Sykmelding og forskrivning av hormoner krever medisinsk helhetsvurdering

Vi deler leder i Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjelderups engasjement for kvinnehelse og lavere sykefravær. Det er viktig både i svangerskap og overgangsalder. Vi tror likevel ikke hennes forslag om sykmeldings- og forskrivningsrett for jordmødre er veien å gå.

Sykmelding krever bred medisinsk vurdering 

Kvinner bidrar med viktig kompetanse, erfaring og ressurser i arbeidslivet, og vi vet at kvinner opplever faser i livet der de faller utenfor arbeid i større grad enn menn. Både i forbindelse med svangerskap og overgangsalder kan det være potensial for at tilrettelegging kan gi mindre sykefravær. Schjelderup viser til to gode prosjekter der involvering av jordmor har gitt kraftig reduksjon i sykefraværet hos gravide. Gevinsten er knyttet til veiledning og tilrettelegging. Vi tenker ikke det ville påvirket tallene om jordmor hadde hatt sykmeldingsrett i slike prosjekter.

Tilrettelegging på arbeidsplassen er en del av helheten. Som leger vet vi at ikke alle arbeidsplasser kan bidra til dette. Vi vet også at det er viktig å prøve å holde kvinnen i jobb, både fordi hun ønsker det selv og fordi yrkesdeltakelse er viktig for god helse. I tillegg vet vi at med rett behandling er det ikke sikkert hun trenger å bli sykmeldt. 

Sykmelding krever bred medisinsk vurdering, inkludert kjennskap til kronisk sykdom, helhetlig medisinsk oppfølging og dialog med Nav og arbeidsgiver. Dette ansvaret ligger hos fastlegen. Vi oppfordrer kvinner som opplever symptomer som preger livskvalitet eller funksjonsevne, til å kontakte legen sin for vurdering.

Jordmødre gjør en viktig jobb i svangerskapsomsorgen. De bidrar med trygghet, støtte og veiledning. Ved sykdom bør lege koples på. Å dele ansvar for sykmelding og behandling skaper fragmentert oppfølging, og vi tviler på det gir lavere sykefravær. Vi er helt enig i at det er svært viktig at både jordmor og fastlege følger kvinnen gjennom svangerskapet for å bygge gode relasjoner og grunnlag for god helseoppfølging på sikt. Kvinner med svangerskapskomplikasjoner kan ha risiko for annen sykdom senere i livet og det er fastlegen som følger kvinnen videre, i tillegg til at fastlegen også blir fastlege for kvinnens barn.

Som forskriver har man ansvar for helheten 

Vi er enige med Schjelderup i at overgangsplager kan være med på å føre kvinner ut av arbeidet. Overgangsalderen er ingen sykdom, men en livsfase i alle kvinners liv. Likevel opplever noen kvinner at de føler seg syke og ikke fungerer som de pleier. Det er også slik at kvinner i denne aldersgruppen kan få andre sykdommer og plager som må utelukkes. Da kreves en helhetlig medisinsk diagnostisk vurdering for å kunne gi riktig helsehjelp.

Hormonbehandling er heller ikke en «one size fits all». I vurderingen ligger det en nytte-risiko-overveielse som handler om symptomene i det hele tatt er knyttet til overgangsalder eller eventuelt annen sykdom. Symptomene i overgangsalderen kan være sammensatte og handler om mer enn hetetokter og underliv og kan påvirke andre diagnoser hun har med seg. Før behandling forskrives vurderes eventuell risiko for kreft, hjerte- og karsykdom og andre risikofaktorer knyttet til livsstil. I tillegg ser vi på hennes helhetlige helse og eventuell annen sykdom som kan påvirkes av behandlingen som diabetes og stoffskiftesykdom, samt en tidvis utfordrende vurdering av hvilken behandling som er egnet ut ifra hennes helse og behov. Dette er en legeoppgave. Noen kvinner bør også henvises til vurdering hos gynekolog før igangsetting av behandling

Forskrivning av hormonbehandling kan derfor ikke sammenliknes med jordmødrenes rekvireringsrett på prevensjon til friske kvinner, noe som er en helt annen risikovurdering enn å vurdere hormonterapi til kvinner midt i livet. En begrenset forskrivningsrett er problematisk fordi man ved medikamentforskrivning ikke kan påta seg bare et begrenset ansvar. Som forskriver har man ansvar for helheten, det vil si at man også må ta ansvar for risikofaktorer, kontraindikasjoner, bivirkninger og interaksjoner med andre medisiner. Dette er en legeoppgave.

Vi jobber for trygg kvinnehelse

Vi ønsker, som Schjelderup, at kvinnen skal få god helseomsorg både i svangerskap og overgangsalder. Dette får vi til med økt bevissthet og kunnskap om kvinnehelse – og med samarbeid. Vi savner tanken om samarbeid mellom yrkesgruppene i oppfordringen Schjelderup har til Brenna om å slippe jordmødrene til. Der viser hun til Sverige som lar jordmødre får større del av oppfølgingen av kvinnehelse, uten å anerkjenne at Norge og Sverige har organisert sine helsetjenester helt ulikt. Den svenske befolkningen ønsker seg en «listning på fast läkare», akkurat slik vi i Norge har med fastlegeordningen. De savner kontinuitet i vurderinger og oppfølging. 

Som leger i primærhelsetjenesten og på sykehus ser vi hvor viktige jordmødrene er. De har tillit hos kvinnene, og de har nøkkelkompetanse om svangerskap, fødsel og barsel. Fødselsomsorg er kjerneoppgaven deres. Den kan ikke overtas av andre. Samtidig melder mange fødeavdelinger og helsestasjoner om jordmormangel. Da bør Jordmorforbundet NSF prioritere dette. Det er ulogisk å gi jordmødre nye oppgaver som allerede dekkes av fastleger og gynekologer.

Vi jobber for trygg kvinnehelse hver dag på fastlegekontoret, gynekologisk avdeling og i gynekologipraksisene. Vi ønsker å samarbeide med jordmødre for å gi helhetlig oppfølging av kvinner, men sykmeldingsvurderinger og behandling av plager knyttet til overgangsalder er oppgaver som tilligger fastleger og gynekologer. Vi støtter kvinner som opplever at disse fasene av livet tiden preger henne til å ta kontakt med legen sin, for råd og behandling tilpasset hennes behov.