fbpx Frykter NSF-lederens utspill kan bidra til vaksineskepsis Hopp til hovedinnhold

Frykter NSF-lederens utspill kan bidra til vaksineskepsis

Iren Luther, sykepleier, Fagforbundet
VIKTIG MED TILLIT: Iren Mari Luther mener det er viktig å støtte opp om tilliten til fagmyndigheter, og reagerer på NSF-lederens medieuttalelser om Astrazeneca-vaksinen. Foto: Marit Fonn

– Som helsepersonell er vi rollemodeller og bør ikke komme med utspill som kan bidra til ytterligere vaksineskepsis, sier Fagforbundets Iren Mari Luther, som reagerer på NSF-lederens medieuttalelser om Astrazeneca-vaksinen.

Leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, har i helgen bedt Folkehelseinstituttet revurdere planene om å gi Astrazeneca-vaksiner til helsepersonell.

– Vi ønsker at FHI gjør grundige vurderinger også av Astrazeneca, før den blir sendt ut til helsepersonell, særlig ut ifra de nye rapportene som sier at vaksinen ikke beskytter godt nok mot mild og moderat sykdom, og heller ikke nødvendigvis mot det å smitte fra en person til en annen, uttalte Larsen til NRK søndag 7. februar.

Hennes kommentarer har også fått oppmerksomhet i andre riksmedier, deriblant VG og Aftenposten.

Les også: NSF vil ha ny Astrazeneca-vurdering

De nye rapportene Larsen refererer til, er knyttet til en studie ved Universitetet i Oxford, der tidlige resultater skal vise at Astrazeneca-vaksinen har liten effekt mot mild sykdom fra den sørafrikanske varianten av covid-19-viruset. Funnene skal blant annet ha medvirket til at Sør-Afrika besluttet å stanse sin bruk av vaksinen.

Fagforbundet reagerer

Iren Mari Luther, som leder yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, reagerer på NSF-lederens utspill.

– Dette er ikke noe vi som fagorganisasjoner skal ta opp gjennom mediene slik NSF-lederen her gjør, sier Luther, som selv er utdannet sykepleier.

Flere som har kontaktet meg i dag, synes det er utrolig at det går an å komme med et slik utspill

Iren Mari Luther, Fagforbundet

– Larsen ber om at FHI gjør grundige vurderinger i lys av ny kunnskap. Er ikke det innafor?

– Hun kunne ha formidlet sin mening til Folkehelseinstituttet uten å blande inn journalister i det, mener Luther.

– I en slik sak mener jeg mediene ikke bør trekkes inn, på grunn av signaleffektene det kan gi. Som helsepersonell er vi rollemodeller og bør ikke komme med utspill som kan bidra til ytterligere vaksineskepsis.

«Ikke særlig lurt»

Luther beskriver utspillet fra NSF-lederen som «ikke særlig lurt».

– Flere som har kontaktet meg i dag, synes det er utrolig at det går an å komme med et slik utspill. Larsen er et fjes i det offentlige, noe som innebærer et ekstra ansvar.

Fagforbundet organiserer en rekke grupper helsepersonell, deriblant helsefagarbeidere, vernepleiere, bioingeniører samt en del sykepleiere.

– Riktignok er ikke effektene av Astrazenaca hundre prosent kartlagt ennå, men det gjelder også for andre covid-19-vaksiner. Vi mener vi må ha tillit til fagmyndighetene og oppfordrer våre medlemmer til å ta imot Astrazeneca-vaksinen når de får tilbud om den, understreker Luther.

Ulike reaksjoner

Lill Sverresdatter Larsen sier hun står inne for sine uttalelser.

– Luther og Fagforbundet får mene det de mener. Vi i NSF har selvsagt også meddelt vårt syn i saken gjennom interne kanaler. Her har vi diskutert fordeling av ulike vaksiner i alle fall de siste 14 dagene. I løpet av helgen har det altså kommet frem ny forskning som vi mener gir behov for en grundig og god vurdering.

Jeg har fått også mange reaksjoner andre veien fra både sykepleiere, leger og helsefagarbeidere, som støtter mitt syn

Lill Sverresdatter Larsen, NSF

– Har du fått andre reaksjoner på utspillet ditt?

– Jeg har fått noen få av den typen du beskriver fra Fagforbundet. Noen mener vi burde lytte til myndighetene og vitenskapen, men det gjør vi da også. Jeg har fått også mange reaksjoner andre veien fra både sykepleiere, leger og helsefagarbeidere, som støtter mitt syn.

På sin egen Facebook-side har NSF lagt ut lenke til VGs omtale av utspillet. I kommentarfeltet får NSF-lederen både støtte og motbør:

En skriver: «Håper inderlig dere ikke gir dere i denne saken. Jeg kommer ikke til å ta denne vaksinen.»

