Hvordan bygger vi gode forskningsmiljøer i klinikken?

FORSKNINGSKOMPETANSE: Sykepleie er et praktisk fag. Imidlertid er det avgjørende at vi baserer vår praksis på forskningsbasert kunnskap. Bildet er fra kardiologisk laboratorium ved Feiringklinikken.

Artiklene i Sykepleiens kompendium viser en faglighet og bredde å være stolt av. Hva skal imidlertid til for å dyrke frem mer av det disse artiklene fremviser?

Første bud vil være å identifisere talentene. Vi må finne frem til gode rollemodeller fra klinikken, gode formidlere, gode ledere og gode forskere. Det er grunnpilarene å bygge på.

Ryggraden er de menneskelige ressursene. Ikke minst må vi speide etter gryende talenter innen alle disse fire søylene som er helt nødvendige for at gode fag- og forskningsmiljøer skal vokse frem, godt forankret i feltet hvor faget utøves. De som er motiverte og som vil, de som har et talent til å lede an eller grave seg dypt ned i problemstillinger. Eller helst begge deler.

Det dreier seg likevel mest av alt om å bygge hverandre gode. Det er ikke rom for noen jantelov i dette arbeidet. Tvert imot: Vi skal bli gode og være stolte av å si det.

Forskningskompetanse i klinikken

Men ingen bygger seg gode alene. Man må skaffe seg alliansepartnere og samarbeidspartnere. Tenk helst tverrfaglig når nye prosjekter etableres. Involver sykepleiere med ulik spesialkompetanse, og andre profesjoner.

Vi har også uten unntak god erfaring med tett samarbeid med legene. Inkluder dem og styrk prosjektene både metodisk og faglig. Medisinen har en lang tradisjon for å kombinere forskning og pasientarbeid. Dette er utvilsomt veien å gå også for oss sykepleiere.

Sykepleie er et praktisk fag. Imidlertid er det avgjørende at vi baserer vår praksis på forskningsbasert kunnskap. Det er på tide å gjøre en forskjell med forskningskompetanse i klinikken. Forskning skal ikke være noen isolert akademisk eksersis.

Vi bør se flere professorer i sykepleie i hovedstillinger ved universitetssykehusene. Så langt har denne aktiviteten kommet nedenfra – fra oss som vil og kan, og med støtte fra våre ledere.

Ledere med på laget

Gode samarbeid mellom sykehus og utdanningsinstitusjonene er en nøkkel. La gradsbygging, forskningsprosjekter og klinisk spesialutdanning gå hånd i hånd! Har vi behov for (spesial)sykepleiere med mastergrad i klinisk sykepleie? Selvsagt. Hvor mange? Det kan diskuteres. Veien blir til mens vi går, og vi må kvalitetssikre hvert trinn og bygge stein på stein.

Tematikkene det skal forskes på, må oppleves som relevante for avdelingene. Lederne på sykehusene må være med på laget. De skal tilrettelegge og prioritere. Prosjektene må også ha god kvalitet, og vi bør i økende grad tilstrebe at masterstudentene får delta i større, gode prosjekter.

Antallet mastergrader og uteksaminerte kandidater må aldri gå foran kvalitet. Senker vi kvaliteten, er vi dømt til å mislykkes.

Hjerterytmeovervåkning

Innenfor kardiologisk sykepleie har den kliniske spesialutdanningen vært tett på prosjekter i avdelingen og relevante kliniske problemstillinger. Det har det blitt mastergrader ut av. Og doktorgrader. Ikke minst har det satt spor etter seg i klinikken.

Aktiviteten vises også igjen i dette kompendiet (1–3). Et godt eksempel er innen hjerterytmeovervåkning. «Overvåkning er i sin natur en avansert form for sykepleie», sa Kolbjørn Forfang i 1969. Han ble senere en av landets mest markante kardiologer.

