En abortlov for fremtiden

Ikke minst er spørsmålet om abort et personlig valg for den enkelte kvinne. Et valg som så langt det er medisinskfaglig og etisk forsvarlig, bør tas av kvinnen selv. Ingen kvinne tar lett på spørsmålet om abort eller ikke. 

Det er lett å stille seg bak at bare kvinnen selv kan vurdere hva som er best for henne – og hvor hennes tålegrense går. Men ett eller annet sted langs tidslinjen i svangerskapet må det settes noen grenser for hva kvinnen selv kan bestemme – og når rettsvernet til det lille fosteret må trumfe kvinnens ønske og selvbestemmelsesrett. 

Kjernen i debatten om den nye abortloven har vært de etiske og faglige utfordringene knyttet til fosterets rettsvern satt opp mot kvinnens rett til selvbestemmelse over egen kropp og eget liv. Her finnes det ikke et enkelt svar med to streker under. Det er et vanskelig etisk spørsmål som vekker følelser hos de aller fleste av oss. 

Rammer og lovverk er helt avgjørende

Vi lever i en tid hvor den medisinskfaglige utviklingen går i hurtigtogsfart. Mulighetene for å teste fostre og redde dem blir stadig flere. Derfor er det avgjørende at vi som samfunn har gode rammer og et lovverk som er tilpasset vår tid. Vi må vakte oss vel for å åpne opp for et sorteringssamfunn ingen av oss egentlig ønsker.

Nå har et flertall på Stortinget vedtatt å utvide dagens grense for selvbestemt abort fra 12 uker til 18 uker. Kvinnene slipper å måtte forsvare valget sitt i en nemnd. Når vi vet at dagens nemnder sier ja til de aller fleste kvinner som søker om abort mellom uke 12 og 18, er det en unødvendig belastning for den enkelte kvinne å måtte forsvare sitt vanskelige valg overfor fremmede mennesker. Det er dessuten unødig bruk av både tid og penger slik ordningen fungerer i dag. Nå blir det nye og færre nemnder for dem som søker om abort etter uke 18.

Vil neppe bli flere sene aborter

De aller fleste aborter i dag gjennomføres før uke 12. Lite tyder på at det vil endre seg med den nye abortgrensen. Det er også grunn til å minne om at de fleste av dagens aborter er medikamentelle og gjøres hjemme. Derfor er det viktigere enn noen gang at retten til råd og veiledning for kvinnene både før og etter en abort styrkes. Det må følges opp og gjennomføres. 

For selv om valget er kvinnens eget, er det helt sentralt at hun tar valget basert på mest mulig fakta. Og at hun får god veiledning og oppfølging hvis hun ønsker det. Det gjelder særlig i situasjoner hvor kvinnens ønske om abort er begrunnet i eventuell fremtidig sykdom og begrenset levedyktighet hos fosteret.

Noen har også tatt til orde for en grense for selvbestemt abort helt frem til uke 22. Å tøye grensen for selvbestemt abort nærmere grensen hvor fosteret er levedyktig og kan reddes, blir for meg enda mer feil enn å fastholde uke 12. Uke 18 fremstår som et klokt og velbegrunnet kompromiss.

Det er også vedtatt at fosterantallsreduksjon skal være selvbestemt frem til uke 18. Også det er et etisk vanskelig spørsmål som har skapt debatt. 

Et historisk vedtak 

Det er et historisk vedtak som er fattet i stortingssalen i dag, 3. desember 2024. Dagens abortlov ble vedtatt i 1978. Den er mildt sagt gått ut på dato for lengst. Veien til en ny og moderne abortlov har vært vanskelig for mange av stortingspolitikerne og for de politiske partiene. 

Det er ikke hverdagskost at partiene fristiller sine representanter slik at de ikke tvinges til å følge partiprogrammet, men kan få stemme etter sin egen etiske og verdimessige overbevisning. Det viser hvor personlig spørsmålet om abort er for de fleste av oss. 

Selv ikke internt i regjeringen klarte man å bli enige. Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet har fristilt sine stortingsrepresentanter. Det sikret flertall for den nye abortloven. Det hører også til sjeldenheten at det kreves en fullsatt stortingssal før det stemmes. Slik var det i dag. 

Lovfestet reservasjonsrett for helsepersonell

Også for sykepleiere og annet helsepersonell er spørsmålet om abort ikke bare rent faglig, men sterkt personlig. Derfor er vedtaket om lovfestet reservasjonsrett for helsepersonell utrolig viktig. Ingen lege eller sykepleier må tvinges til handlinger som bryter med deres personlige og etiske kompass. 

Når det er sagt, blir det helt sentralt at kvinner som ønsker abort, blir ivaretatt og møtt på en god måte helt uavhengig av hvor i landet de bor og hvem de møter i helsetjenesten. Det påhviler den enkelte som jobber i helsetjenesten, et betydelig ansvar for å ikke legge sten til byrden for kvinner i en vanskelig livssituasjon på grunn av den enkelte helsearbeiders personlige overbevisning. Kvinner som ønsker abort, skal møtes med respekt og forståelse, ikke fordømmelse.