Rustilbudet er i limbo

Se for deg Erik, 20 år. 

Etter å ha prøvd flere ganger de siste årene er han endelig motivert for behandling for sine rusmiddelproblemer. Han er klar for å gå den krevende veien mot rusfrihet, men trenger støtte. Erik har bedt om henvisning til behandling på døgninstitusjon og ser for seg behandling i lang tid. Han ønsker å komme seg bort fra rusmiljøet. 

Det er vanskelig, for behandlingen hittil har bestått av en time på poliklinikk annenhver uke. Å sitte hjemme alene i leiligheten sin med tankekjør og rus-sug har ført til at han til slutt ga opp. Ute i miljøet har han i alle fall noen å være sammen med. 

Etter lang ventetid får Erik endelig tilbud om behandling på døgninstitusjon, og han er både spent og redd. Redd for å ikke klare det og spent på ukjente mennesker og hvordan det vil bli. 

Fire måneder inn i behandlingen begynner han å kjenne seg tryggere. Han tenker at dette kan gå bra. Han begynner å drømme om å ta utdanning. Få seg en jobb. Skape en fremtid. 

En morgen banker det på døra hans med beskjeden: Vi må legge ned. Du må flytte. Vi vet ikke hvor, bare at det blir snart – om noen uker. For Erik ramler livet sammen igjen. 

Denne historien er ikke unik. Det er mange som Erik. Det er mange som kjenner eller er i familie med en som ham. 

Brennende fakler langs hele Oslos hovedgate

I går kveld strakte et fakkeltog seg helt fra Jernbanetorget i Oslo og oppover Karl Johan. Foran Stortinget samlet folkemassene seg. Norsk Sykepleierforbund var til stede, og Gro Lillebø var blant appellantene. Brukere, pårørende og organisasjonslivet sa klart ifra. Stopp raseringen på rusfeltet. Representanter fra nesten alle partier på Stortinget holdt appeller.

Alle kuttene som er foreslått innen psykisk helse og rus, oppfattes som et løftebrudd. For regjeringen har lovet en satsing på feltet. Det står tydelig mål i Hurdalserklæringen. De har vedtatt en opptrappingsplan og foreslått en behandlings- og forebyggingsreform. 

Men det vi ser nå, er det motsatte. For å gi et eksempel. I Helse Sør-Øst er det varslet et kutt på mer enn 100 døgnplasser. I stedet skal det satses på mer dagbehandling og poliklinikk og lokalbaserte tjenester og kommunale tjenester. 

Faktorer som er viktig i behandling og omsorg for mennesker med rusmiddelavhengighet, er å komme seg bort fra rusmiljøet, bort fra de kjente omgivelsene der det var så vanskelig både å leve og å holde seg rusfri. Og erfaring og kunnskap fra de det gjelder, sier at tiden du er i behandling, har stor betydning for hvorvidt du blir frisk eller ei. 

Å kutte mer enn 100 døgnplasser er ikke å satse på rusbehandling. Å korte ned behandlingstiden for å «få flere pasienter gjennom mølla», er ikke å satse. 

Å fjerne helsetilbud med fagmiljøer som i 30–40 år har hjulpet mennesker ut av rusavhengighet er ikke å satse, og de lar seg heller ikke bygge opp over natta. Til alt overmål er nå hele rusfeltet i Helse Sør-Øst satt i en håpløs limbo etter at det regionale helseforetaket åpnet anbudet på nytt på grunn av en feil. De som hadde fått en tildeling, vet nå heller ikke om den kommer til å bli opprettholdt. 

Skjønner politikerne egentlig alle konsekvensene av det som skjer nå? Dette rammer først og fremst pasienter, men det rammer også pårørende og ansatte i rusfeltet. 

Enda en ball å sjonglere for Kommune-Norge

Med kortere behandlingstid nærmere bosted blir det de pårørende og kommunene som må ta en større del av arbeidet. Pårørende til mennesker med rusmiddelproblemer har, når behandling endelig har kommet i gang, sannsynligvis mange år bak seg med både våkenetter og redsel. 

De har sannsynligvis mange år bak seg der de har jobbet nesten døgnet rundt for å få tak i hjelp til familiemedlemmet som sliter. Mange besøk på akutten for å hente den som nesten døde av en overdose. Og mange telefoner til helsevesenet når rusutløste psykoser slår inn. 

Og vi vet alle hvordan det står til med kommuneøkonomien. Har Helse Sør-Øst hatt dialog med kommunene når de nå tenker at de skal flytte mer av rusbehandlingen til dagtid og «nært der folk bor»? 

Oppretthold viktige fagmiljøer

Norsk Sykepleierforbund og NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus (SPoR) deler bekymringen og utryggheten mange kjenner på nå. 

For å lykkes med rusbehandling er trygge relasjoner, stabilitet og forutsigbarhet helt essensielt. Det er også et mangfoldig og bredt behandlingstilbud slik at de som strever med å greie å bli friske fra rusmiddelavhengigheten, kan finne et tilbud der de har reelle muligheter. 

Å mislykkes gang på gang med rusbehandling er en kjempebelastning på den som prøver å bli rusfri, og det er en kjempebelastning for de pårørende. Og det blir store kostnader for samfunnet. 

Vi krever at regjeringen lytter til ropet fra et samlet rusfelt. De må se verdien av et kompetent og bredt behandlingstilbud, og de må opprettholde viktige fagmiljøer. 

For det står faktisk om liv eller død.