Sykehusledelsen svikter kritisk syke barn i Sørøst-Norge

De hardt skadde og sykeste barna skal legges på voksenavdelinger eller transporteres mellom sykehus på sitt mest sårbare fordi Barneintensiv på Ullevål ikke lenger skal gi respiratorbehandling. Endringene er så inngripende at anestesileger på Ullevål mener det er medisinsk uforsvarlig.

Ikke samme erfaring med barn

Se for deg at en jente i barneskolealder blir påkjørt. Hun fraktes til Ullevål med luftambulanse der en livredd mamma og pappa venter i akuttmottaket. Det viser seg at jenta har en alvorlig hjerneblødning. Hun ligger i kunstig koma i åtte dager før man endelig kan prøve å vekke henne. 

Når hun er våken nok, kopler man av respiratoren. Mamma, pappa og storesøster er spent på å prate med henne, men de første døgnene blir tøffe. Jenta er ikke seg selv. Hun virker sint og redd, tror hun ser insekter i senga, skjønner ikke hvor hun er og hva som har skjedd.

Frem til nå ville jenta blitt behandlet på Barneintensiv på Ullevål og ivaretatt av sykepleiere og leger med spisskompetanse på barn. Men slik skal det ikke være lenger. Jenta vil i stedet bli innlagt på en avdeling hvor personalet har kompetanse på voksne, men ikke samme erfaring med barn.

Krever særlig kompetanse

Behandling av barn fordrer særskilt kompetanse hos helsepersonellet som ivaretar dem og deres pårørende. Dette presiseres i forskrift om barns opphold i helseinstitusjon. I en artikkel i Dagens Medisin presenterer ledelsen organiseringen som uproblematisk og neglisjerer behovet for barnekompetanse: «Straks de våkner, og tuben fjernes skal de over igjen til barneavdelingen. Det er perioden de holdes dypt sovende på respirator at de blir på voksenintensiv.» 

Dette er en grov forenkling av hvordan en slik oppvåkningsfase arter seg. Ikke minst er det en alvorlig undervurdering av de potensielt skadelige følgene av flytting i en fase der skjerming og ro er essensielt for blant annet den nevrologiske rehabiliteringen.

Om jenta forblir på Barneintensiv, vil det være de samme sykepleierne og legene som de pårørende har sett våke over jenta når hun har sovet, som gir behandling, pleie, veiledning og støtte i den krevende oppvåkningsfasen. Familien har en allerede etablert relasjon til de ansatte. Personalet har fått innsikt i deres individuelle reaksjonsmønstre og behov, og de kjenner i detalj deres rettigheter som foreldre og søsken i krise.

Mengder av informasjon utveksles fra dag én: Sykepleierne får viktig kunnskap om hvem jenta har vært før skaden gjennom samtaler med foreldrene. Familien forberedes på hva som skjer før, underveis og etter vekking av personell som har sett denne fasen hos barn mange ganger før. 

Viktigheten av kontinuitet presiseres i forskriften nevnt ovenfor: «Barn skal fortrinnsvis tas hånd om av det samme personalet under oppholdet.». Det er verdt å merke seg at Barnesykepleierforbundet nylig argumenterte for at forskriften i for stor grad gir rom for unntak.

Risikerer å bryte forskriften

Sykehusledelsen påstår at barna på Ullevål fortsatt skal behandles av personell som er spesialisert på barn. Planen er at intensivsykepleiere fra Rikshospitalet skal reise til voksenavdelingen på Ullevål når et skadet barn plutselig kommer. Dette skal imidlertid kun gjelde for de aller minste barna. Hva med de større barna? 

Dessuten, om sykepleiere reiser til Ullevål, er det færre igjen til å ivareta barna på Rikshospitalet. Og behovet for livsviktige ressurser der vil bare øke med endringene ledelsen planlegger, nemlig at alle barn med respiratorbehov av andre grunner enn skader, skal flyttes til Rikshospitalet.

Mange av barna som flyttes til Rikshospitalet, skal fortsatt ha behandling på Ullevål før og etterpå. Med omorganiseringen står ledelsen her i fare for å bryte forskriften som presiserer at «Skifte av helseinstitusjon eller avdeling skal bare skje når det er medisinsk nødvendig eller det av andre grunner vil være best for barnet». 

Går baklengs inn i fremtiden

Transport av alvorlig syke barn representerer en risiko, og man vil havne i situasjoner hvor for eksempel barn med alvorlig luftveisinfeksjon, når de er på sitt mest sårbare, skal ut i en ambulanse. En del slike barn trenger aldri respirator fordi man med god maskebehandling kan unngå det. Er barna i grenseland, skal de nå sendes til Rikshospitalet. 

For å ha kontroll på barnets respirasjon under transport kan det ende med at man velger å legge barnet på respirator i forkant. Barna kan altså bli utsatt for tiltak de kunne vært skånet for dersom de fikk bli på Ullevål, som en unødvendig intubasjon, slik tillitsvalgt for barnelegene nylig beskrev i et intervju.

Ledelsen ved OUS velger altså en organisering som gjør barna til kasteballer. De går baklengs inn i fremtiden ved å legge barn på voksenavdelinger, de fragmenterer pasientforløp og splitter opp fagmiljøer.

Mener de virkelig at dette er det tryggeste for barna?

Innlegget er skrevet av sykepleierne på Barneintensiv Ullevål med støtte fra Anne Sydness, tillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund og Kaja Jamtli, verneombud.