fbpx FHI: – Astrazeneca er ikke en dårligere vaksine Hopp til hovedinnhold

FHI: – Astrazeneca er ikke en dårligere vaksine

Smittevernsdirektør i FHI, Geir Bukholm
GOD VAKSINE: – Vi tror vaksinen har en veldig god effekt i å forebygge alvorlig sykdom, sier FHIs Geir Bukholm om Astrazeneca-vaksinen.

NSF-lederen har bedt om at Astrazeneca-vaksinen revurderes for helsepersonell, men smitteverndirektør i FHI Geir Bukholm sier at de ikke har grunn til å tro at den er dårligere enn Pfizer- og Moderna-vaksinene.

Søndag gikk leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, ut med at hun ønsker at Folkehelseinstituttet (FHI) skal revurdere Astrazeneca-vaksinen til helsepersonell.

– Astrazeneca-vaksinen, er slik vi vurderer det, en veldig god vaksine, sier smitteverndirektør i FHI, Geir Bukholm, til NRK.

Ikke anbefalt til dem over 65

På grunn av lite dokumentasjon er AstraZeneca-vaksinen ikke anbefalt for personer over 65 år.

– Det er en vaksine som har en god effekt. Effekttallet varierer fra 60 og opp til 82 prosent for mild sykdom, og vi tror vaksinen har en veldig god effekt i å forebygge alvorlig sykdom, sier han.

Vaksinen skal ha en svakere effekt mot den sørafrikanske varianten av viruset, men Bukholm sier at tallene de har om redusert effekt, er ganske usikre.

Les også: Fryker NSF-lederens utspill kan bidra til vaksineskepsis

Marit Hermansen, president i Den norske legeforening, sier vaksinen er godkjent til bruk, og at det er den vaksinen de aller fleste av oss kommer til å få.

– Nå må vi få vaksinert helsepersonell så fort som mulig. Jeg vil oppfordre både helsepersonell og befolkningen til å si «ja, takk» til vaksinen når de får tilbud om en godkjent vaksine.

Synkende tillit til tempo

En ny undersøkelse viser at mange synes vaksineringen går for sakte. Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt 6000 nordmenn om de har tillit til tempoet på vaksineringen.

Vel en av fire, 27 prosent, svarer at de har tillit til at tempoet på vaksineringen i Norge er effektivt. Annenhver nordmann svarer nei, mens resten vet ikke. Tilliten ligger nå 4 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for januar.

Tilliten til tempoet i vaksineringen svekket seg i slutten av januar da mutert smitte og forsinkelser i vaksineleveringer ble allment kjent

Nora Clausen, Opinion

– Tilliten til tempoet i vaksineringen svekket seg i slutten av januar, da mutert smitte og forsinkelser i vaksineleveringer ble allment kjent. I februar øker tilliten noe, men økningen er langt ifra overbevisende, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

I februar svarer fire av fem, 78 prosent, at de vil ta vaksinen. Hele 90 prosent av de over 60 år sier nå ja.

– Klart flere eldre velger nå å si ja til vaksine. Noe som også tyder på at jo mer reelt tilbudet om å faktisk kunne få vaksine fremstår, desto flere velger å ta den, sier Clausen.

Tall NTB har innhentet tirsdag viser at 172 000 personer har fått første dose av koronavaksinen, og 44 000 personer har fått den andre dosen.

Les også:

49 sykepleiere mistet sin autorisasjon i fjor

Bildet viser Jan Fredrik Andresen
STABILT: – At 49 sykepleiere mister sin autorisasjon, er tross alt ikke et høyt tall når vi tenker på hvor mange sykepleiere det er der ute, sier Andresen. Foto: Berit Roald/Statens helsetilsyn

Rusmisbruk og tyveri er fremdeles den hyppigste årsaken til at helsepersonell mister sin autorisasjon.

Hvert år publiserer Helsetilsynet tall over hvilke reaksjoner de har gitt i foregående år. I dag kom statistikken for koronaåret 2020.

49 sykepleiere mistet autorisasjonen

Totalt mistet 117 helsepersonell til sammen 128 autorisasjoner.

– Dette er en nedgang sammenliknet med 2019, sier Helsetilsynets direktør, Jan Fredrik Andresen til Sykepleien.

Når det gjelder sykepleiere, mistet 49 sin autorisasjon i 2020.

– Det er det samme som året før. Tallene holder seg forholdsvis stabile fra år til år. At 49 sykepleiere mister sin autorisasjon, er tross alt ikke et høyt tall når vi tenker på hvor mange sykepleiere det er der ute, sier Andresen.

– Hva er den vanligste årsaken?

– Årsaken er som tidligere år – misbruk av rusmidler og atferd uforenlig med yrkesutøvelsen, som for eksempel tyveri av legemidler, sier han.

Helsetilsynet begjærte påtale mot seks helsepersonell.

– I 9 saker fant vi ikke grunnlag for å begjære påtale mot personell eller mot virksomheter, skriver Helsetilsynet i en pressemelding.

LES: 49 sykepleiere mistet autorisasjonen i 2019

Flest reaksjoner mot leger og sykepleiere

Helsetilsynet kan gi flere typer reaksjoner: Advarsel, begrenset autorisasjon, suspensjon og frata helsepersonell autorisasjonen.

I fjor ga Helsetilsynet totalt 209 reaksjoner til helsepersonell.

Av reaksjonene var 82 rettet mot leger, 63 mot sykepleiere og 25 mot helsefagarbeidere.

30 leger mistet autorisasjonen, og 36 fikk advarsel. Videre mistet fire leger rekvireringsretten for legemidler i gruppe A og B. Når det gjelder helsefagarbeidere, mistet 21 sin autorisasjonen.

I tillegg påpekte Helsetilsynet brudd på helse- og omsorgslovgivningen overfor 39 virksomheter i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten i 2020. Det er litt færre enn i 2019, da fikk 51 helseinstitusjoner påpekt slike lovbrudd.

Søknad om ny autorisasjon og rekvireringsrett

Selv om helsepersonell mister sin autorisasjon, kan de søke om å få den tilbake.

I 2020 behandlet Helsetilsynet 168 søknader fra 153 helsepersonell om ny autorisasjon.

– Vi innvilget 73 søknader helt eller delvis, og vi avslo 115. Når en søknad gjelder både ny og begrenset autorisasjon, registreres begge utfallene. Summen av antallet innvilgelser og avslag er derfor høyere enn antallet behandlede søknader, melder Helsetilsynet.

Totalt fikk 16 helsepersonell ny autorisasjon uten begrensninger, mens 25 fikk begrenset autorisasjon til å utøve sin virksomhet under bestemte vilkår.

– Vi opphevet etter søknad begrensningene i autorisasjonen til 30 helsepersonell. To leger fikk tilbake rekvireringsretten for legemidler i gruppe A og B, melder Helsetilsynet.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.