Staten støtter uassisterte hjemmefødsler

Stadig flere kvinner føder hjemme. 

Fagmiljøene er uenige om hjemmefødsel er trygt nok, selv når jordmødre er til stede.

Et spedbarns død har ført til at debatten om uassisterte hjemmefødsler har blusset opp. 

I dette tilfellet hevder foreldrene at det ikke var en planlagt hjemmefødsel. 

Det var en såkalt doula til stede ved fødselen.

En doula er en person som bistår med praktisk og emosjonell støtte under en fødsel, men er ikke helsepersonell. Det kreves ingen autorisasjon for å praktisere som doula.

Doulaen som var til stede ved fødselen, er anmeldt til politiet og har nå blitt avhørt. Sykepleien skrev om saken denne uken:

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har bedt Helsedirektoratet undersøke uassisterte hjemmefødsler. Til VG sier han: 

– Det er ikke ulovlig med uassistert hjemmefødsel i Norge, men Helsedirektoratet fraråder det sterkt. Planlagte uassisterte fødsler innebærer stor risiko for mor og barn.

Staten gir økonomisk støtte ved hjemmefødsler

Ifølge Helfo har de i årene 2020 til 2024 fått 1014 søknader fra 956 søkere etter fødsler som har skjedd utenfor institusjon. 

Helfo er en del av Helsedirektoratet. De forvalter årlig rundt 49 milliarder kroner. 

Helfo skriver i en e-post til Sykepleien at noen søknader vil bli talt dobbelt, da det ettersendes informasjon fra søker. Statistikken er dermed noe begrenset og usikker.

De fødende mottar et bidrag på rundt 3450 kroner hver i 2025. Det er kvinnen som føder som søker om støtte og som får utbetalt stønaden, ifølge Helfo. Stønad ved fødsel utenfor institusjon dekkes etter folketrygdloven § 5–13.

Formålet med stønadsordningen ved fødsel utenfor institusjon er å gi delvis dekning av utgifter ved fødsel som skjer utenfor sykehus eller sykestue. 

Dette er ikke bare uassisterte hjemmefødsler:

– Det er ikke et krav at eventuell fødselshjelper er jordmor. Det avgjørende er om fødselen har funnet sted utenfor institusjon. Det ytes ikke stønad dersom fødselen skjer i ambulanse, skriver Anna Maria Forsman i en epost. Hun er seniorrådgiver og jurist i Helfo.

En jordmor som har deltatt under fødsel utenfor institusjon, kan også sette frem krav om refusjon overfor Helfo. 

En oversikt fra Helfo viser at den mest aktive jordmoren har bistått ved 50 hjemmefødsler i perioden 2020 til 2024. 

Totalt er det utbetalt stønad til 679 søknader i fireårsperioden til jordmødre ved hjemmefødsler.

Dermed er det noe over 300 fødsler som kan være uassisterte hjemmefødsler i fireårsperioden, men tallene er usikre. Noen kan velge å ikke søke om støtte.

I 2015 sa Norges første jordmorprofessor, Ellen Blix, til Sykepleien at det er trygt å føde hjemme, med jordmor til stede. Den gang sa hun at det var rundt 100 slike hjemmefødsler i året i Norge. 

Medisinsk fødselsregister registrerte 438 fødsler utenfor institusjon i 2023. Fordelingen ser du i grafen under.

Én av ti mener uassistert hjemmefødsel er trygt

NRK har fått Norstat til å undersøke nordmenns holdninger til uassisterte hjemmefødsler. Det gjorde de i februar i år. 

Kun én av ti under 39 år svarte at de mener det er trygt. 

Samtidig rapporterte NRK om økt antall utrykninger til uassisterte fødsler.

Jordmødre som Sykepleien har snakket med, opplever en økning i antall uassisterte fødsler. Et intervju i Aftenposten bekrefter dette inntrykket.

Forklaringen, tror de, kan blant annet være at flere jordmordrevne fødselstilbud, som for eksempel ABC-klinikken på Ullevål sykehus, er lagt ned i det offentlige helsevesenet. 

Opplevdes som voldtekt

I et mye omtalt intervju på NRK onsdag 2. april kom Kristin Indreeide med sterke anklager mot jordmødre ved norske sykehus. 

Indreeide står bak podkasten Frifødsel.

Hun hevder at helsepersonell sjekket åpningen hennes uten medisinsk grunnlag. Indreeide beskriver opplevelsen som voldtekt.

Dette avviser lederen for Jordmorforbundet i Norsk Sykepleierforbund: 

– Det er mye som kan og må bli bedre i norsk fødselsomsorg. Men jordmødre voldtar ikke fødende kvinner på norske sykehus ved å utføre jobben vår, sier Hanne Charlotte Schjeldrup, leder i Jordmorforbundet NSF, til VG.

