Jeg er sykepleierstudent, jobber på barsel- og fødeavdeling, og jeg ønsker å bli jordmor. Likevel, og som mange andre i min situasjon, stiller jeg meg følgende grunnleggende spørsmål: 

Hvorfor har Norge valgt en utdanningsmodell som gjør veien til jordmoryrket så lang, når vi samtidig mangler jordmødre i store deler av landet?

Norges utdanningsmodell bidrar til jordmormangelen

I Norge kreves treårig bachelor i sykepleie etterfulgt av toårig master i jordmorfag. Totalt fem år. I Danmark kan man ta en direkte jordmorutdanning på tre år. Likevel leverer Danmark flere jordmødre, har bedre kontinuitet i svangerskaps- og fødselsomsorgen og et bredere tilbud til fødende kvinner.

Mangelen på jordmødre merkes tydelig i praksis. Fødeavdelingene er presset, barseloppholdene blir kortere, og kontinuitet blir et ideal mer enn en realitet. Hjemmefødsler omtales ofte som kontroversielt, i stedet for det de er i mange andre land: et integrert tilbud til lavrisikokvinner – så lenge det finnes nok jordmødre.

Spørsmålet er om vi diskuterer symptomer fremfor årsaker. Mangelen på jordmødre handler ikke bare om arbeidsforhold, men også om rekruttering. En femårig utdanningsløype er krevende: økonomisk, praktisk og livsmessig. Mange som ønsker å bli jordmor, faller fra underveis eller velger andre retninger.

En direkte jordmorutdanning kan styrke rekrutteringen

Kunne en direkte jordmorutdanning vært en del av løsningen? Ikke som erstatning for dagens masterløp, men som et supplement. Et pilotprosjekt slik man har i Danmark, kunne gitt verdifull kunnskap om rekruttering, kvalitet og bærekraft.

Dette handler ikke om å være for eller mot hjemmefødsel. Det handler om å sikre nok jordmødre – på sykehus – i svangerskapsomsorgen og i kommunene. Og om å våge å stille spørsmål ved om dagens system faktisk tjener formålet sitt.

Som student og fremtidig jordmor håper jeg denne debatten tas på alvor. For fødselsomsorgens fremtid avgjøres ikke bare av faglige retningslinjer, men av hvem som faktisk er der når kvinner skal føde.