Ny abortgrense: – Fremstår som et godt begrunnet valg

Abortutvalget kom med sine anbefalinger i dag. De argumenterer godt for hvorfor det er helt nødvendig med en ny abortlov. Mye av teksten i den nåværende loven er gått ut på dato for lengst og er ikke i takt med andre lover. 

Vel så viktig er det at loven også er i utakt med den medisinske utviklingen som har vært siden 1978, året da retten til selvbestemt abort ble vedtatt her til lands. Det skjedde etter en relativt heftig kvinnekamp. Gjennom NRK-serien Makta har vi igjen blitt minnet om Gro Harlem Brundtlands legendariske tale for selvbestemt abort i 1974. 

Fra kirurgi til piller

Den gangen var abort et kirurgisk inngrep utført på sykehus, noe som faktisk fortsatt er et krav i dagens lov. Ja, du leste riktig. Skal dagens abortlov følges, må alle aborter gjøres av lege på sykehus.

Mer enn 90 prosent av de nærmere 12 000 abortene i Norge i 2022 ble gjennomført som medikamentelle aborter hjemme, uten helsepersonell til stede. Denne praksisen er altså brudd på dagens abortlov.

Et enstemmig utvalg foreslår å vrake dagens 23 abortnemnder og erstatte dem med mellom fem og ti. De skal ha et langt tydeligere mandat og en bredere sammensetning enn dagens to leger. 

Mer råd og veiledning

Kvinnens lovfestede rett til råd, veiledning og oppfølging skal styrkes. Det er på høy tid og helt nødvendig. Da håper jeg at en betydelig del av dette ansvaret flyttes fra spesialisthelsetjenesten og ut i kommunene hvor kvinnene faktisk bor og lever sine liv. Helsesykepleiere, jordmødre og fastleger må få tydelige og sentrale roller. Og det må følge ressurser med de nye oppgavene.

Det er derfor oppløftende at utvalget foreslår utprøving av sykepleierstyrt abortklinikk flere steder, egen takst for fastleger ved oppfølgingssamtaler, samt at det utarbeides en nasjonal faglig retningslinje med standardisert pasientforløp for abort og flere tiltak knyttet til kvalitet, personell og opplæring. Informasjon og oppfølging av kvinner som vurderer og/eller gjennomfører abort, kan aldri tas lett på.

Så må selvsagt også spesialisthelsetjenesten ha en sentral rolle og være en ressurs både for kvinnen og helsepersonell i kommunene når de trenger det.

Selvbestemt abort til uke 18 

To spørsmål har vært vanskelige å enes om i utvalget. Det ene er om det skal åpnes for selvbestemt abort også etter uke 12. Det andre er fosterreduksjon. Det kan ikke overraske noen at dette ender opp med dissens.

Flertallet i utvalget anbefaler at grensen for selvbestemt abort uten nemndbehandling økes fra 12 uker til utgangen av uke 18. Et mindretall mener dagens 12-ukersgrense må opprettholdes. Det er mulig å se argumenter for begge standpunktene. 

Praktisk talt alle som søkte om abort etter uke 12 og før utgangen av uke 18 i 2022, fikk innvilget søknaden. Det er dessuten godt dokumentert at mange kvinner opplever det å måtte forsvare sitt valg overfor en nemnd bestående av to leger som både krevende, ydmykende og vanskelig. Noen opplever at de blir umyndiggjort og fratatt selvbestemmelsesretten. Det må fremtidig abortsøkende kvinner få slippe. 

Utfordrer menneskerettigheter

Dette er ikke bare en alvorlig belastning for den enkelte kvinne, men det utfordrer også kraftig moderne menneskerettigheter. I dagens abortlov øker rettsvernet for fosteret jo lenger ut i svangerskapet kvinnen kommer. Det er et godt prinsipp. 

Noen tar til orde for at retten til liv for fosteret kan svekkes ved å utvide grensen for selvbestemt abort. Det er på mange måter rett i kjernen av de mange etiske problemstillingene rundt abort. Kvinnens rett til selvbestemmelse satt opp mot det ufødte livets rettigheter.

De aller fleste aborter i Norge gjennomføres i dag i god tid før uke 12. De fleste senaborter er begrunnet i avvik ved fosteret som ikke er forenelig med liv. Noen frykter at når grensen for selvbestemt abort flyttes, så øker risikoen for at flere kvinner venter lenger før de tar sitt valg. Basert på internasjonale erfaringer er det liten grunn til å tro at tidspunktet for abort vil forskyve seg.

Det er også verdt å merke seg at Verdens helseorganisasjon (WHO) sine retningslinjer ikke har en grense for selvbestemmelse. 

For meg fremstår samlet sett flertallets innstilling om selvbestemt abort til utgangen av 18. uke som et godt begrunnet valg. Først og fremst av hensyn til kvinnene som vil slippe å forsvare et allerede vanskelig valg overfor fremmede mennesker. Men også med tanke på ressursene som brukes på 23 nemnder som løser oppdraget ulikt. 

Dersom utvalgets forslag om å redusere antall nemnder blir fulgt, må det sikres at behandlingstiden for kvinner som søker om abort etter 18. uke, ikke blir lengre enn i dag. 

Delt om fosterreduksjon

Fra 2019 må all fosterreduksjon behandles i nemnd. Dette foreslås videreført av et knapt flertall i utvalget. Begrunnelsen er risikoen dette kan medføre for gjenlevende foster. 

Mindretallet påpeker at risikoen er relativt lav mellom uke 12 og 14, for så å øke noe. Derfor mener de at kvinnen selv må få bestemme frem til uke 14. Antallet fosterreduksjoner som gjennomføres hvert år, er lavt. 

Fosterreduksjon vil alltid kreve en grundig medisinsk vurdering av risikoen, men det blir uansett et vanskelig etisk valg for den enkelte kvinne. 

Etisk utfordrende er det også at vi i dag i stadig større grad kan forutsi fosterets levedyktighet og barnets potensielle funksjonsnivå. Den medisinsk-teknologiske utviklingen vil stille oss overfor stadig nye og krevende dilemmaer. 

Etisk krevende 

Ingen kvinne tar lett på abortspørsmålet. Det er et vanskelig valg å ta. Kanskje er valget spesielt vanskelig hvis det avdekkes at barnet kan være alvorlig sykt eller funksjonshemmet. 

Når argumenter om sorteringssamfunn trekkes frem, må det ikke stikkes under stol hvor krevende det kan være å ha et funksjonshemmet barn. Det er en livslang omsorgsforpliktelse, selv om barnet er like elsket som friske barn.

Det er bare kvinnen selv, fortrinnsvis sammen med barnets far, som kan ta det vanskelige valget om svangerskapet i slike situasjoner skal avbrytes eller fullføres. Bare den enkelte kvinne selv vet hvor hennes tålegrense går – og om hun føler seg klar for ansvaret og forpliktelsene som ligger i å sette et barn til verden.

Ønsker en verdig debatt

Nå skal utvalgets rapport sendes på høring. Det blir debatt rundt frokostbordet, i sosiale medier og i fagmiljøer. Etter hvert vil helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) sende et lovforslag til Stortinget. Mest sannsynlig vil hennes forslag være i tråd med anbefalingene hun i dag har fått, siden det meste er helt i samsvar med Arbeiderpartiets politikk.

KrF og Høyre vil ha mer problemer med å svelge flere av forslagene som presenteres i dag. 

Min oppfordring er at debattene som kommer, ikke legger ytterligere sten til byrden for kvinner som skal ta det vanskelige valget: abort eller ikke.