Som relativt erfaren tillitsvalgt så tror man nesten ikke det man hører. Når St. Olavs hospital har gjennomført kostnadskutt, er dette løst ved å øke andelen deltidsansatte. Dette sparetiltaket rammer selvfølgelig den delen av sykehuset som i hovedsak har kvinner ansatt – sykepleietjenesten. 

Vi har nettopp markert den internasjonale kvinnedagen. Paroler som «lik rett til arbeid», «likelønn» og «rett til heltid» er selvsagte når vi samles på den internasjonale kampdagen for alle kvinner. Vi reagerer kraftig når vi oppdager at St. Olavs hospital har skrudd tiden 50–60 år tilbake hva angår hele stillinger for kvinner. For sykepleiere har kampen for hele stillinger vært seig, og vi har kjempet i mange år.

Sykehuset lar ansatte betale for kostnadskutt med redusert stilling 

I løpet av 2025 skulle regionens universitetssykehus spare 400 millioner kroner. Ett av tiltakene viser seg å være å la de enkelte ansatte få ansvaret for innsparing. Selvsagt de ansatte som jobber innenfor den kvinnedominerte delen av arbeidsstokken. Det er altså privatpersoner som skal ta deler av ansvaret for sykehusets totale økonomi. 

For å kunne kutte de krevde antall millioner er likestillingen satt i revers, kvalitet på behandling redusert og ansattes tilhørighet til egen arbeidsplass forringet. Det er ikke en aprilspøk, men jeg måtte sjekke kalenderen.

Hel fast stilling er – og skal være – normen i norsk arbeidsliv. Dette ble tatt inn i ny arbeidsmiljølov så sent som i 2023. Arbeidsgiverforeningen Spekter mente at det ikke var en god idé i seg selv. Men de skulle jobbe intenst for å få sine medlemmer, sykehusene, til å øke andelen heltidsansatte. 

Sykehuset bryter egne mål om flere heltidsstillinger 

For oss som har fulgt heltidsandelen i sykehus i noen år, så ser vi at et kontinuerlig fokus har hatt effekt. Man kryper stadig opp i gjennomsnittlig stillingsstørrelse selv om man må zoome godt inn på grafen for å se det. I sin «årlig melding 2023» skrev St. Olavs hospital at de i løpet av et helt år økte heltidsandelen fra 71,6 prosent til 73,2 prosent. 

St. Olavs hospital konkluderte med at kravet til økt heltidsandel var innfridd og lovte å arbeide videre med problemstillingen. Deltidsstillinger skulle begrunnes og drøftes med tillitsvalgte. Hovedregelen var at alle stillinger skulle lyses ut som hele stillinger og utviklingen skulle følges tett. Hva skjedde med det?

Ledelsen øker deltidsandelen uten tydelig motstand 

Hva mener Arbeiderpartiets helseminister Jan Christian Vestre om slike tiltak? 25. februar 2025 var han på samhandlingskonferansen for helsefellesskapet i Nord-Trøndelag. Der brukte han mer heltid som et tiltak for å demme opp for mangelen på helsepersonell. Det er nemlig ikke smart å benytte seg bare av deler av en kompetanse man ser mangler. Samtidig gikk man baklengs inn i framtida i sørdelen av fylket.

At deltidsandelen nå øker, er problematisert i styret ved sykehuset. Der innrømmet administrasjonen åpent at dette var et resultat av sparing. Sensasjonen er at ingen andre enn det ene ansattvalgte styremedlemmet reagerte. Et våkent og ansvarlig styre burde bedt administrasjonen finne andre tiltak for å rette på økonomien. Slik det fremstår nå, så kan sykehuset fritt, og med styrets velsignelse, kutte kostnader ved å la enkeltansatte ta regninga gjennom redusert stilling og dermed redusert lønn.

Sykehuset velger raske kutt fremfor langsiktige løsninger

Jeg vet at våre tillitsvalgte ved St. Olavs hospital har spilt inn en rekke løsningsforslag til å kutte kostnader. En kan redusere penger brukt på innleie av eget personell og vikarer med store summer ved å lage realistiske planer for bemanningen. 

Vi har sett eksempler på at det ikke mangler tall på når bemanning og antall pasienter ikke samsvarer. Ved å legge til rette for at folk ikke blir syke av arbeidspress, kan sykehuset spare mange millioner. Problemet? Det tar litt for lang tid. Sykehuset tar seg ikke tid til å vente på at smarte grep får effekt. De valgte en kvinnefiendtlig og eldgammel løsning som gjør at de fortjener å stilles i skammekroken.