Vi utdanner sykepleiere, men vi brenner dem ut før de er ferdige
Når studenter møter utslitt på vakt og skal ta vare på pasienter og dele ut medisiner, er det grunn til å stille spørsmål ved om dette er forsvarlig – både for læring, arbeidshelse og pasientsikkerhet.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland publiserte en kronikk i Khrono 6. november hvor hun slo hun fast at «det viktigste for å møte sykepleiermangelen er at det faktisk utdannes nok sykepleiere».
Vi er enige. Norge trenger flere sykepleiere. Regjeringen foreslår derfor å øke kapasiteten i sykepleierutdanningene med 155 nye studieplasser. Intensjonen er riktig.
Men statsråden svarer på spørsmålet om hvem som kommer inn i utdanningen, ikke på hvorfor så mange faller fra underveis. Det er her den største lekkasjen ligger.
Utdanningen mister mange studenter
Sykepleierutdanningen har et av de høyeste frafallene blant profesjonsutdanningene i Norge, og analyser viser at en betydelig andel sykepleiere ikke jobber i helsetjenesten etter noen få år. Tall publisert i Sykepleien viser at mellom 15 og 20 prosent av sykepleierstudentene faller fra underveis.
Det utgjør tusenvis av studenter de siste ti årene. Det betyr at vi ikke bare mangler sykepleiere. Vi klarer heller ikke å beholde dem vi faktisk utdanner.
Og mye av forklaringen ligger i praksisfeltet.
I praksisperiodene møter sykepleierstudenter en belastning få andre utdanninger stiller krav om. De går fulltid i turnus, ofte i krevende avdelinger, og får samtidig ingen lønn. Likevel forventes det at de har råd til husleie, mat og transport. Derfor jobber mange i tillegg.
Resultatet kan bli arbeidsuker som nærmer seg 70–80 timer. Praksis mandag til fredag, kveldsvakt fredag og 13-timersvakter lørdag og søndag. Bare helgejobben er betalt.
Studentene møter utmattet på vakt
Når studenter møter utslitt søndag og skal ta vare på pasienter og dele ut medisiner, er det grunn til å stille spørsmål ved om dette er forsvarlig – både for læring, arbeidshelse og pasientsikkerhet.
«En uke i praksis hadde jeg dagvakter hele uken og gikk rett på vakt i helgen. Søndag ettermiddag sto jeg og delte ut medisiner etter tolv timer stående dagen før. Jeg var så sliten at jeg merket jeg ble ufokusert. Det føltes rett og slett utrygt. Vi blir målt på læringsutbytte, men får ikke forutsetninger til å yte vårt beste. Det er ironisk at vi lærer om pasientsikkerhet samtidig som vi er på bristepunktet.»
Dette er ikke en enkelt historie. Sykepleien viser samtidig at sykepleiermangelen flere steder blir redusert når arbeidsvilkår og oppfølging styrkes. Det viser at tiltak virker, men bare hvis sykepleiere faktisk orker å bli i yrket. Underbemanning i avdelingene fører også til mindre tid til veiledning og læring.
Flere studenter forteller at de føler dårlig samvittighet for å be om hjelp, fordi avdelingen allerede er presset.
Myndighetene lover å se på tiltak
På Solstrandkonferansen stilte vi spørsmål om dette til statsråden. Vårt inntrykk er at denne problemstillingen ikke har vært løftet særlig tydelig nasjonalt. Samtidig opplevde vi en vilje til å lytte og et signal om at dette er et område myndighetene ønsker å se nærmere på. Det er positivt.
Hvis studenter får muligheten til å redusere helge- eller kveldsarbeid i praksisukene, vil de møte mer uthvilt på avdeling. Det gir bedre læring og bedre pasientsikkerhet. Samtidig må kvalitet og bemanning i praksisfeltet styrkes, slik at studenter faktisk får veiledning og oppgaver på nivå med læringsutbyttene.