Etikk: Obstetrisk vold

I en fagartikkel publisert i Sykepleien i mai fjor tok Berit Hofset Larsen opp temaet «obstetrisk vold». 

Larsen er forsker ved Senter for medisinsk etikk på Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Forskeren konkluderte blant annet med dette:

«Hvis barnets liv er i fare, eller hvis barnet kan påføres alvorlig skade, bør risikoen for barnet være et tungtveiende hensyn. Helsepersonell kan ha både rett, men også plikt til å handle når det anses nødvendig for å ivareta barnets liv og helse.

Samtidig er det viktig å skille mellom situasjoner hvor det er ønskelig å intervenere – og hvor det er påtrengende nødvendig å gjøre det. Å skille mellom kan-, bør- og må-situasjoner kan gi større trygghet hos jordmor og den fødende.»

Dobling av klager på fødsler 

I 2014 mottok Helsetilsynet 41 varsler etter fødsler. I 2024 var antallet 82. Det har altså skjedd en dobling av varsler på ti år. Helsetilsynet fører bare tilsyn med saker der helsetjenester eller helsepersonell er involvert. 

Slik forklarer avdelingsdirektør Ingerid Herstad Nygaard i Helsetilsynet økningen i varslene:

– Vi tolker økningen som en indikasjon på at varselordningen er bedre kjent for virksomhetene i 2024, enn den var i 2014, og at økningen i antall varsler knyttet til fødsler handler om at det er blitt tydeligere for virksomhetene hvilke hendelser som skal varsles til oss, heller enn at tallene er et uttrykk for at det skjer flere alvorlige hendelser knyttet til fødsler i dag enn i 2014.

Totalt mottok Helsetilsynet 950 varsler om uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten i fjor. 9 prosent av disse gjaldt fødsler. Til sammenlikning var det 414 varsler i 2014. Varsler om fødsler var 41 og utgjør 10 prosent.

Ifølge Folkehelseinstituttet ble det født 54 269 barn i Norge i 2024. Varslene som gjelder fødsler utgjør dermed 0,15 prosent av alle fødsler.

Helsetilsynet kritiserte jordmødrene

Helsetilsynet publiserte i 2017 en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening som kritiserer hjemmefødsler med jordmødre.

En av konklusjonene er:

«Våre tilsynssaker fra hjemmefødsel har vist at jordmor ikke alltid i tilstrekkelig grad har orientert seg om tidligere kompliserte fødselsforløp eller andre risikofaktorer, før hun støttet kvinnen i hennes ønske om hjemmefødsel.»

Pasient- og brukerombudet registrerte 149 klager som gjelder obstetrikk i 2024. Men ombudet fører ikke oversikt over hvem det klages på. 

Ifølge Jannicke Bruvik, som er nasjonalt koordinerende pasient- og brukerombud, handlet nær halvparten av sakene om behandling – som feil, forsinkelser, misforståelser eller at fødselen ikke gikk som planlagt. Enkelte klager gjaldt mangelfull informasjon. Under pandemien økte antallet klager, særlig fordi partnere ikke fikk være til stede under fødselen.

Antallet saker har gått noe ned de siste årene: I 2023 fikk de 166 klagesaker, i 2022 var det 196 og i 2020 var det 165.

Doulaer i søkelyset

Jordmødre har flere ganger meldt fødselshjelpere som bistår ved uassisterte hjemmefødsler til statsforvalterne. Det er fordi jordmødrene finner det uforsvarlig og fordi doulaene skal ha misbrukt jordmor-tittelen.

Ifølge NRK finnes det rundt 120 doulaer. De er fødselshjelpere på åtte sykehus. De ga støtte og hjelp til 200 gravide i 2023. De fleste av disse er flerkulturelle doulaer. Oslo universitetssykehus lanserte doula i 2017.

Av de 30 doulaene som er registrert hos Norsk Doulaforening, er det én som er sykepleierstudent. Én har sykepleierbakgrunn og én har bachelor som jordmor. Noen doulaer samarbeider med jordmødre slik at de fødende kan velge å betale for både å ha en doula og en jordmor involvert i fødsel og barsel, ifølge nettsidene til medlemmer i foreningen.

Til Aftenposten sier styreleder Kristina Moe-Hellman i Norsk Doulaforening at de fleste av deres medlemmer ikke påtar seg uassisterte hjemmefødselsoppdrag. Hellmann har gått sykepleierutdanningen i Göteborg, ifølge foreningens hjemmeside.