fbpx – Med felles innsats kan vi beskytte flokken Hopp til hovedinnhold

– Med felles innsats kan vi beskytte flokken

Bildet viser en voksen dame som blir vaksinert. Hun viser "tommel opp"
ET ANSVAR: – Vaksineskepsis og -motstand brer om seg på sosiale medier. Sykepleiere må være beredt på å avkrefte mytene og bekymringene rundt vaksinen og således utgjøre en motsats mot all misvisende informasjon, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Parilov / Shutterstock / NTB

– En av årsakene til at vaksinasjonsprogrammet har så god dekning, er at helsesykepleiere i alle år har fremsnakket vaksinasjonsprogrammet. Det må vi gjøre også nå, skriver helsesykepleieren.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Sosial påvirkning er av stor betydning for å oppnå flokkimmunitet mot covid-19. Som sykepleiere har vi et særskilt ansvar for å være gode ambassadører for vaksinasjonsarbeidet. Vi skal være beredt på å avkrefte myter, informere om bivirkninger og argumentere med faglig tyngde 24/7.

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) er mellom 20 og 30 prosent av befolkningen usikre på om de ønsker å la seg vaksinere. Samtidig vet vi at vi må ha over 70 prosent vaksinerte for å oppnå flokkimmunitet i befolkningen.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har nylig publisert en rapport om hvilke forutsetninger som skal til for å få befolkningen til å vaksinere seg. Sosial påvirkning blir fremhevet som en svært viktig forutsetning.

Beslutningstaking rundt vaksinasjon påvirkes i stor grad av folks sosiale nettverk som inkluderer familiemedlemmer, venner og ikke minst helsepersonell. Sykepleiere har derfor et spesielt ansvar for å være gode ambassadører for vaksinasjonsarbeidet.

Folkehelsa står på spill

Argumentet for å ta covid-19-vaksine handler om mer enn at enkeltindividet får redusert risiko for sykdom. Først og fremst er det en måte å begrense smittespredning på og – i dette tilfellet – utrydde et virus. Vårt felles ansvar for folkehelsa, og målet om å «beskytte flokken», er kanskje noe underkommunisert.

Å redusere presset på helsetjenester – og dermed redusere dødeligheten for andre livstruende tilstander – var et viktig budskap i starten av pandemien, men har blitt et mindre synlig argument underveis.

Folkehelseperspektivet i vaksinedebatten må tydeliggjøres.

Noen begrunner skepsisen til vaksinen med at det hersker en usikkerhet rundt dens beskyttelse mot å bli smittet eller å smitte andre og at den primært reduserer risikoen for alvorlig sykdom.

Hvis man utelukker vårt felles ansvar for folkehelsa, vil den enkelte kunne tenke at vaksinen kun er relevant for dem med høy risiko for alvorlig forløp. Folkehelseperspektivet i vaksinedebatten må derfor tydeliggjøres. Dette bør være sykepleieres beste argument for å overbevise skeptikerne.

Sykepleiere må avkreft mytene

Vaksineskepsis og -motstand brer om seg på sosiale medier. Vaksinemotstand handler om en grunnleggende mistillit til myndighetene og er en trussel i kampen mot covid-19. Sykepleiere må være beredt på å avkrefte mytene og bekymringene rundt vaksinen.

Ja, covid-19-vaksinen er utviklet på rekordtid. Nei, det betyr ikke at man har slurvet. Hver enkelt av de aktuelle vaksinene er testet ut i store studier hvor flere tusen personer har fått vaksinen.

Vaksinen godkjennes kun om nytten vurderes som langt større enn risikoen. Global prioritering og god organisering rundt arbeidet er årsaken til at dette har gått fort. Ikke at man har tatt snarveier i utprøvingen.

Det er tilstrekkelig grunnlag for å si at denne vaksinen er trygg.

Vaksinen fra AstraZeneca har fått hard medfart i diskusjonsforaene. Blant annet fordi den ikke bør gis til eldre over 65 år. Det betyr ikke at den da er farligere og dårligere, men at man foreløpig har begrenset kunnskap om vaksinens virkning på eldre.

For gruppene under 65 år er det derimot tilstrekkelig grunnlag for å si at denne vaksinen er trygg og like god som Pfizer- og Moderna-vaksinene.

Vi må ha tiltro til myndighetene

Det vil forekomme bivirkninger av covid-19-vaksinen. Da er det viktig å kommunisere at disse reaksjonene er en naturlig reaksjon fra immunsystemet og en ønskelig respons på vaksinen.

Helsemyndigheter verden over har nøye vurdert balansen mellom fordeler og ulemper. Det gjøres hver gang det kommer en ny vaksine. Sykepleiere må ha tiltro til at myndighetene har gjort denne vurderingen for oss.

Helsepropaganda må overdøves

Det kan for mange være utfordrende å forholde seg til det som formidles av forskning. Rådene fra helsemyndighetene kan av og til fremstå som bombastiske, og det som gjelder den ene uka er kanskje ikke gjeldende uka etter.

