Vi leser med stor bekymring at de nye fraværsreglene i videregående skole gjør at elever avlyser timer hos helsesykepleier. Skolehelsetjenesten er gratis, lavterskel og skal være lett tilgjengelig der ungdommene er, men hva skjer når fraværsgrensa gjør at elevene ikke lenger tør å bruke den?

Barn og ungdom er pårørende på mange ulike måter. Vi forbinder ofte begrepet med barn under 18 år som har foreldre med psykiske lidelser, rusproblemer eller alvorlig sykdom. Men barn kan også være pårørende når søsken eller andre nære personer strever – for eksempel ved funksjonsnedsettelse, fengselsopphold, vold i nære relasjoner eller dødsfall.

Skolehverdagen stanser lovpålagt oppfølging

Helsepersonellovens § 10a og b pålegger helsesykepleiere å følge opp barn og unge som er pårørende og har en viktig rolle i dette arbeidet. Likevel risikerer vi nå at nye fraværsregler står i veien for lovpålagt oppfølging. Hvem skal ta ansvar når elever som lever med store omsorgsoppgaver eller vanskelige livssituasjoner, ikke får rom til å oppsøke helsehjelpen de har krav på?

Så mange som én av tre barn i Norge opplever å ha en mor, far, søsken eller annen nær person med alvorlige helseutfordringer. Forskning viser at barn i slike situasjoner kan utvikle egne helseproblemer, og deres livskvalitet og skolehverdag påvirkes. For noen kan det resultere i varig utenforskap. Menon Economics har beregnet at dette kan koste samfunnet hele 26,3 milliarder kroner.

Systemet svikter barn som trenger hjelp

Barns liv er viktige i seg selv. FNs barnekonvensjon artikkel 6 slår fast at barn har rett til den hjelpen de trenger for å utvikle seg og få et godt liv. Når fraværsregler blir et hinder for oppfølging, risikerer vi å svikte noen av de mest sårbare ungdommene våre.

Vi trenger at alle barn og unge får de beste mulighetene til å vokse opp, delta og bidra i samfunnet. Derfor må fraværsreglene justeres slik at de ikke står i veien for oppfølging av barn og unge som er pårørende.