En annen kommenterer slik: «Måten NSF her går ut i media bidrar kun til å øke en generalisert vaksinefrykt og bidrar dermed til at det er enda lenger til at vi får kontroll.»

(Artikkelen fortsetter nedenfor.)



Fortløpende vurderinger

– Er du fornøyd med hvordan saken er blitt fremstilt i NRK og andre medier?

– Det kunne godt kommet tydeligere frem at vi anbefaler våre medlemmer å ta alle vaksiner som er godkjent, dersom de får tilbud om det. Det betyr ikke at man lukker muligheten for å bytte om på fordelingen av de ulike typene vaksine i ukene og månedene fremover.

Torsdag 4. februar opplyste Folkehelseinstituttet (FHI) at de ikke anbefalte å gi Astrazeneca-vaksinen til personer over 65 år.

– Det er ikke fordi vaksinen ikke virker på dem som er eldre, men fordi dokumentasjonen er så begrenset, forklarte FHI-direktør Camilla Stoltenberg under et pressemøte.

Vi ønsker uansett ikke at det skal tas vaksiner fra eldre eller andre risikogrupper til fordel for helsepersonell, selv om enkelte etter kommentarer å dømme, har misforstått oss dit hen

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

De første dosene, som ankom Norge natt til søndag 7. februar, skal etter planen gis til helsepersonell.

– Om verken helsepersonell eller personer over 65 år skal få Astrazeneca-vaksinen, hvordan ser du for deg at den distribueres?

– Dette er en fortløpende vurdering, og det kommer nye beskjeder fra dag til dag om leveranser på ulike vaksiner. Vi ønsker uansett ikke at det skal tas vaksiner fra eldre eller andre risikogrupper til fordel for helsepersonell, selv om enkelte etter kommentarer å dømme, har misforstått oss dit hen, sier Larsen.

– NSFs mål er å sikre at helsepersonell får en vaksine som hjelper godt mot videre smitte.

Ønsker rask vaksinering

President i Legeforeningen Marit Hermansen er ikke enig med NSF-lederen i at FHI bør revurdere bruken av Astrazeneca-vaksinen for helsepersonell.

– Det viktigste for oss har hele tiden vært at vi får til en rask vaksinering av helsepersonell. Det er viktig for å beskytte både helsepersonell og pasienter. Denne vaksinen er godkjent for folk under 65 og har vist å ha god effekt på alvorlig sykdom, og det er viktig for oss, sier Hermansen til VG.

– Vi forventer at FHI hele tiden gjør fortløpende vurderinger av hvilke vaksiner som skal brukes til hvilke grupper. Det er svært viktig at helsepersonell ikke smitter sårbare pasienter, og det vet vi at FHI følger tett med på.

Les også:

Sjekk din kom­mu­ne i Sy­ke­plei­ens vak­si­ne­kart

Oslo kommune starter opp med drop-in-vaksine for 16- og 17-åringer. Tilbudet starter opp mandag på vaksinesentre med ledig kapasitet.

Leder for vaksineprogrammet i Oslo, Miert Skjoldborg Lindboe, sier til Avisa Oslo at alle vaksinesentrene fra mandag vil åpne for drop-in-vaksinering av innbyggere født i 2004 og 2005.

– Ved drop-in kan man få hjelp til å sette opp vaksinetime, eller få vaksine på stedet hvis bydelen har ledige timer, sier Lindboe.

Flere i denne aldersgruppen har allerede fått tilbud om vaksine, og det er åpent for at de kan registrere at de vil ha vaksinen.

4022 personer har de siste til ukene blitt registrert smittet i Oslo. Klart flest smittede de siste 14 dagene er det i aldersgruppa 10 til 19 år, der det er registrert 1780 smittede.

Onsdag er totalt 6 953 006 utførte koronavaksinasjoner registrert i Norge.

Av dem er 3 865 265 første dose (71,7 prosent av befolkningen), og 3 087 741 er andre dose (57,3 prosent av befolkningen).

For personer over 18 er prosentene henholdsvis 89,1 og 71,9.

Den før­s­te ko­ro­na­vak­si­nen i Norge ble satt den 27. de­sem­ber og var pro­du­sert av Pfizer og Biontech. 15. ja­nu­ar ble før­s­te dose av Moderna-vak­si­nen satt, og 7. feb­ruar ble Astrazeneca-vak­si­nen tatt i bruk for hel­se­per­so­nell.

Det kan være for­sin­kel­ser i re­gist­re­ring av vak­si­na­sjon som fø­rer til at tal­le­ne end­rer seg over tid.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til, regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.