Hopp til hovedinnhold

Har 30 000 sepsis-diagnoser klare til å forskes på

Bildet viser Gina Helstad.

Det er mye man ikke vet om sepsis. Norske data kan gi svar.

I det ganske nyopprettede Helsearkivregisteret ligger snart to millioner journaler fra pasienter som har dødd på norske sykehus gjennom over hundre år. 

– Dette åpner nye muligheter for å studere historisk helse, sier Gina Helstad, sykepleier og seniorrådgiver i Nasjonalarkivet.

Hun tror dataene kan gi god mulighet for å finne ut mer om sepsis. Registerets ambisjon er at historiske helsedata skal spille en rolle i fremtidens sepsisbehandling.

Ulike ord

– Sepsis er interessant fordi det alltid har vært et problem og fremdeles er det, påpeker hun.

– Vi vet ikke hvorfor noen får sepsis og andre ikke får det. Eller hvorfor noen tåler en sepsis, mens andre dør.

Generelt er det utfordrende å finne presise data om sepsis, fordi ulike sykehus har dokumentert og kodet ulikt. For eksempel er det brukt ulike termer som «blodforgiftning», «sepsis» og «multiorgansvikt». Kriteriene for å definere sepsis har også endret seg over tid.

Symptomer og historikk

I registeret er det journaler fra mer enn hundre år tilbake. De spenner fra fysiske eksemplarer ført med snirklete håndskrift, som nå digitaliseres, til moderne elektroniske pasientjournaler.

– De gir mulighet til for eksempel å studere hvilke symptomer pasienter har hatt, pasientforløp og tidligere sykdomshistorikk, sier hun.

Kan gjøre tekstanalyse

Alle pasientjournaler som er digitalisert skal gjøres søkbare med fritekst. Gina Helstad forteller at i tillegg er 400 000 digitaliserte journaler gjort klare for tekstanalyse med kunstig intelligens. 

Ved hjelp av kunstig intelligens kan en språkalgoritme gjøre mer avanserte konseptsøk ved å definere triggertermer. Et eksempel er sepsis som kontekstsøk, og sepsis, septisk sjokk, multiorgansvikt, urosepsis og septikemi som triggertermer. Språkmodellen vil da foreslå ord som oppstår i liknende sammenhenger som triggertermene, slik at mer relevante data inkluderes i datasettene som skal brukes til forskning.

– Kan få rikere data

Det er også definert et eget sepsisutvalg. Der er det inkludert journaler som er kodet med sepsis etter historiske versjoner av ICD-kodeverk. Totalt omfatter det 30 00 sepsisdiagnoser fordelt på 23 101 pasienter.

Gina Helstad håper sykepleiere og andre som skal forske på sepsis vil benytte seg av materialet.

– Med tilgang til hele journalen kan man få data som er rikere og mer beskrivende enn vi tidligere har hatt, påpeker hun.

Hun oppfordrer interesserte til å ta kontakt med Helsearkivregisteret.

Fakta
Helsearkivregisteret
  • Et sentralt helseregister, etablert i 2019, som inneholder journaler fra avdøde personer som har fått behandling i spesialisthelsetjenesten.
  • Journalene er fra både somatikk og psykiatri.
  • Har journaler over hundre år tilbake i tid, fysiske journaler blir digitalisert.
  • Alle aktører i spesialisthelsetjenesten, både offentlige og private, plikter å overlevere både fysiske og digitale journaler etter avdøde pasienter til Norsk helsearkiv.
  • Plikten inntreffer ti år etter pasientens død, men journalene kan leveres tidligere.
  • Til nå består arkivet av mer enn 1,7 millioner journaler.
  • Forskere kan søke om å få tilgang til hele digitaliserte journaler og utvalgte variabler, etter gjeldende bestemmelser om taushetsplikt.

Kilde: Helsearkivregisteret

Illustrasjonen viser en sykepleier i et arkivrom.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse

Quiz

Annonse
Annonse