Sosialsykepleiere kan bidra til mer effektiv ressursbruk og bedre pasientforløp

Noen pasienter sliter med vesentlig mer enn bare det medisinske under et sykehusopphold. Sosialt utsatte som følge av rus, psykiske problemer eller bostedsløshet har komplekse behov helsevesenet ofte mangler kapasitet eller kompetanse til å håndtere. 

I Danmark har man utviklet rollen som sosialsykepleier for å ivareta slike pasienter. Kan en slik funksjon også være aktuell i Norge?

Danske sosialsykepleiere har fått en sentral rolle

En ny analyse av danske erfaringer med sosialsykepleie viser hvordan sosialsykepleiere har fått en sentral rolle i arbeidet med sosialt sårbare pasienter. Ordningen, som startet som pilot i 2006 og ble utvidet nasjonalt etter 2013, omfatter i dag 60-75 sosialsykepleiere ved danske sykehus. Sosialsykepleierne fungerer som «brobyggere» mellom pasienten, helsetjenester og det øvrige hjelpeapparatet som kommunale tjenester, rusomsorg og boligtiltak. Særlig ved utskrivelse koordinerer de hjelpetiltakene til pasientene for å sikre kontinuitet i oppfølgingen.

Forskning basert på feltarbeid og intervjuer peker på at sosialsykepleiere bidrar til å løse noen av de mest krevende utfordringene knyttet til behandlingen av sosialt utsatte pasienter. Deres lidelser og ustabile livssituasjon gjør at de ofte faller utenfor standardiserte pasientforløp og risikerer å bli skrevet ut for tidlig eller ikke møter til avtalt behandling. 

Sosialsykepleierne bruker sin kombinerte kliniske og sosialt orienterte kompetanse til å forøke å hindre at dette skjer: De kan blant annet forhandle med annet helsepersonell om å fravike rutiner, sikre rask tilgang til diagnostikk samt følge pasientene tettere opp i og mellom avdelinger.

Sosionomer har tradisjonelt hatt en universell funksjon

Danmarks satsing på sosialsykepleiere må ses i sammenheng med nedbyggingen av sykehussosionomer. Fra rundt 600 på 1980-tallet er antallet sosionomer ved danske sykehus redusert til om lag 120 i 2022.

Sosionomer har tradisjonelt hatt en universell funksjon der de bistår en bredere pasientgruppe med sosialfaglige behov, for eksempel kreftpasienter som trenger økonomisk rådgivning, eldre med behov for koordinering av tjenester etter utskrivelse, eller pasienter med kroniske sykdommer som trenger hjelp til å finne vei i velferdssystemet. Sosialsykepleiere har en mer målrettet tilnærming rettet spesifikt mot de mest utsatte pasientene som ofte har rusrelaterte og psykiske utfordringer.

I Norge har vi beholdt flere sykehussosionomer med om lag 400 ansatte i sykehus. Disse bistår bredt med velferdsordninger, koordinerer mot Nav og kommuner, noen ganger arbeidsgiver og støtter ved psykososiale utfordringer. Likevel er ressursene begrenset, og sykepleiere må ofte håndtere oppgaver utenfor deres kjernekompetanse, som å ordne tiltak etter utskrivelse eller hjelpe med søknader. 

En prøveordning kan gi verdifull kunnskap

Behovet for å ivareta sosialt utsatte pasienters helse er tydelig også i Norge. Én løsning er å styrke sosionomtjenesten ved å ansette flere. Samtidig kan sosialsykepleiere være et verdifullt supplement. Sosialsykepleiere og sosionomer kan utfylle hverandre: sosionomer med sin velferdssystemkompetanse og sykepleiere med klinisk innsikt. Sammen vil de kunne sikre helhetlig behandling.

Et mulig motargument er at det i Norge allerede er stor mangel på sykepleiere og at det å utvikle en ny spesialitet innen et felt som delvis dekkes av sosionomer, kan reise spørsmål om ressursbruk og bærekraft. Samtidig finnes det allerede flere videreutdanningstilbud innen rus, psykisk helse og avhengighet som sikrer koordinerte og sammensatte tjenester for utsatte pasienter.

Erfaringene fra Danmark tyder imidlertid på at sosialsykepleiere kan bidra til mer effektiv ressursbruk og bedre pasientforløp. Derfor kan en prøveordning i Norge gi verdifull kunnskap om hvorvidt dette er en vei å gå.