Ved etableringen av overvåkningsavdelinger på slutten av 60-tallet var sykepleierne helt sentrale (4). Telemetriovervåkning er et sentralt felt som er gjenstand for både kvalitetsforbedring og forskning i Bergen – med gode samarbeidspartnere ved både Rikshospitalet i Oslo og Stavanger universitetssjukehus.

Internasjonal oppmerksomhet

Arbeidet har båret frukter. Vi startet med å kartlegge alle pasienter som ble overvåket, i en tremånedersperiode. En artikkel ble publisert i et internasjonalt anerkjent tidsskrift på bakgrunn av data innhentet fra denne studien (5).

Deretter ble det utarbeidet lokale retningslinjer, som ble gjort tilgjengelige nasjonalt (6), og europeiske retningslinjer ble etterspurt (7).

Noen få år senere ble det publisert reviderte amerikanske retningslinjer for telemetriovervåkning, der den norske studien ble viet stor oppmerksomhet (8). Praksisnære enkeltprosjekter – hvis de er godt gjennomført – kan altså få betydning langt ut over det man kan forestille seg!

Videre ble det gjennomført et mastergradsprosjekt hvor man undersøkte elektrodeplassering, hygiene og pasientinformasjon ved telemetriovervåkning (9). Til tross for implementering av en kompleks intervensjon fant man signifikante forbedringer på bare tre av de målte variablene.

Studien peker blant annet på stort arbeidspress blant sykepleiere som årsak til manglende etterlevelse av retningslinjene for telemetriovervåkning. Det samme viser en av artiklene i dette kompendiet, hvor økende krav til effektivitet var barrierer for at operasjonssykepleierne arbeidet kunnskapsbasert (10).

Mulighetsvindu

Status for kunnskap og etterlevelse av retningslinjer er gjerne ikke det vi antar (11). At etterlevelse av retningslinjer er en utfordring, kommer også tydelig frem i flere artikler i dette kompendiet. Kirurgisk antibiotikaprofylakse skal hindre infeksjoner etter operasjoner, men de nasjonale retningslinjene blir ikke nødvendigvis fulgt. Det pekes på utfordringer ved arbeidsflyt og nedprioritering av dette tiltaket før inngrepet (12).

Men noen prosjekter lykkes: En intervensjon sammensatt av flere tiltak fikk flere til å ta i bruk beskyttelsesutstyr riktig på isolat. Dette til tross for at undersøkelsen i forkant av tiltakene viste at retningslinjene i liten grad ble fulgt (13).

Sykepleieres bidrag i arbeidet med retningslinjer er svært viktig, og vi bør kjenne vår besøkelsestid på disse arenaene i mye større grad. Her må vi tenke både lokalt, nasjonalt og internasjonalt (14). Dette er virkelig et «mulighetsvindu».

Nødvendig utvikling

Dette kompendiet viser noe av den store bredden av temaer som sykepleiere samles om å kvalitetsforbedre og skaffe ny kunnskap om. Det er dette vi kan. Det er i eget fag, i samarbeid med andre, vi skal kvalitetsforbedre, forske, utøve god sykepleie og bidra til optimal pasientbehandling.

Bygging av forskningsmiljøer i klinikken er svært viktig for å få fart på denne helt nødvendige utviklingen for vårt fag.

Referanser

1.            Flagtvedt H, Norekvål TM. Implantert hjertestarter kan gi fantomsjokk. Sykepleien. 2019. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/forskning/2019/03/implantert-hjertestarter-kan-gi-fantomsjokk (nedlastet 17.07.2019). DOI: 10.4220/Sykepleiens.2019.76099

2.            Midthun EM, Vatnaland IL, Haaverstad R, Pettersen TR. Når hjertet løper løpsk. Sykepleien. 2019. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/forskning/2019/01/nar-hjertet-loper-lopsk (nedlastet 17.07.2019). DOI: 10.4220/Sykepleiens.2019.75072

