– Språkrådet vil ikke advare mot å bruke ordet dement

Ordet «dement» setter fort sykepleiersinn i kok. I hvert fall etter Sykepleiens kommentarfelt å dømme.

Mange, men ikke alle, likte det legen Tor Atle Rosness nylig skrev i et debattinnlegg på Sykepleien.no.

«Når vi kaller noen ‘dement’, risikerer vi å redusere dem til en sykdom og overse deres menneskelige verdi», skrev Rosness.

Men Sykepleiens reportere vet også at mange sykepleiere og pårørende bruker adjektivet uten at de kan mistenkes for å ha dårlige holdninger. 

– Kan ikke operere med et sånt skille

Hva sier Språkrådet om dette?

– Er det så mye verre å si dement enn demens?

– Vi mener at det ikke er noe i norsk grammatikk som gjør at man kan operere med et sånt skille. At det skal bety noe annet om man bruker adjektiv enn substantiv, sier Daniel Ims.

Han er avdelingsdirektør i Språkrådet.

Språkrådet arbeider for å styrke det norske språket og språkmangfoldet i landet. De gir råd om språk og språkbruk. 

– Man kan bruke begge deler

Daniel Ims kaller det par når et ord kan brukes både som adjektiv og substantiv.

– Man kan være ditt og datt og ha ditt og datt.

Han utdyper:

– Jeg kan ha rødt hår eller være rødhåret. Man kan bruke begge deler. Det vanligste er å si «ha rødt hår». Hårfarge er en relativt permanent egenskap man har.

Han fortsetter:

– Man kan si «å være forkjølet» og «ha en forkjølelse». Som oftest sier man «være forkjølet». For de fleste er det en lite permanent tilstand, heldigvis.

– Det stemmer altså ikke at å være uttrykker noe mer varig, som det av og til blir hevdet. Det er heller sånn at har man par, altså subjektiv og adjektiv som uttrykker det samme, så snakker man heller om hva som er vanligst i paret. 

Ims konkluderer:

– Vi advarer mot å etablere for mange sånne skiller. Det oppfatter vi at en del gjør.

Et behov for å pakke det inn

Daniel Ims presiserer:

– Det er ikke noe i veien for å si «ha demens». Og hvis de som har demens – eller er dement – foretrekker den uttrykksmåten, så gjerne det. Men for de fleste dreier det seg om to sider av samme sak, og hva som passer best i sammenhengen eller i ordbruken ellers.

I sitt innlegg foreslår lege Tor Atle Rosness alternativer til å si «dement». Han mener det er mer respektfullt å si:

«Moren min har en demenssykdom.» Eller: «Faren min er rammet av demens.»

– Både kunstig og for mange ord, vil flere innvende. Er det enkle ordet «dement» et uttrykk for dårlige holdninger?

– Det er alltid et litt sammensatt bilde her, sier Ims.

For av og til har vi behov for å uttrykke litt avstand:

– Derfor sier vi gjerne «han har fått demens». Pakker det litt inn. Det kan man lett forstå.

– Men å gå fra den forståelsen til å påstå at mer likeframme uttrykksmåter er direkte nedsettende, advarer jeg mot å være med på, sier han.

– Mange vil prøve å ta hensyn

– Sykepleiere blir visst opplært i å unngå ordet dement?

– Når tanken er etablert om at det ene ordet er lite respektfullt eller nedsettende, så er det nok mange som arbeider med gruppa som vil prøve å ta hensyn. Naturlig nok, sier han.

– Men Språkrådet har ikke noe problem med at ordet dement brukes?

– Nei, Språkrådet vil ikke advare mot å bruke ordet dement, sier avdelingsdirektør Daniel Ims.

Helene Uri: Har ikke noe personlig å innvende

Helene Uri er språkviter og forfatter.

– Hva syns du om å bruke ordet dement?

– Jeg har ikke noe personlig å innvende mot adjektivet, sier hun til Sykepleien.

Hun har lest debattinnlegget til legen Tor Atle Rosness.

– Det er en debatt jeg kjenner til. Jeg har ikke så sterke meninger som han, men jeg skjønner poenget. Jeg kjenner flere leger som mener det samme.

Uri sier hun delvis støtter Rosness:

– Jeg mener det er bedre å si har demens enn er dement, slik at pasienten ikke blir sykdommen sin.

– Men det er vel ingen som mener at en person bare er sykdommen sin? 

– Nei, er man gravid – for å ta et annet adjektiv – er det ikke sånn at du slutter å være trønder eller sykepleier for det. Det er litt av det samme argumentet som gjelder dette temaet. 

Uri fortsetter:

– Man forsvinner ikke helt som person. Men klart at en pasient med demens er fryktelig sårbar.

– Måten å si det på teller mest

Helene Uri påpeker at ordet dement har gått inn i folks vanlige ordforråd.

– Man bruker det hverdagslig. Språket utvikler seg. Når ektefellen din glemmer å sette på potetvannet, kan du si: «Nå er du blitt helt dement», og på den måten er «har demens» mer presist, mer som en diagnose, enn et sjargongpreget hverdagslig språk, syns Uri. 

– Har du dårlige holdninger hvis du sier dement?

– Nei, nei. Det er alltid kommunikasjonen som gjelder, måten å si det på, som teller mest. 

«Dement er et ord som fratar den syke verdighet», skriver legen i debattinnlegget.

– Det er veldig sterke ord, som nok er satt på spissen. Det er ulike meninger om hva som ligger bak bruken av adjektiv og substantiv, sier Uri.

– «Demente pasienter» kan brukes i noen tilfeller

– Hva med å snakke om gruppen «demente pasienter»? Kort og enkelt? Eller?

– Jeg har ikke så sterke meninger om at dette bør unngås. Dette er noe som kan brukes i noen tilfeller. Men jeg ville vært forsiktig med det.

Uri tror det blir mindre og mindre akseptert å snakke om demente.

– Vil du forby det?

– Nei, jeg har lite tro på forbud. Men jeg har tro på debatter og diskusjoner og å lytte til hverandre. Finne ut hva som er synspunktene i de to leirene.

– Er det bedre å si demenssyk enn dement, syns du?

– Det vet jeg ikke, sier Helene Uri.