– Jeg kjenner meg igjen i at sein-tidlig-vakter er krevende, sier Ingebjørg Louise Rockwell Djupedal.

Forskningen hennes om de omstridte vaktene viser nemlig det.

Hun er selv sykepleier og har jobbet turnus i psykiatrien.

Konklusjonen er: Færre sein-tidlig-vakter reduserer sykefraværet.

Sykepleiere kommenterer flittig når Sykepleien skriver om sein-tidlig-vakter. De fleste ytrer sin misnøye.

– Vi vet fra før at det er en sammenheng mellom den type skift og ugunstig helse. Som blant annet er søvnproblemer, fatigue og stress.

I tillegg er det økt risiko for arbeidsrelaterte ulykker, påpeker Djupedal.

Forskningen er fagfellevurdert og publisert i et vitenskapelig tidsskrift. Den er del av Djupedals doktorgrad på Universitetet i Bergen.

Hun er nå seniorrådgiver på Folkehelseinstituttet.

Nytt: Kan si at vaktene er årsaken

– Det er gjort en del studier tidligere om vakter der det er kort hviletid mellom vaktene. Det som er unikt med denne storskalastudien, er at vi kan si noe om årsakssammenhengen. At a fører til b.

Over 800 ansatte på Haukeland universitetssykehus har deltatt i studien.

Avdelingene ble tilfeldig fordelt i to grupper: Den ene gruppen skulle planlegge en turnus som før. Den andre planla en turnus med færre vakter med kort hviletid i hver periode.

Mindre enn 11 timers hviletid

– Det handler altså om vakter som har mindre enn 11 timer mellom hvert skift, understreker Djupedal.

De fleste av vaktene med kort hviletid er sein-tidlig-vakter. Men det gjelder også natt-til-kveld-vakter og dag-til-natt-vakter.

Hovedanalysen gjelder for dem med minst 80 prosent stilling.

– Men vi finner også at de som jobber redusert, har effekt av å ha færre av disse vaktene, sier Djupedal.

Fikk halvert seint-tidlig-vaktene

Innen forskning kalles vaktene vi snakker om «quick returns».

11 timer hviletid er den øvre rammen for å bli kategorisert som en quick return-vakt.

– I vår studie var det bare ni timer i snitt mellom to slike vakter, sier Djupedal.

Ifølge arbeidsmiljøloven skal det være minst 11 timer mellom vaktene. Kortere hviletid krever unntak fra loven.

Vanskelig å fjerne alle slike vakter

Intensjonen var å fjerne sein-tidlig-vaktene helt i studien, forteller Ingebjørg Djupedal.

– Men det var vanskelig å få til for lederne som laget turnusene.

Årsakene kan være flere, påpeker Djupedal:

– Noen foretrekker slike vakter fordi komprimert arbeidstid gir lengre friperioder. Hensynet til familiekabalen er også en viktig faktor.

Det kan også være krevende å få turnuskabalen til å gå opp uten denne typen vakter.

– De som planlegger, måtte tenke helt nytt om hvordan skiftene skulle settes sammen.

En turnus kan ha vært planlagt uten korte hviletider, men sykdom eller akutte behov kan føre til at en som har hatt kveldsvakt, likevel blir bedt om å ta en påfølgende dagvakt.

– Å sikre nok bemanning på de ulike vaktene har gjerne veid tyngst, sier Djupedal.

– Vi fikk ikke fjernet sein-tidlig-vaktene helt, men de ble halvert.

Det vil si fra 3 i gjennomsnitt i måneden til 1,5.

Fem færre sykedager i året

Dette har Djupedal og medforskerne beregnet:

Når sein-tidlig-vaktene halveres i ett år, vil en ansatt ha cirka fem færre dager med sykefravær enn ellers.

Studien foregikk i pandemiåret 2021–2022.

– At sykefraværet økte i begge grupper, kan forklares med koronaen. Dette har vi tatt høyde for i forskningen, så det påvirker ikke konklusjonen om at færre sein-tidlig-vakter reduserer sykefraværet.

Kan spare millioner 

– Vi har regnet på det, sier forskeren.

Og her er det besparelser å hente, både for sykehus og samfunn. 

– Vi har blant annet sett på hva man sparer på at en ansatt er i arbeid fremfor å motta trygd.

– Hvis alle på Haukeland hadde fått en turnus med færre sein-tidlig-vakter, er det snakk om å spare mange millioner.

Sykehuset vil spare penger, men også samfunnet, fordi trygdeytelsene blir redusert.

Studien viser til flere sparemuligheter:

• Sykehuset og samfunnet har allerede spart cirka 2,2 millioner kroner på grunn av studien (endret turnus i seks måneder).
• Hadde de ansatte i begge gruppene hatt færre av de helsefarlige vaktene i ett år, ville besparelsen blitt over 12 millioner kroner.
• Og hva hvis alle i roterende turnus (ikke bare helsepersonell) i Helse Bergen hadde roterende slik turnus? Da ville besparelsen blitt nesten 65 millioner kroner. 

– Det kan være noen fordeler

– Kan sykepleiere bruke disse resultatene for å argumentere for en mer helsevennlig turnus?

– Ja, dette er et verktøy sykehus som ikke koster noe for sykehuset, og som kan bidra til en mer helsefremmende turnus. Som igjen reduserer sykefraværet, sier Djupedal.

– Arbeidsgiver kan få lavere utgifter, og de ansatte kan få en arbeidshverdag som er bedre for helsen.

De som har turnusarbeid, merker selv hvordan korte hviletider påvirker kroppen, påpeker hun:

– Nå har de forskning som viser at det er gunstig for helsen å redusere slike vakter, og som gir sykehuset et tydelig insentiv til å legge til rette for at ansatte som ikke ønsker dem, kan slippe.

– Ansatte som ikke ønsker slike vakter, kan slippe

– Anbefaler du totalforbud av vaktene vi snakker om?

– Vi vet ikke hva effekten hadde vært dersom man hadde fjernet dem helt. Det kan være noen fordeler ved å ha en slik vakt en gang iblant. 

Hun påpeker at noen kan tåle sein-tidlig-vakter bedre enn andre.

– Vi vet også at medbestemmelse i planleggingen av egen turnus er viktig. Det handler jo om hverdagen til folk.

– Samtidig tenker jeg at man bør legge til rette for at de som ikke ønsker å gå slike vakter, skal få slippe det.

Djupedal konkluderer:

• Funnene taler for mer restriktiv bruk av sein-tidlig-vakter.
• Hun anbefaler en vaktplan med færre korte hvileperioder (mindre enn 11 timer mellom to vakter/skift). Det er positivt for helsen og vil redusere sykefravær blant helsearbeidere, og penger spares.
• Helsegevinster må balanseres mot ansattes preferanser og driftsbehov.