fbpx – Svært sjelden med anafylaktiske reaksjoner på vaksiner Hopp til hovedinnhold

– Svært sjelden med anafylaktiske reaksjoner på vaksiner

Bildet viser en helsearbeider som gir en ferdig opptrukket koronavaksine til en annen helsearbeider.
KLAR TIL Å VAKSINERE: Her er det vaksinen fra Pfizer/Biontech som er gjort klar. Noen svært få kan reagere anafylaktisk på vaksiner, og derfor skal det alltid være beredskap til å håndtere slike hendelser. Illustrasjonsfoto: Lise Åserud/NTB

– Det ser ut til å være litt større risiko for anafylaksi etter koronavaksinene enn andre vaksiner. Men likevel er risikoen veldig lav, sier sykepleier Ingvild Gaare-Olstad.

Hun leder faggruppen for sykepleiere innenfor astma og allergi og jobber som sykepleier på regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet på Oslo universitetssykehus.

Anafylaksi er en allergisk reaksjon som er en potensielt livstruende tilstand.

– Men anafylaksi er svært sjeldent, understreker hun.

– Risikoen er litt større enn for andre vaksiner. Men den er likevel svært lav.

Tallet går ned

Ved bruk av kjente vaksiner oppstår det en anafylaktisk reaksjon ved 0,8 per 1 million doser.

De første tallene for koronavaksinene fra Pfizer/Biontech og Moderna anslo en forekomst på mellom 2,5 til 11,1 slike reaksjoner per 1 million doser.

– Men når det nå er satt flere vaksiner, og man har gått grundig gjennom de meldte reaksjonene, er tallet noe nedjustert, sier Ingvild Gaare-Olstad.

Koronavaksiner settes nå i milliontall, over hele verden. 

– Og det viser seg at anafylaktiske reaksjoner ikke er så hyppige som fryktet, sier hun.

– Nå anslår man at de har en forekomst på mellom 2,5 og 4,7 tilfeller per 1 million doser. Det er fremdeles flere tilfeller enn ved andre vaksiner, men likevel veldig sjeldent.

For å sette det i perspektiv: Hvis man runder oppover, og regner med 5 anafylaktiske reaksjoner pr. 1 million koronavaksine, og alle i hele Norge får to vaksinedoser hver, er det totalt snakk om 55 anafylaktiske reaksjoner.

Altså 55 reaksjoner i en befolkning på 5,5 millioner.

Bildet viser Ingvild Gaare-Olstad.
SVARER PÅ SPØRSMÅL: Ingvild Gaare-Olstad gir råd om allergi og anafylaksi i jobben som sykepleier på regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet. Antallet spørsmål har økt kraftig etter at det ble kjent at det er vanligere med anafylaktiske reaksjoner etter koronavaksiner enn andre vaksiner. Foto: Privat

– Må alltid ha beredskap

Anafylaksi er en klinisk diagnose og krever rask behandling.

– Selv om det er sjelden, må man vite hvordan man håndterer den, understreker Gaare-Olstad.

– Vi vet ikke på forhånd hvem som kan få en sånn reaksjon, og det skal alltid være anafylaksiberedskap når man setter vaksiner.

Vanligvis kommer symptomene kort tid etter at vaksinen er satt. Folkehelseinstituttet anbefaler i vaksinasjonsveilederen at alle observeres i minst 20 minutter.

De som skal ha forlenget observasjonstid, for eksempel hvis de har hatt alvorlige allergiske reaksjoner tidligere, observeres i minst en time etter koronavaksinering.

For noen få grupper, for eksempel de med ukontrollert astma, anbefales det å gi vaksinen i sykehus.

– Det er ikke fordi de har en økt tendens til å få anafylaksi, men fordi vi trenger bedre beredskap til å håndtere den, sier Gaare-Onstad.

Bildet viser et vaksinasjonslokale.
SKAL HA ADRENALIN KLART: Selv om anafylaktiske reaksjoner er sjeldne, skal det alltid være beredskap i tilfelle de oppstår. Blant annet tilgang på adrenalin. Illustrasjonsfoto: Lise Åserud/NTB

Må skille mellom reaksjoner

Ikke alle reaksjoner på vaksine er allergiske. Vasovagal reaksjon, en reaksjon i nervesystemet, er vanligere og skyldes ifølge Folkehelseinstituttet nesten alltid en psykisk reaksjon på stikket, smertene eller situasjonen.

Men det kliniske bildet kan i starten minne om en anafylaktisk reaksjon, med blant annet svak puls og lavt blodtrykk. Disse reaksjonene er ufarlige.

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har laget en video om dette: Simulering av vasovagal reaksjon og anafylaksi etter vaksinering

Ingvild Gaare-Olstad sier det er viktig å skille det ene fra det andre. Vasovagale reaksjoner har ikke noe med allergi å gjøre.

For allergiske reaksjoner er hun opptatt av å skille mellom lokale reaksjoner og systemiske.

– Noen sier de har reagert veldig på en vaksine, men hvis det kun var snakk om en lokal reaksjon rundt innstikksstedet, kan man følge normalt regime for vaksinering.

Systemiske reaksjoner, derimot, må konfereres med lege med allergologisk kompetanse før vaksine gis.

Må utredes

I forbindelse med koronavaksine er fagmiljøene opptatt av at de som får en anafylaktisk reaksjon, må utredes. Det er blant annet viktig for å avklare om pasienten kan få neste dose.

