fbpx – Svært sjelden med anafylaktiske reaksjoner på vaksiner Hopp til hovedinnhold

– Svært sjelden med anafylaktiske reaksjoner på vaksiner

Bildet viser en helsearbeider som gir en ferdig opptrukket koronavaksine til en annen helsearbeider.

– Det ser ut til å være litt større risiko for anafylaksi etter koronavaksinene enn andre vaksiner. Men likevel er risikoen veldig lav, sier sykepleier Ingvild Gaare-Olstad.

Hun leder faggruppen for sykepleiere innenfor astma og allergi og jobber som sykepleier på regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet på Oslo universitetssykehus.

Anafylaksi er en allergisk reaksjon som er en potensielt livstruende tilstand.

– Men anafylaksi er svært sjeldent, understreker hun.

– Risikoen er litt større enn for andre vaksiner. Men den er likevel svært lav.

Tallet går ned

Ved bruk av kjente vaksiner oppstår det en anafylaktisk reaksjon ved 0,8 per 1 million doser.

De første tallene for koronavaksinene fra Pfizer/Biontech og Moderna anslo en forekomst på mellom 2,5 til 11,1 slike reaksjoner per 1 million doser.

– Men når det nå er satt flere vaksiner, og man har gått grundig gjennom de meldte reaksjonene, er tallet noe nedjustert, sier Ingvild Gaare-Olstad.

Koronavaksiner settes nå i milliontall, over hele verden. 

– Og det viser seg at anafylaktiske reaksjoner ikke er så hyppige som fryktet, sier hun.

– Nå anslår man at de har en forekomst på mellom 2,5 og 4,7 tilfeller per 1 million doser. Det er fremdeles flere tilfeller enn ved andre vaksiner, men likevel veldig sjeldent.

For å sette det i perspektiv: Hvis man runder oppover, og regner med 5 anafylaktiske reaksjoner pr. 1 million koronavaksine, og alle i hele Norge får to vaksinedoser hver, er det totalt snakk om 55 anafylaktiske reaksjoner.

Altså 55 reaksjoner i en befolkning på 5,5 millioner.

Bildet viser Ingvild Gaare-Olstad.

– Må alltid ha beredskap

Anafylaksi er en klinisk diagnose og krever rask behandling.

– Selv om det er sjelden, må man vite hvordan man håndterer den, understreker Gaare-Olstad.

– Vi vet ikke på forhånd hvem som kan få en sånn reaksjon, og det skal alltid være anafylaksiberedskap når man setter vaksiner.

Vanligvis kommer symptomene kort tid etter at vaksinen er satt. Folkehelseinstituttet anbefaler i vaksinasjonsveilederen at alle observeres i minst 20 minutter.

De som skal ha forlenget observasjonstid, for eksempel hvis de har hatt alvorlige allergiske reaksjoner tidligere, observeres i minst en time etter koronavaksinering.

For noen få grupper, for eksempel de med ukontrollert astma, anbefales det å gi vaksinen i sykehus.

– Det er ikke fordi de har en økt tendens til å få anafylaksi, men fordi vi trenger bedre beredskap til å håndtere den, sier Gaare-Onstad.

Bildet viser et vaksinasjonslokale.

Må skille mellom reaksjoner

Ikke alle reaksjoner på vaksine er allergiske. Vasovagal reaksjon, en reaksjon i nervesystemet, er vanligere og skyldes ifølge Folkehelseinstituttet nesten alltid en psykisk reaksjon på stikket, smertene eller situasjonen.

Men det kliniske bildet kan i starten minne om en anafylaktisk reaksjon, med blant annet svak puls og lavt blodtrykk. Disse reaksjonene er ufarlige.

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har laget en video om dette: Simulering av vasovagal reaksjon og anafylaksi etter vaksinering

Ingvild Gaare-Olstad sier det er viktig å skille det ene fra det andre. Vasovagale reaksjoner har ikke noe med allergi å gjøre.

For allergiske reaksjoner er hun opptatt av å skille mellom lokale reaksjoner og systemiske.

– Noen sier de har reagert veldig på en vaksine, men hvis det kun var snakk om en lokal reaksjon rundt innstikksstedet, kan man følge normalt regime for vaksinering.

Systemiske reaksjoner, derimot, må konfereres med lege med allergologisk kompetanse før vaksine gis.

Må utredes

I forbindelse med koronavaksine er fagmiljøene opptatt av at de som får en anafylaktisk reaksjon, må utredes. Det er blant annet viktig for å avklare om pasienten kan få neste dose.

Tidsvinduet er smalt, fordi noen av testene i den allergologiske utredningen ikke kan utføres tidligere enn fire uker etter reaksjonen, og dose nummer to med vaksinene fra Pfizer/Biontech og Moderna må gis senest seks uker etter dose nummer en. Vaksinene fra Astrazeneca må gis innen tolv uker.

– Det er viktig å få utredet, slik at flest mulig kan bli fullvaksinert, sier Ingvild Gaare-Olstad.

– Det kan også ha betydning for annen medisinbruk for dem som har fått alvorlige allergiske reaksjoner.

Fakta
Anafylaksi
  • Kan defineres som en alvorlig, potensielt livstruende systemisk overfølsomhetsreaksjon
  • Det fins ikke gode tall for forekomst, men dødsfall er svært sjeldent
  • Kan ha et mangeartet symptombilde
  • Kan gi symptomer fra hud, luftveier, sirkulasjonssystem, mage/tarm og nervesystem
  • Oppstår typisk kort tid etter eksponering for et stoff
  • Kan være svært alvorlig, men det registreres sjelden dødsfall som følge av anafylaksi i Norge

Kilde: Indremedisineren

0 Kommentarer

Annonse
Annonse