19. november markerer fagbevegelsen likelønnsdagen. Norsk Sykepleierforbund (NSF) har de siste årene deltatt i kampanjer som hevder at kvinner fra denne datoen og ut året i praksis jobber gratis. Unio kaller lønnsgapet en av våre største samfunnsutfordringer.

Men hvordan ser det ut internt hos dem som fronter kampen for likelønn?

Sykepleien har gått gjennom de siste årsberetningene fra NSF, Fagforbundet og Utdanningsforbundet.

I NSFs årsberetning for 2024, basert på tall fra 2023, var 76 prosent av de ansatte kvinner og 24 prosent menn. Forbundet hadde totalt 265 ansatte.

Lønnsstatistikken viser klare forskjeller:

• Kvinnelige NSF-ansatte hadde ved utgangen av 2024 en gjennomsnittlig årslønn som utgjorde 92,2 prosent av menns lønn.
• For ledere var forskjellen enda større: 90,7 prosent.
• For øvrige ansatte var kvinneandelen 90,6 prosent.

Få menn i nøkkelroller forklarer noe av forskjellen

NSF peker på at forskjellene skyldes få mannlige ansatte, hvorav de fleste har ledende eller særlig uavhengige stillinger.

– Vi har ledere på svært ulike områder. Øverste administrative leder var en mann, skriver generalsekretær Janka Ekrem Holstad i en e-post til Sykepleien.

– Har lønnsforskjellene endret seg siden 2024?

– Det er for tidlig å si. Vi er ikke i mål med alle interne lønnsforhandlinger og justeringer for 2025, svarer Holstad.

– Ved enhver tilsettelse gjøres det en vurdering av lønnsinnplassering sett opp mot sammenliknbare stillinger. Vi kan også rette opp urimelige lønnsforskjeller underveis i ansettelsesforholdet, svarer Holstad.

Hun legger til at NSF har et ansvar for sin egen lønnspolitikk på linje med alle andre arbeidsgivere.

– Vi har ingen problemer med å være åpne om disse tingene på virksomhetsnivå. Det er et eget punkt i årsregnskapet som det har vært diskusjon om i forbundsstyremøter, som er åpne for medlemmene, sier NSFs ferske generalsekretær.

– Tåle å ha to tanker i hodet samtidig

På spørsmål om NSF vil delta i årets kampanje for likelønnsdagen, svarer Holstad:

– Dette er noe vi markerer i Unio sammen med de andre organisasjonene der hvert år, og 2025 er ikke noe unntak.

– Hvordan møter dere kritikken om at det kan oppfattes som dobbeltmoralsk å fronte likelønnskampanjer samtidig som egne lønnstall viser kjønnsforskjeller?

– Jeg tenker det ville vært enda mer dobbeltmoralsk om vi ikke skulle kjempe for å utjevne urimelige lønnsforskjeller i samfunnet, samtidig som vi har fokuset vårt på dette internt. Vi må tåle å ha to tanker i hodet samtidig, sier hun.

Faktisk.no har faktasjekket påstanden om at kvinner «jobber gratis» fra likelønnsdagen – og kommet til at den ikke er riktig. 

– Det er en måte å illustrere at kvinner i Norge i løpet av et år gjennomsnittlig tjener under 90 prosent av det en mann gjør. Dette kunne vært forklart gjennom mange modeller, men det er en illustrasjon som er valgt, og som brukes i mange land, sier Holstad og legger til:

– Jeg tror alle forstår at man likevel mottar lønn for alle timene man jobber.

Forbundsstyret har diskutert

– Hva sier medlemmene?

– Forbundsstyret har diskutert tematikken, og vi er som sagt bevisst på vår egen lønnspolitikk og skal være oppmerksom på urimelige forskjeller, blant annet mellom kjønn.

– Men som en enkelt virksomhet vil vi ha mye mindre grupper av ulike kategorier enn det et større statistisk utvalg har. Det betyr ikke at vi fritar oss selv for disse diskusjonene, men det er en metodesvakhet hvis mindre enkelttall skal måles mot statistikk som gjelder hele norsk arbeidsliv, legger Holstad til.

NSF ikke alene om lønnsforskjeller

Fagforbundet viser samme mønster.

Gjennomsnittlig årslønn i 2024 var 822 216 kroner. Kvinner tjente 779 526, mens menn tjente 913 471 kroner.

Lønnsforskjellen skyldes at kvinner i stor grad jobber i kontor- og merkantile stillinger, forklarer forbundet.

Også i Utdanningsforbundet tjener menn mer.

Kvinner hadde ved utgangen av 2024 en gjennomsnittlig årslønn som utgjorde 90,8 prosent av menns. Det er en økning på 0,2 prosentpoeng fra 2023, står det i årsberetningen.

I sekretariatet utgjorde kvinners lønn 93,1 prosent av menns, mens andelen var 88,2 prosent i fylkeslagene.

Når lønn sammenliknes innenfor samme stillingskategorier, er forskjellene mindre. Hovedforklaringen er at kvinner dominerer de lavest lønte stillingene, forklarer forbundet.