3.            Svingen RT, Langørgen J, Svingen GFT, Valaker I. Ikke alle pasienter skal ha oksygenbehandling ved akutt hjerteinfarkt. Sykepleien. 2019. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/forskning/2019/02/ikke-alle-pasienter-skal-ha-oksygenbehandling-ved-akutt-hjerteinfarkt (nedlastet 17.07.2019). DOI: 10.4220/Sykepleiens.2019.75197

4.            Alm C, Norekvål TM. Sykepleiere i norsk kardiologi: fra pleiefunksjoner til aktiv rolle i diagnostikk og behandling. I: Forfang K, Rasmussen K, red. Det norske hjerte. Norsk hjertemedisins historie. Oslo: Universitetsforlaget; 2007.

5.            Fålun N, Nordrehaug JE, Hoff PI, Langørgen J, Moons P, Norekvål TM. Evaluation of appropriateness and outcomes of in-hospital telemetry monitoring. American Journal of Cardiology. 2013;15:1219–23.

6.            Fålun N, Hoff PI, Norekvål TM, Langørgen J. Retningslinjer for bruk av telemetri ved Haukeland universitetssjukehus. Hjerteforum. 2014;4:33–6.

7.            Fålun N, Moons P, Fitzsimons D, Kirchhof P, Swahn E, Tubaro M, et al. Practical challenges regarding in-hospital telemetry monitoring require the development of European practice standards. European Heart Journal Acute Cardiovascular Care. 2018 desember;7(8):774–6.

8.            Sandau KE, Funk M, Auerbach A, Barsness GW, Blum K, Cvach M, et al. Update to practice standards for electrocardiographic monitoring in hospital settings: a scientific statement from the American Heart Association. Circulation. 2017;136:e273–e344.

9.            Pettersen TR, Fålun N, Norekvål TM. Improvement of in-hospital telemetry monitoring in coronary care units: an intervention study for achieving optimal electrode placement and attachment, hygiene and delivery of critical information to patients. European Journal of Cardiovascular Nursing. 2014 desember;13(6):515–23.

10.          Hjelen W, Sagbakken M. Operasjonssykepleiere mangler tid og kompetanse til å arbeide kunnskapsbasert. Sykepleien Forskning. 2018. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/forskning/2018/03/operasjonssykepleiere-mangler-tid-og-kompetanse-til-arbeide-kunnskapsbasert (nedlastet 17.07.2019). DOI: 10.4220/Sykepleienf.2018.69422

11.          Fålun N, Oterhals K, Pettersen T, Brørs G, Olsen SS, Norekvål TM. Cardiovascular nurses’ adherence to practice standards in in-hospital telemetry monitoring. Nursing in Critical Care. 2019 april. DOI: 10.1111/nicc.12425

12.          Kielland AA, Sande NCO, Tømmerdal T, Skogås JG, Andre B. Retningslinjer for kirurgisk antibiotikaprofylakse blir ikke fulgt. Sykepleien. 2019. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/forskning/2019/05/retningslinje-kirurgisk-antibiotikaprofylakse-blir-ofte-ikke-fulgt (nedlastet 17.07.2019). DOI: 10.4220/Sykepleiens.2019.76613

13.          Hansen MTH, Lunde EB. Slik fikk vi flere til å bruke beskyttelsesutstyr riktig på isolat. Sykepleien. 2019. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/forskning/2019/03/slik-fikk-vi-flere-til-bruke-beskyttelsesutstyr-riktig-pa-isolat (nedlastet 17.07.2019). DOI: 10.4220/Sykepleiens.2019.75872

14.          Norekvål TM, Kirchhof P, Fitzsimons D. Patient-centered care of patients with ventricular arrhythmias and risk of sudden cardiac death: What do the 2015 ESC Guidelines add? European Journal of Cardiovascular Nursing. 2017 oktober;16(7):558–64.