Dominerende fortellinger i mediene kan forvrenge folks oppfatning av hva flertallet tror. Det er naturlig at oppmerksomheten vår trekkes mot den ene skremmende historien om vaksinasjon og ikke informasjon om de positive resultatene.

For å ivareta egen helse, vet vi at vi må ha evne til å søke etter og lese informasjon samt vite hvor vi henvender oss hvis vi får symptomer. Vi må også ha evnen til å kritisk analysere og anvende den informasjon som er tilgjengelig.

Feil, eller misvisende informasjon, har gjennomgående florert under hele pandemien.

Feil, eller misvisende informasjon, har gjennomgående florert under hele pandemien. Tilliten til myndigheter og mediene er generelt svært lav i enkelte grupper i Norge. Det kan skyldes økende individualisering og økte sosiale forskjeller samt desinformasjon via sosiale medier.

Det er en av grunnene til at også covid-19-smitte rammer skjevt med hensyn til sosial status og utdanning. Her har også sykepleiere, og helsepersonell for øvrig, en sentral rolle. Vi har en plikt til å sette oss inn i kunnskapsgrunnlaget rundt vaksinasjon. Sykepleiere må utgjøre en motsats mot all misvisende informasjon i mediene.

Vi er rollemodeller 24/7

Norsk Sykepleierforbunds spørreundersøkelse fra desember viser at bare halvparten av sykepleierne svarte ubetinget ja på om de vil ta vaksinen. Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen kommenterte resultatet med at det viser at sykepleiere er en del av normalbefolkningen og at undersøkelsen speiler behovet for mer kunnskapsbasert informasjon til befolkningen generelt.

Det er sjelden jeg er uenig med vår kloke forbundsleder, men her synes jeg at hun «sikter for lavt». Sykepleiere skal ha mer kunnskap enn normalbefolkningen, og vi har kompetanse til å søke tilgjengelig forskning. Heldigvis har senere undersøkelser vist at åtte av ti sykepleiere vil vaksineres.

Som helsepersonell har vi selvsagt rett til å ytre oss, men vi er forpliktet til å formidle anerkjent medisinsk kunnskap. Vi må vise at vi har tillit til det arbeidet som er gjort med utprøving, testing og godkjenning. Den etiske plikten til å formidle at dette er det eneste alternativet til å bekjempe denne pandemien, bør stå sterkt hos alle sykepleiere. Vi skal bidra til å beskytte flokken!

Les også:

Frykter NSF-lederens utspill kan bidra til vaksineskepsis

Iren Luther, sykepleier, Fagforbundet
VIKTIG MED TILLIT: Iren Mari Luther mener det er viktig å støtte opp om tilliten til fagmyndigheter, og reagerer på NSF-lederens medieuttalelser om Astrazeneca-vaksinen. Foto: Marit Fonn

– Som helsepersonell er vi rollemodeller og bør ikke komme med utspill som kan bidra til ytterligere vaksineskepsis, sier Fagforbundets Iren Mari Luther, som reagerer på NSF-lederens medieuttalelser om Astrazeneca-vaksinen.

Leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, har i helgen bedt Folkehelseinstituttet revurdere planene om å gi Astrazeneca-vaksiner til helsepersonell.

– Vi ønsker at FHI gjør grundige vurderinger også av Astrazeneca, før den blir sendt ut til helsepersonell, særlig ut ifra de nye rapportene som sier at vaksinen ikke beskytter godt nok mot mild og moderat sykdom, og heller ikke nødvendigvis mot det å smitte fra en person til en annen, uttalte Larsen til NRK søndag 7. februar.

Hennes kommentarer har også fått oppmerksomhet i andre riksmedier, deriblant VG og Aftenposten.

Les også: NSF vil ha ny Astrazeneca-vurdering

De nye rapportene Larsen refererer til, er knyttet til en studie ved Universitetet i Oxford, der tidlige resultater skal vise at Astrazeneca-vaksinen har liten effekt mot mild sykdom fra den sørafrikanske varianten av covid-19-viruset. Funnene skal blant annet ha medvirket til at Sør-Afrika besluttet å stanse sin bruk av vaksinen.

Fagforbundet reagerer

Iren Mari Luther, som leder yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, reagerer på NSF-lederens utspill.

– Dette er ikke noe vi som fagorganisasjoner skal ta opp gjennom mediene slik NSF-lederen her gjør, sier Luther, som selv er utdannet sykepleier.

Flere som har kontaktet meg i dag, synes det er utrolig at det går an å komme med et slik utspill

Iren Mari Luther, Fagforbundet

– Larsen ber om at FHI gjør grundige vurderinger i lys av ny kunnskap. Er ikke det innafor?

– Hun kunne ha formidlet sin mening til Folkehelseinstituttet uten å blande inn journalister i det, mener Luther.

