Hun tror pasienten, en eldre dame, nettopp var lagt inn.

– Det var ganske tidlig på morgenen, forteller sykepleier Trine Thorhus.

Dette var rundt 2010, og hun jobbet da som nå på sengepost på sykehuset i Levanger. Det var ganske fullt i avdelingen, så denne pasienten lå på gangen rett utenfor vaktrommet.

Etter rapporten gikk Thorhus rett ut for å observere henne. Det var flere ting hun reagerte på.

– Hun var kald, klam, kaldsvett, forteller hun.

– Det var lite produksjon av urin.

Hun hadde kontakt, men så ble den dårligere.

Det ble klart for henne at pasienten var blitt mye sykere på veldig kort tid.

Akkurat hva de vitale målingene viste, husker hun ikke, men hun tror at blant annet respirasjonen var rask, og at blodtrykket var lavt. Når hun så på og tok på pasienten, sto det klart for henne at hun hadde å gjøre med en veldig dårlig pasient.

Og at dit pasienten var kommet i forløpet, er et sted hun som sykepleier forsøker å unngå at pasientene kommer.

– Vi jobber for å fange opp og korrigere tilstanden før den går så langt, sier hun.

– Da må vi være tett på dårlige pasienter og klare å lose dem gjennom. 

I dette arbeidet er alle kliniske tegn viktige, men Thorhus trekker frem forvirring som noe hun er ekstra oppmerksom på. Om man får mindre kontakt eller pasienten surrer med for eksempel tid eller sted.

– Det kan være et tidlig tegn, erfarer hun.

– Spesielt hos eldre.

For å gjøre en god vurdering sier hun det er nyttig å vite hvordan pasienten er til vanlig. Særlig gjelder det eldre pasienter, som kan ha en kognitiv svikt.

Hun er også opptatt av å gjøre en tidlig kartlegging av de ulike vitale verdiene. 

– På den måten har jeg et objektivt utgangspunkt å sammenlikne med resten av vakten. Sånn tenker jeg hver gang jeg er på jobb.

Sepsis har vært et tema på posten hun jobber på i mange år. Og hun opplever at de stort sett klarer å fange opp pasienter som står i fare for eller som er i ferd med å utvikle sepsis. Men hun er alltid på vakt.

Tilbake i den morgenen med den dårlige pasienten kontaktet hun lege, som raskt kom til. Det ble satt i gang behandling, pasienten ble overført til medisinsk overvåkning og det gikk bra. Men i etterkant, også mange år etterpå, sitter opplevelsen i henne.

– Den er for meg et bilde på sepsis, sier hun.