Hvis Norge ønsker flere sykepleiere, må vi sørge for at studentene orker å fullføre, og at nyutdannede orker å bli. I dag er det ikke mangel på søkere. Det er mangel på tiltak som gjør at fremtidens sykepleiere ikke brenner ut før de er ferdige.
Innlegget ble først publisert i Khrono.
6 Kommentarer
Anonym
,Kjenner også at høyskolen også møtes studenter med en holdning om at studenter klager uten grunn og blir snakket til som småbarn. Høyskolen ignorer våre argumenter og begrunner avgjørelser med at «det er slik det er å studere» og truer med stryk dersom man ikke har en motiverende innstilling hver dag i praksis. Det å måtte gå hjem på gråten etter hver vakt og lite penger på konto er utrolig utmattende for å si det mildt.
Elin
,Helt enig med "anonyms" uttalelse. Ser det heletiden
Akram
,Helt enig med deg.
Anonym
,Helt enig. Får beskjed om at det er jo bare å ikke jobbe? Fint vis man har muligheten til å bare ta fri fra alt av jobb i praksisperiodene. For studenter med barn, boliglån, eller de som studerer i de større byene blir det vanskelig.
Og dette med at man skal være konstant motivert/interessert? Det blir for dumt, uansett hvor glad man er i yrket eller hvor godt man passer som sykepleier, så er det ting som er forferdelig kjedelig og lite interessant. (Kjedelig arbeid skal også utføres perfekt etter beste evne, men tungt å måtte late som det er døds spennende å fylle på varer på diverse lager.)
Akram
,Som tredjeårs sykepleierstudent i hjemmesykepleien opplever jeg en praksisperiode som ikke tilfredsstiller kravene til veiledning og faglig vurdering som ligger i sykepleierutdanningen. Praksis skal være en læringssituasjon hvor studenten får kontinuerlig og faglig forsvarlig oppfølging av kvalifisert praksisveileder, og studenten skal motta veiledning og regelmessig tilbakemelding gjennom hele perioden. I mange faglige retningslinjer understrekes det at praksisveiledere skal ha tilstrekkelig klinisk erfaring og veiledningskompetanse, samt være forberedt på målsamtale og evaluering med studenten. Dette er for å sikre at læringsutbyttene kan vurderes på et faglig forsvarlig grunnlag.
I min praksisperiode på nesten fem uker har jeg hatt veiledning fra en praksisveileder kun de tre siste dagene – og dette uten at veilederen har vært involvert i min praksis tidligere, noe som gjør det faglig ubegripelig å nekte vurdering av praksisbedømmelsen. For at en veileder skal kunne vurdere om læringsmål er oppnådd og om praksis er bestått, må den ha hatt tilstrekkelig kontakt og observasjon av studentens ferdigheter over tid. Dette er en forutsetning i de lokale og nasjonale kravene til praksisstudier.
Som student har jeg samtidig forpliktet meg til kravene i utdanningen og organisert mitt liv med jobb og omsorg for barn for å gjennomføre denne praksisen. Når jeg opplever manglende oppfølging og sågar en vurdering som ikke er faglig forankret, skaper dette både faglig og psykisk belastning – og det utfordrer både læringskvalitet og pasientsikkerhet, slik praksisstudiene formelt skal bidra til å utvikle.
Jeg vil derfor understreke at studenten har krav på god veiledning, at vurdering skal baseres på dokumentert deltakelse og oppnåelse av læringsmål, og at praksisveileder må ha vært involvert i studentens kliniske arbeid for å kunne foreta en faglig forsvarlig vurdering. Manglende oppfølging og vurdering uten reell observasjon virker å være i strid med både utdanningsinstitusjonens egne retningslinjer og de faglige forventningene til klinisk praksis i sykepleierutdanningen
Hanne
,Alle sykepleiestudenter bør få lønn nå Dei er i praksis. Dei gjør en fantastisk jobb, vi må ta vare på dei.