Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland publiserte en kronikk i Khrono 6. november hvor hun slo hun fast at «det viktigste for å møte sykepleiermangelen er at det faktisk utdannes nok sykepleiere».

Vi er enige. Norge trenger flere sykepleiere. Regjeringen foreslår derfor å øke kapasiteten i sykepleierutdanningene med 155 nye studieplasser. Intensjonen er riktig.

Men statsråden svarer på spørsmålet om hvem som kommer inn i utdanningen, ikke på hvorfor så mange faller fra underveis. Det er her den største lekkasjen ligger.

Utdanningen mister mange studenter

Sykepleierutdanningen har et av de høyeste frafallene blant profesjonsutdanningene i Norge, og analyser viser at en betydelig andel sykepleiere ikke jobber i helsetjenesten etter noen få år. Tall publisert i Sykepleien viser at mellom 15 og 20 prosent av sykepleierstudentene faller fra underveis.

Det utgjør tusenvis av studenter de siste ti årene. Det betyr at vi ikke bare mangler sykepleiere. Vi klarer heller ikke å beholde dem vi faktisk utdanner.

Og mye av forklaringen ligger i praksisfeltet.

I praksisperiodene møter sykepleierstudenter en belastning få andre utdanninger stiller krav om. De går fulltid i turnus, ofte i krevende avdelinger, og får samtidig ingen lønn. Likevel forventes det at de har råd til husleie, mat og transport. Derfor jobber mange i tillegg. 

Resultatet kan bli arbeidsuker som nærmer seg 70–80 timer. Praksis mandag til fredag, kveldsvakt fredag og 13-timersvakter lørdag og søndag. Bare helgejobben er betalt.

Studentene møter utmattet på vakt

Når studenter møter utslitt søndag og skal ta vare på pasienter og dele ut medisiner, er det grunn til å stille spørsmål ved om dette er forsvarlig – både for læring, arbeidshelse og pasientsikkerhet.

«En uke i praksis hadde jeg dagvakter hele uken og gikk rett på vakt i helgen. Søndag ettermiddag sto jeg og delte ut medisiner etter tolv timer stående dagen før. Jeg var så sliten at jeg merket jeg ble ufokusert. Det føltes rett og slett utrygt. Vi blir målt på læringsutbytte, men får ikke forutsetninger til å yte vårt beste. Det er ironisk at vi lærer om pasientsikkerhet samtidig som vi er på bristepunktet.»

Dette er ikke en enkelt historie. Sykepleien viser samtidig at sykepleiermangelen flere steder blir redusert når arbeidsvilkår og oppfølging styrkes. Det viser at tiltak virker, men bare hvis sykepleiere faktisk orker å bli i yrket. Underbemanning i avdelingene fører også til mindre tid til veiledning og læring. 

Flere studenter forteller at de føler dårlig samvittighet for å be om hjelp, fordi avdelingen allerede er presset.

Myndighetene lover å se på tiltak

På Solstrandkonferansen stilte vi spørsmål om dette til statsråden. Vårt inntrykk er at denne problemstillingen ikke har vært løftet særlig tydelig nasjonalt. Samtidig opplevde vi en vilje til å lytte og et signal om at dette er et område myndighetene ønsker å se nærmere på. Det er positivt.

Hvis studenter får muligheten til å redusere helge- eller kveldsarbeid i praksisukene, vil de møte mer uthvilt på avdeling. Det gir bedre læring og bedre pasientsikkerhet. Samtidig må kvalitet og bemanning i praksisfeltet styrkes, slik at studenter faktisk får veiledning og oppgaver på nivå med læringsutbyttene.

Hvis Norge ønsker flere sykepleiere, må vi sørge for at studentene orker å fullføre, og at nyutdannede orker å bli. I dag er det ikke mangel på søkere. Det er mangel på tiltak som gjør at fremtidens sykepleiere ikke brenner ut før de er ferdige.

Innlegget ble først publisert i Khrono.