, hele tiden. Skal flere ansatte være på nattevakt, må de ta dem fra andre vakter, som da vil bli for lavt bemannet. Alle sykehjem har et fast antall årsverk, hvert eneste ett av dem er benyttet og trengs der de er i turnusen.

Eller vi kan effektivisere ved å legge de eldre tidligere, gi maten fortere, sette dem foran TV-en, gi mer beroligende medisiner, hjelpe til med påkledning fortere, vaske og stelle fortere, trøste og snakke fortere, synge fortere, kjøre rullestolene fortere, dytte de med gåstol så det går fortere.

Å gjøre alt fortere og mer effektivt gir ikke fornøyde, glade, sosiale og godt ernærte eldre.

Nok penger, nok folk

Verdig liv på sykehjem krever kort og godt nok ansatte med riktig kompetanse og tid til å gjøre jobben. Det krever en ledelse som er lydhør, som organiserer oppgavene og personellet. Det handler om at vi skal gi alle eldre mennesker det samme som vi sjøl setter pris på – fellesskap, omtanke, god mat, aktivitet og en trygg hverdag.

Verdig eldreomsorg koster penger og krever nok folk – hele tiden. Nok penger og kompetente ansatte i hele og faste stillinger er kanskje den beste løsningen som ingen politiker har satset nok på.

Hvem tør bli den første?

Dette innlegget ble først publisert på bt.no.