Jeg husker godt min første dag på sykepleierstudiet. Jeg møtte opp utenfor campus sammen med mine medstudenter, og det var klynger med folk som snakket sammen og prøvde å finne sin plass. Når jeg så meg rundt, begynte jeg å tenke – hvor mange gutter er det egentlig her?

Jeg talte kun tre gutter, inkludert meg selv. Resten var jenter. Likevel var jeg ikke veldig overrasket over hvor få gutter vi var i kullet. Jeg har tidligere jobbet i helsevesenet og visste at kjønnsfordelingen var skjev, men å se det så tydelig under studiestart var likevel svært urovekkende. Hvorfor er det sånn at så få menn velger å utdanne seg som sykepleier?

Jeg valgte sykepleie fordi fag og omsorg motiverer meg

Jeg valgte å studere sykepleie fordi jeg har en genuin interesse for faget. Å jobbe med mennesker som trenger faglige kompetanse og genuin omsorg når livet butter imot. For meg handler sykepleie om faglig kompetanse. Det å evne å stå i vanskelige situasjoner der man samarbeider i ett team med ett ansvar ovenfor pasienten.

Som mann i helsevesenet møter jeg mange fordommer. Mange spør om jeg skal bli lege. Andre lurer på hvorfor jeg ønsker å bli sykepleier, rett og slett fordi jeg er mann. Tradisjonelt har det vært en oppfatning at omsorg og pleie er forbeholdt kvinner, mens menn forventes å jobbe med mer tradisjonelt maskuline yrker som snekker, elektriker og liknende. Hvorfor skal man fortsette å tenke sånn i 2026?

Menn i sykepleien kan styrke pasientmøtet og mangfoldet

Gjennom min tidligere arbeidserfaring i helsesektoren, før jeg begynte på sykepleierstudiet, erfarte jeg at det å være mann i yrket kan ha betydning. Spesielt opplevde jeg at enkelte eldre menn syntes det var lettere å snakke om sårbarhet med en annen mann, eller at de rett og slett hadde behov for en mannlig hånd å holde i. Samtidig er det viktig å understreke at det ikke betyr at kvinnelige sykepleiere ikke gjør en fantastisk jobb. Det gjør de hver eneste dag. Poenget mitt er heller at mangfold i helsevesenet kan bidra til å styrke kvaliteten på tjenestene.

Sykepleie er et yrke som krever sitt, både mentalt og fysisk. Det kan være lange vakter med mange oppgaver der det kan stå om liv eller død og beslutninger som hviler på deg og ditt teams skuldre. Man jobber i team som består av leger, helsefagarbeidere og annet helsepersonell. Vi er avhengige av ulike perspektiver, ulike personligheter og erfaringer. Vi trenger mangfold i yrket, vi trenger at våre pasienter som består av kvinner og menn, unge og gamle, får møte et helsevesen som har muligheten til å møte pasientene på deres behov.

Helsevesenet trenger flere menn når behovet øker

Vi står overfor en fremtid med økende behov for helsepersonell. Befolkningen blir eldre, og presset på helsevesenet vokser. Da har vi ikke råd til at halve befolkningen i praksis velger bort sykepleie på grunn av utdaterte kjønnsroller.

Noen menn vegrer seg for å ta en helseutdanning – kanskje fordi de er redde for å skille seg ut. Det har jeg forståelse for. Det kan føles uvant å være i mindretall. Sannheten er at jeg som mann er blitt tatt veldig godt imot, både av medstudenter og kolleger. Jeg har møtt mange flinke og engasjerte medstudenter og forelesere som virkelig brenner for faget og ønsker at vi skal bli best mulig rustet som fremtidige sykepleiere. Jeg har aldri angret på valget mitt.

Jeg oppfordrer flere gutter til å velge sykepleie

Så til dere gutter som vurderer hva dere skal studere: Tenk selv! Ikke la andres meninger eller gamle kjønnsstereotyper bestemme hva du kan bli. Hvis du liker å jobbe med mennesker, vil ha en utdanning med masse muligheter og drømmer om en meningsfull og utfordrende jobb, så bør du virkelig vurdere sykepleie. Det er et yrke med utrolig mange veier å gå – på sykehus, i kommunehelsetjenesten, innen psykisk helse, akuttmedisin, ledelse, forskning og videreutdanning.

Om jeg skal bruke ett ord for å beskrive det å være sykepleierstudent, velger jeg ordet «stolt». Ikke fordi jeg er gutt, men som gutt. Omsorg er ikke et kjønnstrekk. Det er en menneskelig egenskap, og helsevesenet trenger flere menn som tør å vise nettopp det.

En versjon av dette innlegget ble først publisert i Rana Blad.