Tidsvinduet er smalt, fordi noen av testene i den allergologiske utredningen ikke kan utføres tidligere enn fire uker etter reaksjonen, og dose nummer to med vaksinene fra Pfizer/Biontech og Moderna må gis senest seks uker etter dose nummer en. Vaksinene fra Astrazeneca må gis innen tolv uker.

– Det er viktig å få utredet, slik at flest mulig kan bli fullvaksinert, sier Ingvild Gaare-Olstad.

– Det kan også ha betydning for annen medisinbruk for dem som har fått alvorlige allergiske reaksjoner.

Anafylaksi
  • Kan defineres som en alvorlig, potensielt livstruende systemisk overfølsomhetsreaksjon
  • Det fins ikke gode tall for forekomst, men dødsfall er svært sjeldent
  • Kan ha et mangeartet symptombilde
  • Kan gi symptomer fra hud, luftveier, sirkulasjonssystem, mage/tarm og nervesystem
  • Oppstår typisk kort tid etter eksponering for et stoff
  • Kan være svært alvorlig, men det registreres sjelden dødsfall som følge av anafylaksi i Norge

Kilde: Indremedisineren

Les også:

Lanserer nasjonal opplæring i koronavaksinering

Bildet viser en sykepleier som sjekker en ferdig fylt vaksine fra Pfizer/Biontech.
SETTER KORONAVAKSINER: Her er det en sykepleier i Bærum kommune som sjekker en ferdigfylt sprøyte med vaksinen fra Pfizer/Biontech. Foto: Heiko Junge/NTB

– Vi vet at helsepersonell i denne pandemien gjør oppgaver de ikke er så vant med, sier Marie Thoresen i Helsedirektoratet.

På tampen av 2020 ble den første koronavaksinen satt i Norge. Siden da er det satt nesten 400 000 doser. Men det har også dukket opp mange spørsmål rundt vaksineringen, og det er blant annet påpekt at noen bruker feil teknikk.

Nå har Helsedirektoratet og FHI lansert et nasjonalt opplæringsprogram i koronavaksinering.

En minstekompetanse

– Det er et tilbud, og ikke et krav, opplyser lege og seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Marie Thoresen.

– Men det er åpent tilgjengelig på nett, og vi håper det vil være til nytte for helsepersonell som skal vaksinere i kommunene, ser hun og presiserer:

– Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for at den som vaksinerer, er kompetent til oppgaven.

I den nasjonale opplæringen har de forsøkt å formulere minstekompetansen, eller hva man må kunne for å sette vaksiner.

– For noen vil alt være godt kjent, for andre vil det være en god oppfriskning, sier Thoresen.

Kurset er laget på fire uker, og testet ut i Innlandet, Vestfold og Telemark og en bydel i Oslo.

– Naturlig at det trengs oppfriskning

Til kurset er det produsert filmer, blant annet om hvordan vaksinen skal settes i deltamuskelen i overarmen.

– Det har vært mye oppmerksomhet rundt vaksiner som går subkutant i stedet for intramuskulært. Opplæringen burde kanskje kommet tidligere?

– Nødvendig informasjon og retningslinjer har vært tilgjengelig, men kurset er en ny måte å formidle det på. Vi er glad for at vi klarer å lansere det nå, sier Marie Thoresen.

– Vi har fått gode tilbakemeldinger om at det er nyttig, sier hun.

– Har det overrasket dere at det trengs opplæring i grunnleggende ferdigheter?

– Vi vet at helsepersonell i denne pandemien gjør oppgaver de ikke er så vant med. Det er naturlig at det trengs oppfriskning.

Filmen om riktig injeksjonsteknikk, som er en del av kurset, ble tilgjengelig i begynnelsen av februar. Så langt er den sett nesten 16 000 ganger. 

– Jeg vet ikke om det viser at det var et behov, men det viser stor interesse, og vi har også fått gode tilbakemeldinger på den, sier Thoresen.

Bildet viser en skjermdump av den nasjonale opplæringen i koronavaksinering.
KURS PÅ NETT: Folkehelseinstituttet har levert det faglige underlaget, Helsedirektoratet har tilrettelagt. Foto: Skjermdump

Simulerer anafylaktisk reaksjon

Hun er opptatt av at opplæringsressurser som dette må vedlikeholdes, og sier den nasjonale opplæringen kan bli utvidet og korrigert. 

– Vi er også veldig opptatt av å ta imot tilbakemeldinger, dersom de som tar det ute i helsetjenesten, har noen. Bruk evalueringsskjemaet eller ta direkte kontakt på e-post.

Opplæringen er bygget opp i fire moduler, fra fakta om vaksiner, via utblanding og opptrekking, til vaksinering og etter vaksineringen. Her vises det blant annet en simulert situasjon med vasovagal reaksjon og anafylaksi.

– Vi tenkte det kunne være nyttig å vise dette, slik at man er bedre forberedt dersom en slik situasjon skulle oppstå, sier Thoresen.

Men hun understreker at digital opplæring ikke kan lære bort alt.

– Det er ikke sånn at man kan ta kurset og gå rett ut i vaksinering. Ressurser til lokal opplæring må komme i tillegg.

Kurset inneholder blant annet kasuistikker til simuleringstrening lokalt.

– Vi håper disse, og kurset i sin helhet, kan være til nytte, sier Marie Thoresen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.