100 millioner skal kuttes på intensiv og postoperativ avdeling ved OUS

Avdelingen Mons Sjøberg leder består av ti seksjoner fordelt på fire sykehus: Ullevål, Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Aker.

– Vi har en todelt virksomhetsledelse i vår klinikk. Sykepleietjenesten ledes i egen avdeling, og legetjenesten ledes i egen avdeling. Jeg har ansvaret for sykepleiergruppen, sier han.

Sjøberg, som selv intensivsykepleier, mener dette er en fornuftig måte å organisere tjenesten på.

– Det sikrer trygg faglig styring av de tjenestene vi skal levere, sier han.

Går i underskudd

De siste årene har avdelingen gått med underskudd. I disse dager sitter ledere over hele landet og jobber med sine budsjetter. Sjøberg er intet unntak.

– Vår avdeling gikk 100 millioner kroner i underskudd i 2022 i et budsjett på totalt 710 millioner. Nå ser vi på hvilke grep det er mulig å gjøre for å spare inn noe av det, sier han og legger til:

– Vi må spørre oss selv: Kan vi gjøre noe? Hvis vi ikke gjør noe, blir resultatet at andre kommer inn og bare bestemmer hva som skal kuttes.

– Finansieringssystemet er gærent

Ifølge avdelingslederen er det en strukturell underfinansiering av beredskapsfunksjonene intensivvirksomheten skal ivareta.

– I motsetning til en del andre poster og avdelinger er vi rammefinansiert. Vi får ikke penger ut fra hvilken type pasienter vi har eller hvor mange vi har. Vi må ta imot det vi får uansett, sier Sjøberg.

Han mener det gjør at de er kommet inn i et økonomisk uføre som det er umulig å komme ut av.

– Hvert år får vi en pott penger, eller en ramme som vi kaller det, som i utgangspunktet er for liten. Samtidig får vi hvert år beskjed om at produksjonen skal opp – altså at vi skal behandle flere med de midlene som i utgangspunktet er for lave, forklarer han.

Nå snus hver stein for å se hvor det kan strammes inn.

– Det vil alltid være mulig å forbedre driften vår – vi forsøker å være innovative og løsningsorienterte, men det er en krevende og tung prosess, innrømmer Sjøberg.

Får snart vite årets ramme

Sykehusets budsjett for 2024 skal være vedtatt før jul.

– Klarer dere å spare 100 millioner?

– Svaret på det er nei. Men, vi skal kutte det vi kan. Samtidig må vi sørge for at vi er i stand til å utføre oppdraget vårt på en forsvarlig måte, sier Sjøberg.

Han vet ikke i skrivende stund hvor mye penger han får å rutte med i 2024.

– Jeg regner med at jeg får beskjed i løpet av oktober, sier han.

Hva kan kuttes?

Avdelingslederen prøver å kutte på en mest mulig skånsom måte i samarbeid med de tillitsvalgte.

– I prosessen mot levering av budsjett er det slik at vi må søke å finne måter å kutte kostnader på. Det er bemanningskostnaden som er størst hos oss – rundt 90 prosent av budsjettet, sier han.

Første levering handlet om å ta ned bemanningsplaner, men likevel bevare sykepleier-pasient-ratioen.

– Dette skapte mye uro og støy, så vi har vridd hodene for å finne en alternativ løsning, sier Sjøberg.

Samarbeid gir innleiestopp

Avdelingslederen forteller at det de nå gjør, er å beholde bemanningsplanene, men gjør tiltak for å redusere overtidsbruk.

– I tillegg fortsetter vi med stopp i innleie fra byrå, slik vi har gjort fra 1. april i år. En utfordring med stopp i innleie er frykt for at egne ansatte må jobbe mer overtid. Vi har vist at samarbeid mellom seksjoner har gitt innleiestopp og færre overtidstimer på de ansatte i seksjonene. Det er en vinn-vinn-situasjon, sier Sjøberg.

