Jeg har vært en utrettelig forkjemper i kampen mot kjønnslemlestelse (FGM) både i Norge og i de berørte landene, spesielt i Somalia som er mitt hjemland. 

Jeg ble selv utsatt for denne grusomme praksisen som niåring, og jeg har også opplevd voldelige overgrep, både i ekteskapet med min avdøde mann og under flukt til Norge.

Da jeg kom til Norge, la jeg merke til at helsepersonell manglet den nødvendige kunnskapen om FGM. Mange gravide kvinner fikk hastekeisersnitt uten gode begrunnelser under fødselen. Jeg ville øke bevisstheten om og den manglende kunnskapen rundt FGM. Derfor kjempe mot denne skadelige praksisen. 

Norge styrker innsatsen mot FGM 

Så tok jeg språkkurs, videreutdanning og mastergrad i internasjonal sosialvelferd og helsepolitikk. Samtidig begynte bevisstheten om kvinnelig kjønnslemlestelse i Norge å øke betydelig. I 1996 ble det innført et forbud mot kjønnslemlestelse i Norge, og jeg er stolt av å ha vært delaktig i det. I 1998 ble avvergingsplikt lovpålagt. Det vil si at helsepersonell og det offentlige er forpliktet til å anmelde alvorlige lovbrudd de får kunnskap om. 

I TV 2-programmet «Rikets Tilstand» i 2000 avslørte Kadra Yusuf hvordan en imam i Oslo påla jentene å følge foreldrenes pålegg om omskjæring selv om de offentlig sa at de var imot FGM. Denne hendelsen førte til regjeringens FGM-handlingsplan i 2000 hvor jeg ble ansatt for å jobbe direkte med FGM og gi omsorg og kunnskap landsdekkende til de det gjelder i OK-prosjektet (omsorg og kunnskap mot kvinnelig omskjæring). Dette har styrket meg i min kamp mot kjønnslemlestelse, og jeg har siden arbeidet lokalt, nasjonalt og internasjonalt for å gi kunnskap til kvinner, menn og ungdommer.

Uvitenhet driver fortsatt kjønnslemlestelse

For meg er det spesielt tre årsaker som gjør at kvinner og jenter er utsatt for kjønnslemlestelse (FGM): 1) tradisjoner, 2) manglende kunnskap og bevissthet om religion og tro, og 3) uvitenhet om biologien knyttet til hvordan kvinnekroppen er bygget opp og fungerer.

1. Kjønnslemlestelse har historiske røtter som strekker seg tilbake til faraoenes tid hvor den ble brukt som et middel for å kontrollere kvinners graviditet og regulere deres seksualitet og oppførsel.
    
2. Det er viktig å merke seg at FGM ofte feilaktig knyttes til islamsk tro. Men det blir også praktisert blant kristne og andre som verken tror på islam eller kristendom. Islam og andre verdensreligioner fremhever beskyttelse av kvinner og jenter, og det finnes ingen religiøse tekster som pålegger eller oppfordrer til kjønnslemlestelse. Tvert imot. De fleste religiøse skrifter fremmer helse, velvære og beskyttelse av individets rettigheter, og særlig kvinners rettigheter. Et sentralt prinsipp i mange religioner er at man ikke skal endre det Gud har skapt. Ingen kropp er uren, og det er ingen religiøs eller medisinsk grunn til å tro at en kropp blir «renere» gjennom FGM.
    
3. Hvordan er en kvinnekropp bygget opp og hvordan fungerer den? Biologisk sett påvirker ikke fjerning av klitoristippen den seksuelle lysten fordi klitorisen strekker seg dypt inn i kroppen, og lyst er først og fremst en mental opplevelse. Kunnskap som kan formidles til kvinner, menn og ungdom er avgjørende for at folk flest skal forstå at FGM er vold mot kvinner, undertrykkelse, sosial kontroll, og at det er forankret i gamle tradisjoner. 

Prosjektsamarbeid i Norge og Somalia gir kunnskap 

Jeg føler meg heldig som fikk lede et prosjekt mot FGM i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund med støtte fra FOKUS Kvinner gjennom den norske TV-aksjonen «Drømmefanger» i 2005. Prosjektet førte til et tett samarbeid med Mogadishu Universitet og etablering av «Mother and Child Educational Care Center» som fortsatt er aktivt. 

Vi når mellom 7000 og 8000 studenter og deres nettverk hvert år og gir dem kunnskap. Vårt forebyggende arbeidet har berget mange barn fra å bli utsett for FGM siden 2005. Prosjektet var også støttet av Grand Challenges Canada, som har som mål å støtte «Bold Ideas with Big Impact». Prosjektet har hjulpet meg med å nå mange organisasjoner i Somalia, inkludert Redd Barna, UNICEF, FN og Røde Kors.

Dette prosjektet, under veiledning av Michael Vitols, ga meg muligheten til å sette søkelys på en problematikk som berører mange liv i Somalia. Jeg har også fått støtte fra IMDI, Sparebank1 Stiftelsen i Østfold, Gjensidigestiftelsen, Harstad og Halden kommune, Stiftelsen RKF og andre for arbeidet mitt. 

Det er viktig å tilpasse seg den moderne verden

Mange familier har imidlertid valgt å ikke omskjære sine barn. Jeg vil fortsette denne livsviktige kampen så lenge jeg lever. Derfor har jeg og en kollega opprettet INNE – Integreringsnettverk i Østfold som tilbyr helgeseminarer for kvinner, menn og ungdommer for å gi dem kunnskap som kan motvirke denne skadelige tradisjonen. 

Ved å informere om FGM kan vi endre holdninger, øke bevissthet og kunnskap og så bidra til å skape nulltoleranse for denne skadelige praksisen. Endringsprosessen er smertefull, men viktigst av alt er at jentene får kunnskap, kan ta utdanning og bestemme over hvem de skal gifte seg med. Dette gir dem styrken de trenger for å beskytte seg selv. 

Selv om tradisjoner har dype røtter, er det viktig å tilpasse seg den moderne verden. Vi må omfavne endringene og arbeide for en fremtid der alle barn vokser opp i trygghet og frihet fra skadelige praksiser. Kunnskap og utdanning er nøklene til å skape et mer rettferdig og likestilt samfunn.

FNs «16 Days of Activism against Gender-Based Violence» pågår fra 25. november til 10. desember. Kampanjen markerer både den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner og FNs menneskerettighetsdag. Målet er å skape global bevissthet og mobilisere handling mot vold mot kvinner og jenter. Den bruker fargen oransje – «Orange the World» – som symbol på en lysere, volds­fri fremtid.