– I en slik sak mener jeg mediene ikke bør trekkes inn, på grunn av signaleffektene det kan gi. Som helsepersonell er vi rollemodeller og bør ikke komme med utspill som kan bidra til ytterligere vaksineskepsis.

«Ikke særlig lurt»

Luther beskriver utspillet fra NSF-lederen som «ikke særlig lurt».

– Flere som har kontaktet meg i dag, synes det er utrolig at det går an å komme med et slik utspill. Larsen er et fjes i det offentlige, noe som innebærer et ekstra ansvar.

Fagforbundet organiserer en rekke grupper helsepersonell, deriblant helsefagarbeidere, vernepleiere, bioingeniører samt en del sykepleiere.

– Riktignok er ikke effektene av Astrazenaca hundre prosent kartlagt ennå, men det gjelder også for andre covid-19-vaksiner. Vi mener vi må ha tillit til fagmyndighetene og oppfordrer våre medlemmer til å ta imot Astrazeneca-vaksinen når de får tilbud om den, understreker Luther.

Ulike reaksjoner

Lill Sverresdatter Larsen sier hun står inne for sine uttalelser.

– Luther og Fagforbundet får mene det de mener. Vi i NSF har selvsagt også meddelt vårt syn i saken gjennom interne kanaler. Her har vi diskutert fordeling av ulike vaksiner i alle fall de siste 14 dagene. I løpet av helgen har det altså kommet frem ny forskning som vi mener gir behov for en grundig og god vurdering.

Jeg har fått også mange reaksjoner andre veien fra både sykepleiere, leger og helsefagarbeidere, som støtter mitt syn

Lill Sverresdatter Larsen, NSF

– Har du fått andre reaksjoner på utspillet ditt?

– Jeg har fått noen få av den typen du beskriver fra Fagforbundet. Noen mener vi burde lytte til myndighetene og vitenskapen, men det gjør vi da også. Jeg har fått også mange reaksjoner andre veien fra både sykepleiere, leger og helsefagarbeidere, som støtter mitt syn.

På sin egen Facebook-side har NSF lagt ut lenke til VGs omtale av utspillet. I kommentarfeltet får NSF-lederen både støtte og motbør:

En skriver: «Håper inderlig dere ikke gir dere i denne saken. Jeg kommer ikke til å ta denne vaksinen.»

En annen kommenterer slik: «Måten NSF her går ut i media bidrar kun til å øke en generalisert vaksinefrykt og bidrar dermed til at det er enda lenger til at vi får kontroll.»

(Artikkelen fortsetter nedenfor.)



Fortløpende vurderinger

– Er du fornøyd med hvordan saken er blitt fremstilt i NRK og andre medier?

– Det kunne godt kommet tydeligere frem at vi anbefaler våre medlemmer å ta alle vaksiner som er godkjent, dersom de får tilbud om det. Det betyr ikke at man lukker muligheten for å bytte om på fordelingen av de ulike typene vaksine i ukene og månedene fremover.

Torsdag 4. februar opplyste Folkehelseinstituttet (FHI) at de ikke anbefalte å gi Astrazeneca-vaksinen til personer over 65 år.

– Det er ikke fordi vaksinen ikke virker på dem som er eldre, men fordi dokumentasjonen er så begrenset, forklarte FHI-direktør Camilla Stoltenberg under et pressemøte.

Vi ønsker uansett ikke at det skal tas vaksiner fra eldre eller andre risikogrupper til fordel for helsepersonell, selv om enkelte etter kommentarer å dømme, har misforstått oss dit hen

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

De første dosene, som ankom Norge natt til søndag 7. februar, skal etter planen gis til helsepersonell.

– Om verken helsepersonell eller personer over 65 år skal få Astrazeneca-vaksinen, hvordan ser du for deg at den distribueres?

– Dette er en fortløpende vurdering, og det kommer nye beskjeder fra dag til dag om leveranser på ulike vaksiner. Vi ønsker uansett ikke at det skal tas vaksiner fra eldre eller andre risikogrupper til fordel for helsepersonell, selv om enkelte etter kommentarer å dømme, har misforstått oss dit hen, sier Larsen.

– NSFs mål er å sikre at helsepersonell får en vaksine som hjelper godt mot videre smitte.

Ønsker rask vaksinering

President i Legeforeningen Marit Hermansen er ikke enig med NSF-lederen i at FHI bør revurdere bruken av Astrazeneca-vaksinen for helsepersonell.

– Det viktigste for oss har hele tiden vært at vi får til en rask vaksinering av helsepersonell. Det er viktig for å beskytte både helsepersonell og pasienter. Denne vaksinen er godkjent for folk under 65 og har vist å ha god effekt på alvorlig sykdom, og det er viktig for oss, sier Hermansen til VG.

– Vi forventer at FHI hele tiden gjør fortløpende vurderinger av hvilke vaksiner som skal brukes til hvilke grupper. Det er svært viktig at helsepersonell ikke smitter sårbare pasienter, og det vet vi at FHI følger tett med på.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.