«Jeg ble meg selv igjen.» Ordene kommer ofte fra kvinner som etter måneder eller år med søvnproblemer, hjernetåke, nedstemthet eller konsentrasjonsvansker endelig fikk hjelp i overgangsalderen. 

Mange trodde de visste hva som ventet, men oppdaget at plager som rammer hode, energi og selvfølelse, kan være vel så krevende som hetetoktene. Jeg var selv blant dem som ikke forsto hvor mye hormonendringer kunne påvirke både kroppen og hodet.

Fastlegene fanger sjelden opp overgangsplager i tide

Overgangsalderen er en av de største helsemessige endringene kvinner opplever, men behandles fortsatt som et individuelt prosjekt kvinner forventes å mestre alene. Kvinner leter etter forklaringer på symptomer som preger hverdagen, mens helsetjenesten ikke alltid har kompetansen eller systemene som sikrer god og lik behandling. 

En norsk studie understreker dette: Blant 625 kvinner som hadde vært i kontakt med fastlegekontorer i Sørøst-Norge, oppga bare rundt 10 prosent at fastlegen tok opp overgangsalder uoppfordret. 86 prosent av dem som hadde fått en slik samtale, opplevde den som nyttig.

Sykepleiere blir presset i en allerede krevende arbeidshverdag

En stor andel av landets sykepleiere er i alderen der overgangsplager er vanlige. Mange går på jobb med symptomer som påvirker søvn, konsentrasjon, temperaturregulering og psykisk helse, samtidig som de står i et arbeidspress som bare øker. 

En dansk studie viser at to av tre kvinner opplever negativ påvirkning på arbeidshverdagen i overgangsalderen. For en sektor som allerede mangler arbeidskraft, burde dette være et alvorlig varsko.

Hjelpen finnes, men ikke for alle

Når vi vet at kvinner lever flere år i uhelse enn menn, og at overgangsalderen ofte treffer midt i yrkeslivet, burde oppfølgingen vært langt mer systematisk. I stedet varierer tilbudet, behandlingen kan være kostbar, og mange møtes med usikkerhet eller bagatellisering. 

Hormonbehandling har dokumentert effekt for mange, men altfor få får en reell vurdering. En trygg og tydelig diagnostikk, mer kunnskap i utdanningsløpene og bedre kompetanse i tjenesten er nødvendig for å sikre likebehandling.

Arbeidslivet taper, og det taper stort

Arbeidsgivere spiller en nøkkelrolle. Erfaringer fra systematisk arbeid i Nordea og Bergen kommune viser at åpenhet og livsfaseperspektiv gir høyere nærvær og mer fleksible arbeidsmiljøer. 

Vi kan ikke akseptere at kvinner må velge mellom helse og jobb. Særlig ikke i helsesektoren, hvor flertallet av ansatte er kvinner, og hvor vi, om noen, burde forstå at livet må ses i sammenheng.

Myndighetene etterlater kvinnehelsen uten nødvendig systematikk

Kvinnehelseutvalget var tydelig: Manglende systematikk og samordning rammer kvinner. Et flertall i Stortinget har bedt regjeringen sikre et kjønnsperspektiv i beslutningsgrunnlaget på helsefeltet. Det krever kulturendring, ledelse og konkrete systemer, ikke bare strategier med gode intensjoner.

Derfor må helsetjenesten raskere gjenkjenne overgangsplager, tilby behandling som er tilgjengelig også økonomisk, styrke utdanningene og samle kunnskap i den nasjonale portalen for kvinner, helsepersonell og arbeidsgivere. Dette er ikke særtiltak. Det er nødvendig helseinfrastruktur.

Overgangsalderen må tas på alvor

Overgangsalderen skal ikke sykeliggjøres, men den må synliggjøres. Kvinner skal ikke stå alene, og sykepleiere skal ikke bli syke av et system som ikke ser dem. Å løfte overgangsalderen handler om helse, arbeidsliv og likestilling. God samfunnsøkonomi er det også.