Prioriterer fagutvikling

Avdelingslederen sier de likevel skal klare å fortsette utdanningstakten av nye intensivsykepleiere i fulle masterløp og beholde fagutviklings- og kompetansetid. For å få det til må det samarbeid til på tvers av de ti seksjonene Sjøberg er leder for.

– Det krever at vi jobber tettere sammen med andre ledere og driftssykepleiere. Vi må organisere en bedre daglig styring på felles ressurser og et enda større innslag av å hjelpe hverandre med personell eller pasienter, sier han.

– Betyr det at sykepleiere flyttes rundt på forskjellige avdelinger?

– Ikke i utgangspunktet, men vi må være forberedte på at det kan skje. Alle våre sykepleier er ansatt i en seksjon. Det er viktig at de har en lokal tilhørighet og en trygghet i sin arbeidshverdag, sier Sjøberg og legger til:

– Vi må se om vi, for eksempel ved fravær, må leie inn ansatte på overtid, men at vi ikke bruker overtid for å fylle bemanningsplanen hvis det samtidig er et belegg av pasienter vi klarer å håndtere med de ansatte vi har på jobb, sier han.

Sjøberg mener denne løsningen gir mindre behov for overtid på egne ansatte.

– Vi gjør allerede mye av dette i dag. Innleiestoppen viser en samtidig nedgang i overtidsbruk. Samarbeidet fungerer fordi vi ønsker å få dette til.

Stort sykehus, stort fagmiljø

Sjøberg trekker frem at OUS er et stort sykehus med en stor intensiv- og postoperativ avdeling.

– Selv om intensivkapasiteten er for liten i Norge, viser våre ansatte vei i et utviklingsarbeid, skryter Sjøberg.

Han mener Oslo, tross alt, har helt andre ressurser enn resten av landet.

– Som et ledende sykepleiermiljø for intensiv- og postoperativ behandling må vi derfor være motoren for mulige og nødvendige endringer for å kunne møte fremtidige utfordringer. Vi kan ikke regne med at et sykehus i Finnmark eller Innlandet uten videre skal klare å utforske samarbeidsmåter, utdanningskonsepter og rekrutteringsmodeller. Jeg opplever et miljø hos oss som er villige til å ta på seg en utviklingsrolle i et nært og godt samarbeid med en aktiv tillitvalgttjenesten og vernetjeneste, sier han.

Politikernes ansvar

Under pandemien ble det tydelig at intensivkapasiteten i Norge ikke var god nok. Alle politikere har siden sagt at kapasiteten skal styrkes, slik at vi er bedre rustet neste gang.

– Er ikke det i strid med det faktum at dere må kutte?

– Vi har fått et par ekstra intensivsenger og penger til bemanning. Problemet er at vi i utgangspunktet er underfinansiert. Vi må få økonomiske rammer som faktisk stemmer med utgiftene vi har for å oppfylle bestillingen vår som er å ta imot alle pasienter som trenger en intensivplass.

– Blir du irritert på politikerne?

– Det er klart jeg blir. Sykehusledelsen skylder på de regionale foretakene som igjen skylder på helseministeren. Helseministeren peker tilbake på de regionale helseforetakene og styrene. Alle skylder på hverandre. Til slutt havner ansvaret på den enkelte sykepleier ute i klinikken som må gjøre jobben så godt som mulig. Det er ikke greit, sier han og legger til:

– Det er politikerne på Stortinget som må våge å prioritere hvilke oppgaver som skal gjøres. De må så bevilge de pengene som faktisk trengs for å gjøre jobben.

Må jobbe annerledes

Sjøberg er innforstått med at det er kamp om pengene som bevilges over statsbudsjettet.

– Den medisinske utviklingen gjør også at folks forventninger til hva vi skal kunne gjøre, øker. Når vi samtidig vet at mangelen på alle typer helsepersonell bare vil øke, er det desto viktigere at politikerne gjør tydelige prioriteringer.

– Vi klarer ikke å utdanne oss ut av personellmangelen. Vi er nødt til å endre måten vi jobber på fremover, sier Sjøberg.

Han mener oppgavedeling er ett av virkemidlene som tvinger seg frem.