Eldreomsorg er ikke dugnadsarbeid. Derfor teller kompetanse

Det er valgår, og partienes løfter preger mediebildet. Nylig lovet statsminister Jonas Gahr Støre og helseminister Jan Christian Vestre i VG bedre eldreomsorg. For oss som jobber med å utdanne sykepleiere og forske på fremtidens helse- og velferdstjenester, er det mye positivt å lese. 

Krever ikke stell og pleie fagkompetanse?

Blant løftene finner vi likevel ett som bekymrer: at bemanningsutfordringene skal løses med unge, ufaglærte. VG skriver at disse «kan gjøre oppgaver som ikke krever fagkompetanse, som stell og pleie». Dette er ikke et direkte sitat, men fordi det fremstår som en del av regjeringens politikk, må det nyanseres.

Vi blir stadig flere eldre i Norge, og mange lever lenger med komplekse sykdommer. Det vil kreve mer – ikke mindre – fagkompetanse i helse- og omsorgstjenestene. Vi håper forslaget handler om å avlaste helsepersonell, men frykter det er uttrykk for en forenklet forståelse av hva stell og pleie faktisk innebærer.

Kontinuerlig observasjon og vurdering

Stell handler ikke bare om hygiene. Det er en arena for kontinuerlig observasjon og vurdering av pasientens funksjonsevne, psykiske tilstand og medisinske behov. Har pasienten diabetes, må huden kontrolleres for tegn til sår. Har pasienten tendens til fall, må det vurderes og forebygges. Dette krever helsefaglig kompetanse.

Ved Universitetet i Sørøst-Norge lærer vi studentene systematisk klinisk vurdering (G-SKUV) som en sentral kompetanse, nettopp fordi eldre pasienter har sammensatte behov. Helsefagarbeidere har også spesialisert opplæring i observasjon, som KlinObs. Denne kompetansen er nødvendig for å ivareta pasientsikkerheten.

Stellesituasjoner gir også rom for samtaler. Forskning viser at eldre ofte åpner seg mer i slike situasjoner enn under vanlige hjemmebesøk. Det krever trygghet og gode kommunikasjonsferdigheter å møte bekymringer med empati. Våre studenter øver på dette i realistiske simuleringer, der pensjonister spiller pasienter. Slike frivillige er uvurderlige, men det er ikke de unge ufaglærte som bør ha ansvar for pleie.

Vi må si det tydelig

Frivillighet har en viktig plass i eldreomsorgen, men den må brukes riktig. Med digitalisering av helsetjenester kan unge frivillige være en stor ressurs – for eksempel ved å hjelpe eldre med å bruke digitale verktøy. Politikerne bør tenke nytt om organiseringen av helsetjenesten og se hvor frivillighet kan bidra uten å gå på bekostning av pasientsikkerheten.

Vi ønsker en aktivitetsgaranti velkommen og ser mange muligheter for frivillig innsats – som gåfotball for personer med demens. Men vi må si det tydelig: Stell og pleie er ikke frivillig arbeid. Vi inviterer politikerne til å møte oss under Arendalsuka, der vi vil diskutere oppgavedeling og digital helsekompetanse.